Motstandere av Pride og regnbueflagget snakker ofte om respekt.
Om hva de selv føler at flagget representerer. Nå sist i et leserinnlegg i Fædrelandsvennen skriver Ebbe Boel Pedersen fra KrF om ekteskap som går i oppløsning på grunn av utroskap. Hva dette egentlig har med Pride å gjøre, er ikke lett å forstå.
Han mener det er problematisk å elske hvem man vil, når man vil, og skriver: «Seksualitet krever ansvar og respekt – ikke bare frihet.» Har KrF blitt så snevert at de ikke evner å se at det er fullt mulig å ha flere seksualpartnere og likevel opptre både kjærlig og respektfullt?
Han skriver videre at inkludering ikke betyr at alle skal være enige. Men gjelder det bare så lenge man er enig i hans normer?
Regnbueflagget og Pride handler ikke om å presse frem en bestemt ideologi. Det handler om respekt, inkludering, og at jeg som gift 2-barnsfar aksepterer at andre kan leve gode trygge liv.
Konservative religiøse har gjennom historien alltid reagert når deres normer og privilegier kommer under press. Ingenting samler konservative menigheter mer enn en ytre fiende, spesielt hvis det er litt sex involvert.
KrF-politikeren hevder at regnbueflagget skaper splid. Men hvem er det egentlig som skaper spliden? De som ønsker å leve sine liv i frihet, fred og fordragelighet, eller de som river ned flagg og skriver leserinnlegg om hvor skadelig Pride er for for barn?
Debatten om Pride føres i stor grad i religiøse miljøer. Bibelen gir alle kristne et valg. Man kan fokusere på toleranse og nestekjærlighet. Eller man kan stigmatisere og forsøke å lete etter mulige skadevirkninger av andres livsførsel. Noen lander dessverre ned på det siste.
Det er trist å se at Krf har behov for å angripe Pride nå rett før valget. Et smalere Krf fungerer sikkert helt fint her på det mørke fastlandet.
Med fire prosent på meningsmålingene er det heldigvis liten klangbunn i det norske folk for den intoleransen hans bevegelse representerer.