Trist slutt for brukerkontoret på sykehuset

Vi var en gruppe menn og kvinner fra forskjellige helseorganisasjoner som gjennom 12 år har brukt vår tid og kunnskap på sykehuset i Kristiansand, nærmere bestemt brukerkontoret, fra kl. 10-14 fire dager hver uke.

Vår plassering var ute ved det lille vannbassenget i området der folk kommer inn, lett synlig og tilgjengelig for alle som trengte hjelp, for eksempel rullestolbrukere, for å finne fram til avtalt behandlingssted, og ikke minst svare på vanskelige spørsmål som kanskje måtte noteres ned på papir, og det viktigste; en samtale i etterkant av personens besøk hos lege. Det har vært noen av oppdragene. Kan også tilføye at hver dag ble en stor kaffekanne fylt og alle ble tilbudt en kopp, enten ute ved det lille bordet vårt, eller inne på det lille kontoret som vi kunne benytte når samtalene ble alvorlige og tårene kom. Brukerkontorets virke ble hver gang nedskrevet av personer som hadde vært på vakt i en rapportbok. Kontoret brukes til omkledning mm. I slutten av januar fikk vi opplyst av en ansatt i styret: Dere kan slutte 1. februar!

Undertegnede har etterlyst flere ganger begrunnelsen for at vi skulle slutte. Samt hvorfor ikke en dialog i forkant av avgjørelsen hadde vært naturlig. Har også spurt om våre notater er blitt lest av styret. Må tilføye at i notatene er det aldri nevnt navn på de menneskene vi har snakket med. Vi har også holdt orden med påfyll av ulike brosjyrer om forskjellige sykdommer, samt hjulpet folk som har etterspurt dette.

Vi har fått mange hyggelige tilbakemeldinger og møtt mange mennesker som har takket oss for gode samtaler og hjelp. Det har gitt oss motivasjon og glede til å være frivillige.

Undertegnede har vært ansatt ved sykehuset i Kristiansand som hjelpepleier på sengepost og poliklinikk i 31 år, samt vært tillitsvalgt og deltatt på utallige møter, og har alltid møtt vennlige personer i ledelsen og på ulike avdelinger på sykehuset. Som frivillig ble dette ikke en god slutt og et godt minne om min gamle arbeidsplass.