Trodde amerikanerne at de kunne reparere forholdet til Europa?

MÜNCHEN: USA skrudde på sjarmen. Kan forholdet over Atlanteren repareres?

Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg i München, omringet av journalister. Foto: Javad Parsa / NTB

NYHETSANALYSE: Vi er nesten blitt vant til det nå: Hver gang en fra USAs ledelse holder en viktig tale, spotter de Europa. Det begynte med J.D. Vance i München i fjor. Fortsatte med Trumps tale i FN og hans skyllebøtte mot alt og alle i Davos.

Så da utenriksminister Marco Rubio entret scenen på årets sikkerhetskonferanse og la an en forsonende tone, ble mange lettet. «Vi vil alltid være et barn av Europa», sa Rubio og fikk stående applaus etter talen. Selv om hans budskap også var at foreldrene er ute å kjøre.

Vertslandet ved forbundskansler Friedrich Merz hadde på forhånd lagt opp til at konferansen skulle få forholdet på tvers av Atlanteren inn på et bedre spor, «nullstille» det. Og Rubio bidro til det.

Vil gjøre Europa til en stormakt

I trengselen inne på Hotel Bayerischer Hof var det likevel ett spørsmål mange stilte seg: Gikk det fortsatt an å reparere forholdet? Eller var det for sent?

Mange har beskrevet Trumps nye Grønland-trusler i januar som et vippepunkt. Etter det satte Europa i større grad foten ned overfor storebror og innså at de må løsrive seg mentalt.

I München møtte Rubio Danmarks statsminister Mette Frederiksen til et møte om Grønland. Frederiksen la etterpå ut en post om at det hadde vært et konstruktivt møte. Men fortsatt er det ikke kjent hva som faktisk er innholdet i en rammeavtale som Trump sier at han fikk på plass i Davos.

Og sporet med europeisk løsrivelse fortsatte i München. «Tiden er kommet for å sette et felles europeisk forsvar ut i livet», sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i sin tale. Mens Frankrikes president Emmanuel Macron argumenterte for at Europa må bli en geopolitisk stormakt. Han fortalte om samtaler med Tyskland om atomvåpen for å bli mer uavhengig av USA.

Også statsminister Jonas Gahr Støre fulgte opp. «Europa burde ikke knele fordi det var en hard tale i fjor. Da bør vi heller ikke krype når vi får en mer forsonende tale i år. Europa må ha tillit til seg selv», sa han – og var nokså forbeholden i sin reaksjon på Rubios tale.

Konferansen foregår inne på det tradisjonsrike hotellet Bayerischer Hof. Foto: Michael Probst / AP / NTB

Fem norske statsråder

Den norske regjeringen var tungt til stede i den bayerske hovedstaden. Foruten Støre deltok utenriksminister Espen Barth Eide, finansminister Jens Stoltenberg, forsvarsminister Tore O. Sandvik og utviklingsminister Åsmund Aukrust. Alle unntatt Stoltenberg var svært tilgjengelige, mens opposisjonen var helt fraværende. Høyre angret kanskje på at de la sitt landsmøte samtidig? Nyvalgt leder Ine Eriksen Søreide har pleid å være her.

Også mellom Norge og USA var det en slags forsoning. Støres møte med Rubio varte lenger enn planlagt. Han fikk også tatt opp vanskelige saker, som spørsmålet om Grønland. «Jeg opplevde at Rubio ville få ned spenningen i dette. Han viste til samtalene og avtalene med Danmark.» sa Støre og beskrev møtet som godt.

Samtidig markerte også Norge en ny retning ved å signere en omfattende forsvarsavtale med Tyskland under konferansen. Det handler om å få flere ben å stå på, ikke bare USA. Det Støre kaller vår «garderingsstrategi».

Norge og Tyskland signerte en ny forsvarsavtale under konferansen. Her er det forsvarsministrene Tore O. Sandvik og Boris Pistorius som signerer. Foto: Javad Parsa / NTB

Kun skadereduksjon

Trodde amerikanerne at de kunne reparere forholdet til Europa? Ønsker de det? Trolig er det beste de kan oppnå skadereduksjon, sa flere europeere i München. Rubios budskap var jo at de gjerne vil ha europeerne med på Trumps prosjekt. Det er ikke alle interessert i.

En nullstilling betyr uansett ikke fremgang. Det er tydeligst for Ukraina, som har lidd under tillitsbristen mellom Europa og USA. Men verden er full av andre konflikter og problemer som fortjener full oppmerksomhet og samarbeid på tvers av Atlanteren. Situasjonen i Iran er ett eksempel. Den satte sitt preg på München, med opptil 250.000 eksiliranere som protesterte i gatene og appell fra Reza Pahlavi, sønn av den siste sjahen av Iran.

Bare et blaff?

Nå gjenstår også å se om USAs sjarmoffensiv bare er et blaff, eller gjenspeiler en ny tilnærming. Og i så fall hvor mye av tilliten som kan bygges opp igjen.

Kan USA og Europa samarbeide bedre fremover – også i å løse noen av verdens mest presserende konflikter?

Akkurat det er høyst usikkert – også etter sikkerhetskonferansen i München.