5 hours ago
5
Hver dag skjer det over 11.000 pasientreiser i Norge. Ingen har full oversikt over hvor ofte det går galt.
Publisert 09.06.2025 08:17
Tidligere i år skulle en pasient fraktes fra sykehus til et helsehus i en taxi. Pasienten var avhengig av oksygen, men fikk ikke dette med seg i bilen.
Underveis i transporten fikk pasienten hjertestans og døde.
Dette er bare ett av minst tre dødsfall som har skjedd under pasienttransport hittil i år.
Helsetilsynet er bekymret over utviklingen og håper en ny lovendring kan bedre situasjonen.
– God behandling hjelper lite hvis pasienten ikke kommer
seg trygt hjem etterpå, sier direktør Sjur Lehmann.
Frykter mørketall
Hver dag gjennomføres det over 11.000 pasientreiser i Norge.
– De aller fleste av disse reisene går etter planen, men vi peker likevel på behov for ekstra oppmerksomhet og tiltak knyttet til enkelte risikoområder, sier Lehmann.
Helsetilsynet har ikke en fullstendig oversikt over hvor ofte det skjer feil i forbindelse med pasienttransport.
– Det er grunn til å tro at det finnes mørketall, fordi
uønskede hendelser ved pasienttransport ikke alltid fanges opp i
virksomhetenes avvikssystemer, sier Lehmann.
De kjenner til minst to andre saker i år der pasienten til slutt døde.
Den ene saken dreier seg om en pasient som skulle hentes av taxi for å bli undersøkt på legevakten. Pasienten ble aldri hentet og ble senere funnet død hjemme.
I den andre saken ble en pasient med dårlig allmenntilstand sendt med en helsebuss fra ett sykehus til et annet. Da bussen kom fram, var pasienten bevisstløs og døde kort tid etter.
– Dette er alvorlige hendelser, sier Lehman.
– Helt forferdelig
Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for pasientreiser i Norge.
– Det er helt forferdelig med unødvendige dødsfall som skjer på grunn av systemsvikt, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng.
For å redusere risikoen for feil mener Bekeng det er viktig at de som organiserer reisen har fått nødvendig informasjon om pasientens behov.
I mars ble derfor pasientreiseforskriften endret for å tydeliggjøre at pasientens behandler har en plikt til å vurdere behovet for særskilt tilpassing.
– Dette er tiltak vi har gjort for å forebygge feil, og det var viktig for regjeringen å få det på plass, sier Bekeng.
Han håper også at forslaget om en ny meldeordning for alvorlige hendelser i helsevesenet kan bidra til læring og forebygging.
Disse risikoområdene peker seg ut
- Kommunikasjon gjennom mange ledd øker risikoen for misforståelser og for at viktige opplysninger glipper.
- Transporten bestilles gjerne noe tid i forveien, og endringer i pasientens tilstand fanges ikke alltid opp før avreisen.
- Det kan fremstå uklart hvem som har ansvaret for å vurdere pasientens behov for oppfølging og tilrettelagt transport.
- Avvikssystemet fanger ikke opp uønskede hendelser. Det er derfor en risiko for at uønskede hendelser ved transport går under radaren for ledelsen.
Kilde: Helsetilsynet
Vil ha tiltak
Helsetilsynet mener pasienttransport har blitt en blindsone i pasientforløpet, fordi det kan være uklart hvem som har ansvaret.
Pasienttransport involverer ofte flere parter. Dette kan for eksempel være sykehuset pasienter reiser fra, taxiselskapet som kjører pasienten og sykehjemmet pasienten kommer til.
I den nye forskriften har man derfor tydeliggjort hvem som har ansvaret for pasienttransport.
– Når det er flere involverte, kan det bli utydelig hvem som i praksis skal ta ansvar for å vurdere pasientens behov for tilrettelagt transport, sier Lehman.
Helsetilsynet mener det er flere risikoområder som bør tas tak i.
– Helsetjenesten må identifisere mulige svakheter hos seg, og sette inn de tiltakene som trengs for at transporten skal være trygg for pasientene, sier Lehman.
English (US)