Trond (66) tar kommunen til retten: – Det er helt horribelt!

2 hours ago 2

Saken oppsummert

Trond Posaasen (66) blir tvangsflyttet fra sitt hjem i Stange etter 33 år.
Saken er en av de første som prøves i retten etter at CRPD ble innlemmet i norsk lov.
Advokatforeningen gir gratis juridisk bistand for å utfordre kommunens beslutning.
Stange kommune hevder flyttingen er nødvendig for blant annet økonomiske besparelser.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

– Vil du flytte?, spør 80 år gamle Steinar Posaasen sin 66 år gamle bror Trond Posaasen.

Svaret kommer kontant:

– Nei, jeg vil bo på Norstad!

Mandag møter de Stange kommune i Hedmarken og Østerdal tingrett i Hamar.

Saken er en av de første som prøves i retten etter at FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) ble innlemmet i norsk lov fra 1. januar.

Når konvensjonen er innlemmet i menneskerettsloven, har CRPD forrang framfor annen norsk lov hvis det skulle oppstå konflikt mellom norsk lov og bestemmelsene i CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities) .

Gratis advokathjelp

Saken føres gratis gjennom Advokatforeningens pro bono-ordning. Det betyr at det ytes gratis juridisk bistand av hensyn til allmennhetens interesse eller klientens situasjon.

Advokatforeningen har engasjert advokatfirmaet Wiersholm.

– Saken reiser særlig spørsmål om rekkevidden av CRPD artikkel 19, som slår fast at utviklingshemmede skal få bestemme hvor de skal bo, på lik linje med alle andre, sier advokatfullmektig Stian Karlsen i advokatfirmaet Wiersholm.

– Ettersom CRPD er inkorporert i menneskerettsloven fra 1. januar 2026, vil de rettslige konsekvensene av inkorporeringen også stå sentralt i saken.

Fakta: CRPD artikkel 19 – retten til å leve selvstendig

CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities) artikkel 19 slår fast at personer med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve selvstendig og delta i samfunnet. Det innebærer blant annet rett til å:

velge hvor og med hvem man vil bo
ikke bli tvunget inn i bestemte boformer
få tilgang til nødvendige tjenester, som personlig assistanse, for å kunne leve et selvstendig liv
ha lik tilgang til samfunnets ordinære tilbud og tjenester

Artikkelen forplikter statene til å motvirke isolasjon og institusjonalisering, også når dette skjer gjennom kommunale tjenester i praksis.

Kilde: FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), artikkel 19.

Lang kamp mot tvangsflytting

Gjennom en serie artikler og nyhetsinnslag har TV 2 fortalt hvordan de psykisk utviklingshemmede vennene Trond Posaasen (66) og Tore Dillerud (42) har kjempet for å få bli boende i det lille kommunale bofellesskapet sitt i Stange. Posaasen har bodd her i 33 år og Dillerud i 18.

Tilbake i 2020 ville kommunen tvangsflytte vennene første gang, blant annet for å spare penger. Da ble planene stoppet etter massive protester. Argumentet var at en flytting, mot beboernes vilje, ville være i strid med HVPU-reformen som skal sikre helsevernet for psykisk utviklingshemmede.

Høsten 2024 mente Stange kommune at saken var bedre utredet og ville igjen tvangsflytte de utviklingshemmede til en større institusjon. Det førte igjen til massive protester.

Sammen med en rekke pårørende og organisasjoner for utviklingshemmede reiste Tore Dillerud til hovedstaden og holdt apell foran Stortinget på Eidsvoll plass for å kjempe for retten til å bo der han vil og for fremtiden sin.

– Jeg er glad der jeg bor, for der er jeg trygg. Noen i kommunen har bestemt at vi skal flytte for at de skal spare penger. Jeg vil ikke det, sa han.

– Å få beskjed om at man må flytte etter så mange år, fordi kommunen skal spare penger, er hjerteskjærende og uverdig, sa forbundsleder Tom Tvedt i Norsk forbund for utviklingshemmede.

– Det er hjerterått

– Dette skjer rundt i mange kommuner. Vi støtter Tore og de andre beboerne med alt vi har.

