Tre felt kommer man langt med

Heller ikke at det er viktig å gjøre det raskt. Nytteverdiene er store, og der er jeg stort sett enig med ordførere og næringsforening-ledere som skriver i Fædrelandsvennen 31. mars.

Mitt spørsmål går på om firefelts vei for 110 km/t hele veien er det mest fornuftige. Det har høyere kostnader enn enklere alternativer, og det medfører nødvendigvis mer naturtap og klimagassutslipp. Kan en mindre investering enn “full pakke” komme bedre ut på nytte mot kostnader?

Analysen fra Menon kan ikke hjelpe der. Den går ut fra at det eneste som teller er full pakke, og regner kun på det. Men selv om de lander på at nytten er stor, er det ingenting der som tilsier at nytten er størst i forhold til omkostningene med det alternativet.

Menon overdriver noe på tidsgevinst når de i overskrift sier at reisetid halveres. Å gå fra 3 timer og 5 minutter til 1 time og 40 minutter (om det skulle være mulig) er ikke halvering. At det vil gå an å holde skiltet hastighet 110 hele veien må det også være lov å lure på - særlig i endene av turen. Tungtrafikk kan nok også streve mange steder.

Gevinstberegningene forutsetter dessuten at all langdistansetrafikk går på ny vei. Det er en høyst tvilsom forutsetning. Effekten av bompenger kan bli som på den nye biten vi har fått mellom Mandal og Grauthelleren.

Om alle kostnader er med, kan også være et tema. Naturtap kan for eksempel bli tatt for lite hensyn til. Det har i alle fall skjedd før.

På liknende vis går det an å spørre om 110 er riktig dimensjonerende fart. Med 100 vil de reisende bruke mindre energi, luftmotstanden går ned med 17%. De vil også bruke noe mer tid, men ikke mye over 5%. Andre anlegg (ikke minst den allerede nevnte Grauthelleren-Mandal) beviser at noe ekstra tidsbruk betyr mye mindre for folk enn det som brukes i beregninger. Og jo større lekkasjen er til gammel vei, desto mer feil er tallene Menon kommer til.

Endelig: Med de trafikkvolumene det er snakk om, til dels langt under 10000 kjøretøy per døgn for det meste av strekningen, er det absolutt ingen veinormer som sier at det trengs fire felt. Tre felt med skiftevis forbikjøringsmulighet kommer man langt med. Sverige bruker det på mange middels trafikkerte veier, og etter det jeg vet og har erfart fungerer det utmerket.

Det jeg savner, er altså en skikkelig sammenlikning av alternativer. Det er lite fornuftig å hoppe rett på full pakke. For eksempel er det godt mulig at si to tredeler av investeringen til full pakke kan gi like mye nytte fordi veien blir brukt av flere når den koster mindre. Det øker jo også nytten at det vil ta færre år før hele veien er ferdig. Samtidig vil anlegget være mer skånsomt mot både natur og klima.

Kan noen sørge for at vi får det alternativet beregnet med helst mer presisjon enn hva Menon har gjort for full pakke?