Meninger
Debattinnlegg
Tragedien i Sudan er et arr på verdens samvittighet.
Utviklingsminister
I dag, 15. april, har krigen i Sudan vart i tre år.
Krigen har ført til verdens verste humanitære katastrofe, med lidelser som er så grove og omfattende at det er vanskelig å forestille seg.
Over 33 millioner mennesker har akutt behov for nødhjelp.
Hungersnøden herjer, og mer enn tre ganger Norges befolkning er fordrevet fra hjemmene sine.
De har gjennomgått utenkelige traumer, og de fleste har fortsatt ikke fått den hjelpen de trenger.
Likevel kommer Sudan i skyggen av andre kriser og får ikke nok oppmerksomhet.
Besøkte grensen
Jeg har selv sett konsekvensene av denne krigen.
I fjor besøkte jeg grensen mellom Tsjad og Sudan, der over en million mennesker på flukt har krysset, nesten alle kvinner og barn.
I møte med en kvinne ble jeg fortalt skrekkelige ting om flukten hennes, der hun var blitt voldtatt på veien.
For noen uker siden var jeg i byen Renk, på grensen mellom Sudan og Sør-Sudan.
Der møtte jeg en kvinne som hadde flyktet over grensa noen dager tidligere, akkurat i tide til å føde en liten sønn i en flyktningeleir i Sør-Sudan.
Krig er forakt for liv, skrev Nordal Grieg.
Få steder er det så tydelig illustrert som i Sudan, der krigens brutalitet har vært ekstrem og uavbrutt.
Til tross for høy risiko har hjelpeorganisasjoner, grasrotaktivister og uavhengige eksperter dokumentert systematiske angrep på sivilbefolkningen i stor skala.
Afrikanske folkegrupper, som masalit-folket og zaghawaer har blitt truet, fordrevet, voldtatt og drept.
Les også: Massakrene i Sudan: Bytter gull mot våpen
Utsulting og seksuell vold er brukt som krigføringsmetode. Sykehus og andre sivile mål er rammet i stort omfang.
Et spesielt grelt eksempel er angrepet på storbyen El Fasher i oktober 2025.
I løpet av noen få oktoberdager inntok Rapid Support Forces byen på en så brutal måte at likene kunne ses fra satellitter i verdensrommet.
I dagene etter kunne de samme satellittene fortelle oss at byen var tilnærmet tømt for liv.
Byen, som før var en livlig metropol med over en million innbyggere, lå som et tomt skall, et gapende sår, og et minne om et enormt kollektivt traume.
Et traume som var varslet, men som verdenssamfunnet ikke klarte å stanse.
Helt siden krigsutbruddet 15. april 2023, da alle, inkludert FN og våre egne diplomater, ble overrumplet av full krig i Khartoums gater, har konflikten vært preget av manglende respekt for internasjonal humanitær rett.
For det er regler, selv i krig.
Økt bistand
De krigførende partene har plikt til å beskytte sivilbefolkningen og sørge for at den humanitære hjelpen slipper fram.
Norge har engasjert seg aktivt både humanitært og politisk i Sudan siden konflikten brøt ut.
Som del av det internasjonale samfunnet gjør vi det kan for å sørge for at
sivilbefolkningen blir beskyttet og får livsviktig nødhjelp.
Vi har fordømt brudd på humanitærretten i Sudan, og oppfordret partene til å etterleve sine forpliktelser.
Les også: TikTok-bøddelen
Siden krigen brøt ut har Norge økt den humanitære bistanden til Sudan kraftig. Nå gir vi ytterligere 470 millioner kroner.
Samtidig holder vi tett kontakt med hjelpeorganisasjonene, FN-systemet og partene i konflikten for å sørge for at nødhjelpen kommer fram.
Det er også viktig at de grove bruddene på internasjonal humanitærrett etterforskes og får konsekvenser.
Det haster å få slutt på den blodige krigen i Sudan.
Forakten for liv må ta slutt.

1 day ago
8







English (US)