Nå sitter Trond Posaasen alene igjen i bofellesskapet. For Tore Dillerud har nemlig flyttet til en større institusjon etter at moren hans følte seg presset til å godta kommunens krav.

– Jeg syns det mest råtne i denne prosessen er at Tore ble fratatt tjenester og at han dermed måtte flytte, sier moren Sidsel Busterud Lie.

– Det er altså helt horribelt! At det går an å behandle medmennesker på den måten der!

Broren til Trond, Steinar Posaasen, sparer ikke på kruttet når han skal karakterisere prosessen kommunen har hatt mot dem.

Han merker at det har gått inn på broren at vennen har flyttet.

– Det har blitt forandringer. Her er det to som har bodd sammen i 17 år, og én blir borte. Så er det klart han får en reaksjon, sier Steinar Posaasen.

Han forstår ikke at kommunen kan mene at det er bedre for Trond å flytte til en større institusjon.

– Dette er jo kanskje Norges fineste og beste sted for psykisk utviklingshemmede. Det ble lagd for at de skulle bo her. Og nå forsøker de å si ham opp før vi vet hva annet de har å tilby.

Han mener gamle tiders behandling av psykisk utviklingshemmede fortsatt henger igjen.

– Jeg vil si at det henger igjen mye på gamle vaner med psykisk utviklingshemmede. For de ble jo satt ut på en bondegård, eller noe slikt, og det spilte ingen rolle. Og den tendensen fortsetter. Hvis de får en seng og mat så er det ålreit for kommunen.

Oppsigelse på sviktende grunnlag

Advokat Stian Karlsen sier de ser fram til å behandle saken i retten og at de har forberedt seg godt.

– Det er flere grunner til at oppsigelsen etter vårt syn bør tilsidesettes, og dette vil vi gjennomgå grundig for retten i neste uke, sier Karlsen til TV 2.

– Behandles som annenrangs borgere

– Blant annet vil vi peke på at Posaasen har hatt Norstad bofellesskap som sitt hjem siden 1991. Han trives fortsatt der og ønsker ikke å flytte.

Karlsen mener oppsigelsen også er fattet på sviktende grunnlag etter en utilfredsstillende kommunal prosess.

– Fra kommunens side er det ellers hevdet at deres økonomiske situasjon nødvendiggjør oppsigelsen. Vi mener dette bildet er unyansert, og at kommunens reelle kostnader ved å la Posaasen bli værende i sitt hjem er begrenset.

Omfattende omstillingsprosess

TV 2 har spurt fungerende ordfører i Stange, Truls Gihlemoen (Frp), om hvordan kommunen vil forholde seg til CRPD og menneskerettsloven om funksjonshemmedes rettigheter i denne saken og om hvorfor kommunen mener det er så viktig for dem at Trond må flytte.

Han svarer at saken har engasjert mange innbyggere og skapt debatt. Han ser fram til at begge sider nå får mulighet til å legge fram sine argumenter for retten.

– Stange kommune befinner seg, som mange andre kommuner, midt i en omfattende omstillingsprosess. Målet er å skape bærekraftige løsninger som kan sikre kommunens fremtid og tjenester til innbyggerne, melder Truls Gihlemoen til TV 2.

– Vi forvalter fellesskapets midler og har et helhetlig ansvar for kommunens innbyggere, og vi skal levere tjenester til alle kommunens innbyggere på flere områder.

Han sier omstillingen krever at kommunen tar vanskelige beslutninger som ikke alltid er populære, men som han mener er nødvendige for å sikre at fellesskapet kommer best mulig ut av utfordringene.

– For å unngå å påvirke prosessen i retten, kan jeg ikke kommentere flere detaljer i saken nå, avslutter Gihlemoen.

Den fungerende ordføreren har tidligere svart på spørsmål fra Likestillings- og diskrimineringsombudet om saken til beboerne på Norstad.

I svarene slår Gihlemoen fast på at de har rett til å flytte beboerne til større enheter med opp til 12 leiligheter. Noe han mener både gir gode framtidsrettede tjenester og økonomiske besparelser. Han avviser at tvangsflyttingen er i strid med menneskerettene. Og viser blant annet til at de har forsøkt å få til dialog med de pårørende.

Read Entire Article