Trenger Norge kjernekraft nå?

DEBATT: I starten av 2026 er det mye bra i det norske kraftsystemet. Leveringspåliteligheten er på 99,9 prosent, og kraftprisene er blant de laveste i Europa. I 2025 var kraftproduksjonen rekordhøy, rundt 160 TWh. Det norske kraftoverskuddet satte også rekord, over 20 TWh.

Det er ikke et problem for oss om andre land bygger ut ny kraft, enten det er kjernekraft eller havvind. Tvert imot, skriver NVE-sjef Kjetil Lund (bildet). Foto: Herman Dreyer / NVE

Men en god tilstand i dag er ingen garanti for suksess i framtiden. Verden er i endring, og tidene er usikre. Det er flere temaer vi bør være oppmerksomme på i det nye året.

Vi har tenkt sikkerhet i kraftforsyningen i mange år, og nylig har vi skjerpet flere krav. Men tidene er skumle nå, og vi bør nok vurdere enda strengere krav, inkludert til fysisk sikring av anlegg. Men høyere sikkerhet koster, og det blir en politisk avveiing hvor høy forsikringspremie vi som samfunn skal betale. Et tema å snakke om i 2026.

Fallende kraftoverskudd?

Mange har spådd at kraftoverskuddet vil forsvinne de neste årene fordi forbruket øker sterkt. I NVE har vi hatt lavere anslag for forbruksveksten enn andre fagmiljøer. Men ingen vet sikkert hvordan forbruket vil utvikle seg framover. En joker blir omfanget av nye datasentre. Dette vil nok bli diskutert i 2026 også.

Husk at diskusjonen om kraftoverskudd handler ikke om vi har kraft tilgjengelig i Norge, men om kraftpris og vår avhengighet av utlandet. Norge kan importere kraft i år med kraftunderskudd. Men da må vi betale mer for kraften, og vi blir mer avhengige av utviklingen i landene rundt oss. I disse usikre tider er det sterke argumenter for ikke å havne i en slik situasjon i normalår.

Blir det bygget ut nok ny kraft?

De siste årene har det blitt bygget ut lite ny kraft, etter en rekordhøy utbygging forrige tiår. Det blir av og til hevdet at vårt markedsbaserte kraftsystem er dårlig egnet for å gi investeringer i ny kraft. Lite tyder på at det stemmer. Den lave utbyggingen de siste årene skyldes i stor grad politikk.

Energipolitikk virker, men har lang ledetid. Den lave utbyggingen av ny kraft i dag skyldes beslutninger tatt flere år tilbake, som å stoppe all vindkraftutbygging og å innføre kommunal vetorett. Uklare rammevilkår en periode gjorde at også mange vannkraftprosjekter ble holdt tilbake.

Nå er det i endring. Bare det siste drøye året har vi i NVE fått inn flere og større søknader om oppgradering av vannkraft enn vi samlet fikk inn de foregående tiårene. I tillegg har vi fått inn en rekke søknader om vindkraft og solkraft. Alt er basert på kommersielle vurderinger. Alle prosjektene blir nok ikke bygget ut, men vi står nå trolig framfor et nytt kapittel i norsk kraftutbygging.

Det er bra. Vi trenger å bygge ut mer kraft og mer nett. Men utbygging av kraft og nett har skapt engasjement og debatt i Norge gjennom 100 år. Det er ingen grunn til å tro at det går over i 2026.

Omfanget av subsidier

Et tema vi bør være oppmerksomme på, er omfanget av subsidier i kraftsystemet. Det er alltid fristende å dempe virkningen av ubalanser med nye støtteordninger. Men støtteordninger skaper gjerne behov for nye støtteordninger. Eksempler på dette er støtteordningen for fjernvarme, som nylig ble etablert. Investeringene i solkraft har falt i det siste, særlig hos husholdninger. Nå etterspørres det bedre støtteordninger også der.

Det kommer en rapport om kjernekraft til våren, så det blir nok mye diskutert i 2026. I den diskusjonen bør vi skille mellom norske og globale interesser. I en verden som trenger mer stabil og klimavennlig energi, blir kjernekraft en viktig løsning. Det er derfor bra at så mange land nå satser på å utvikle ny og rimeligere kjernekraft. Men i Norge bør diskusjonen være: Hvordan ivaretar vi best norske interesser og unngår sløsing med våre ressurser? 

Bra at andre også bygger ut

Alle landene rundt oss som vurderer kjernekraft, tilbyr støtteordninger eller statlig involvering. Norge har ikke et umiddelbart behov for kjernekraft. Det er ikke et problem for oss om andre land bygger ut ny kraft, enten det er kjernekraft eller havvind. Tvert imot. Jo mer kraft landene rundt oss bygger ut, jo lavere blir strømprisene i Norge. Om andre også land tar regningen for å utvikle ny teknologi, er det bare en fordel for oss.

Disse spørsmålene og mange andre, vil vi nok diskutere i 2026. NVE vil delta i debatten indirekte, ved å bidra med analyser og vurderinger. Det er en viktig oppgave, for veivalgene i energipolitikken betyr mye for Norge.