Trenger vi boligbyggelag i 2026?

DEBATT: I år fyller Bate boligbyggelag 80 år. Samtidig er boligmarkedet mer krevende enn på lenge. Det er derfor naturlig å stille spørsmålet: Trenger vi boligbyggelag i 2026?

Bildet er fra en reportasje om forkjøpsrett. Åshild Indbjør Jentoft (28) og August Egenberg Sindre (29) kapret et rekkehus på Tjensvoll med forkjøpsretten. Foto: Fredrik Refvem

Mitt svar er ja. Ikke fordi verden ser lik ut som før, men fordi utfordringene rundt det å bo har endret karakter.

Boligbyggelagene ble etablert i en tid med bolignød og sterke fellesskapsløsninger. I dag er boligmarkedet preget av profesjonelle aktører, høyt tempo og tøff konkurranse. Likevel handler bolig fortsatt om mer enn tilgang. Den handler om trygghet, forutsigbarhet og kvalitet i hverdagen – om å bygge gode hverdager, over tid.

Et hett marked

I store deler av landet er boligmarkedet brennhett. For mange førstegangsetablerere oppleves det som stadig vanskeligere å komme inn, selv med fast jobb og god betalingsevne.

Samtidig ser vi en tydelig utvikling: Forkjøpsretten brukes mer enn noen gang tidligere. I flere nye boligprosjekter selges nå over halvparten av boligene gjennom denne ordningen

Det er ikke tilfeldig. I et marked der tempo og pris ofte avgjør, gir forkjøpsretten noe annet: Forutsigbarhet. Den gir flere en reell sjanse, og den demper risikoen i det som for mange er livets største økonomiske beslutning

Dette er en av grunnene til at boligbyggelagene fortsatt har relevans.

Bolig er rammen rundt livet

Bolig er ikke bare et investeringsobjekt. For de fleste av oss er den først og fremst rammen rundt hverdagen – der barn vokser opp, der eldre ønsker å bo trygt, og der fellesskap kan oppstå.

Samtidig står vi overfor store samfunnsutfordringer. Antallet eldre øker raskt. Ensomhet og isolasjon er blitt et voksende problem, også blant unge. Dette er utfordringer som ikke løses av markedet alene.

Derfor er det ikke nok å diskutere hvor mange boliger som bygges. Vi må også snakke om hvordan de bygges – og hvilke nabolag de faktisk blir en del av. Fellesarealer, møteplasser og fellesskapsløsninger er ikke tilleggsgoder, men en del av løsningen.

Når nøkkelen er overlevert

En viktig forskjell i dagens boligmarked handler om ansvar etter innflytting. Mange aktører er ferdige når boligen er solgt. Boligbyggelagene er det ikke.

De blir værende. Og bistår med drift, vedlikehold, økonomi og fellesskap i borettslag og sameier. I en tid der styrearbeid er blitt mer krevende, og regelverk og kostnader mer komplekse, gir dette en trygghet som ikke bør undervurderes. Godt ivaretatte boliger er også de mest bærekraftige boligene over tid.

Det langsiktige perspektivet er en sentral del av boligbyggelagsmodellen – og en viktig forklaring på hvorfor den fortsatt står seg.

Ambisjoner som kan gjennomføres

Ambisjonene for boligbygging er store. Men mål alene bygger ikke boliger. Skal vi lykkes, må det være mulig å bygge jevnt, stabilt og i takt med behovene.

I vår region ser vi at samarbeid og tilrettelegging gir resultater. Når prosesser fungerer, og når kommuner legger til rette for boligbygging, blir ambisjoner mer enn fine ord.

For Bate betyr dette et konkret ansvar. Ambisjonen er å til enhver tid ha rundt 300 boliger under bygging i regionen. Slik kan vi bidra forutsigbart til å oppfylle de nasjonale målene – ikke bare med planer, men med faktiske boliger.

Et tydelig ja

Skal vi lykkes med boligbyggingen framover, trenger vi aktører som både kan bygge boliger og ta ansvar for livet som leves i dem. Derfor er boligbyggelagene fortsatt en del av løsningen.

Så trenger vi boligbyggelag i 2026? Ja. Ikke av historiske grunner, men av praktiske. Fordi boligbyggelagene kombinerer boligbygging med ansvar for hverdagen etterpå. Fordi boligbyggelagene bidrar til mer forutsigbarhet i et urolig marked, og fordi de tar på alvor at bolig fortsatt er en samfunnsoppgave.

Utfordringene har endret seg. Behovet for langsiktige og inkluderende løsninger har ikke blitt mindre.