Trenger vi en skole som måler suksess i antall timer?

Nå går det altså et forslag rundt om å gjøre skoledagen LENGRE fordi eksamen skal flyttes før russetiden. Og unnskyld meg, men dette er helt på trynet. Som om løsningen på alt stresset er mer stress? Som om vi trenger mindre fritid, mindre søvn og mer skole for å prestere bedre? Det er som å slukke brann med bensin.

Jeg går andreåret på studiespesialisering her på KKG, og jeg merker allerede at det er på grensa til hva vi tåler. Lange dager, tett program, lekser, prøver, eksamensforberedelser, vurderinger og oppå det hele, krav om å være sosial, trent, engasjert og opplagt. Nå vil dere altså legge på enda mer?! Skal vi være på skolen fra åtte til halv fire hver eneste dag? Hva er neste? Lørdagsundervisning?

Det virker som dere har glemt noe helt grunnleggende: Vi er mer enn elever. Vi er mennesker. Vi trenger tid til å leve livene våre, ikke bare overleve dem. Dette forslaget viser null forståelse for hvordan ungdom har det i dag. Og det kommer til å få konsekvenser. Ikke små, men store og alvorlige konsekvenser.

For det første, karakterene kommer ikke til å bli bedre. Det er ikke slik at lengre dager automatisk gjør oss smartere. Faktisk viser forskning det motsatte, at når presset blir for høyt, går konsentrasjonen ned, og læringen svekkes. Slitne elever lærer dårligere. Vi mister motivasjon. Vi mister gnist. Flere vil få dårlige karakterer, ikke bedre.

For det andre, flere kommer til å droppe ut. Ikke alle elever har like mye støtte hjemme. Mange sliter allerede. Når dere gjør skoledagen lengre, så gjør dere terskelen for å klare videregående enda høyere. Det blir flere som faller fra. Flere som gir opp. Flere som føler at skolen ikke er for dem og det burde være det mest alvorlige varsko av dem alle.

For det tredje, den psykiske helsa vår står på spill. Allerede nå melder ungdom over hele landet om økt stress, søvnproblemer, depresjon og angst. Hva tror dere skjer når vi får enda mindre fritid, mindre søvn, og mer krav? Flere blir syke. Flere blir utbrent. Flere får en dypere følelse av at de aldri er gode nok. Skal virkelig skolen bidra til å knekke oss?

Og det stopper ikke der. Hva skjer med ungdom som meg som har jobb ved siden av skolen? Eller de som driver med idrett på høyt nivå? Eller de som engasjerer seg politisk, sosialt, kulturelt? Skal vi slutte med alt det? Skal ungdom bare være skolemaskiner nå? For tro meg, mindre fritid betyr mindre engasjement. Mindre arbeidserfaring. Færre unge i politikk. Færre ungdommer som deltar i samfunnet. Er det det dere vil?

Vi blir en generasjon som ikke får tid til å LEVE. Ikke får tid til å drømme, prøve, feile og utvikle oss. Bare pugge, prestere og fullføre. Og det ironiske er, det kommer ikke til å gjøre oss til bedre voksne det kommer til å gjøre oss mer usikre, mer slitne og mer fremmedgjorte. Er det en skole for framtida?

Det er på høy tid at de som bestemmer dette, tenker seg grundig om før de tar en beslutning. Dette er ikke avgjort enda, og jeg håper de som har makten til å gjøre endringer virkelig ser konsekvensene av det de vurderer. Er det virkelig det vi trenger? En skole som kveler livsglede og skaper utbrent ungdom? En skole som måler suksess i antall timer, i stedet for kvalitet, trivsel og menneskelighet?

Skolen skal ikke være et fengsel. Den skal være et sted for vekst, utvikling og inspirasjon. Lengre skoledager er ikke løsningen det er problemet.