Tror de virkelig vi ikke hilser på elevene våre?

1 hour ago 1



Meninger
Debattinnlegg

Høyres Peter Frølich vil innføre hilserutiner i skolen for å styrke disiplin og respekt.

Linda Gran Kalve-Drønen

Avdlingsleder ungdomsskole

 Gorm Kallestad / NTBKronikkforfatteren spør om Frølich virkelig tror at lærere ikke hilser på elevene sine. Foto: Gorm Kallestad / NTB
Tirsdag 17. februar kl. 12:55

Jeg er bekymret for at vi diskuterer feil problem.

Frølich peker på behovet for tydeligere rammer og bedre folkeskikk.

Som lærer og skoleleder kjenner jeg meg ikke igjen.

Les også: Vil ha hilserutiner i klasserommet: – Sunn folkeskikk

Jeg står ikke bare i døren. Jeg stopper opp og sier hei og god morgen til alle jeg møter på vei inn i skolebygget. Elever, lærere, renholdere og andre ansatte.

Ikke fordi noen har pålagt meg det, men fordi alle skal bli sett.

Inne i klasserommene skjer det samme. Lærere møter elevene i døren. De ser dem, hilser, ønsker dem velkommen. Elevene reiser seg, sier god morgen, og vi avslutter dagen sammen.

Ikke fordi det står i en forskrift. Men fordi det er slik vi bygger fellesskap. Tror Frølich at vi virkelig ikke hilser på elevene våre?

Dette er ikke bare et pussig forslag.

For meg som jobber i skolen, er det et tegn på noe mer alvorlig: at politikken i for liten grad tar utgangspunkt i hvordan skolehverdagen faktisk ser ut.

For vi som står i klasserommene, kjenner oss ikke igjen i problembeskrivelsen.

Når svaret blir flere regler og mer detaljstyring, virker det som om man leter etter løsninger uten å forstå hvor skoen faktisk trykker. Det blir som å kappe av tærne – i stedet for å finne sko som passer.

Problemet i skolen er ikke mangel på regler. Problemet er mangel på tid.Tid til å se elevene. Tid til å bygge relasjoner. Tid til å skape gode læringsfellesskap.

 Helge Mikalsen / VGDet er for lite disiplin i skolen, mener Peter Frølich (H). Han tror skikkelige hilserutiner, slik det var før, kan hjelpe. Foto: Helge Mikalsen / VG

Læring skjer i fellesskap

Vi vet ganske godt hva som fremmer læring. Forskning viser at relasjonen mellom lærer og elev er en av de viktigste faktorene for elevenes læring.

Elever lærer også bedre når de samarbeider og opplever tilhørighet i et fellesskap.

Også norsk forskning peker i samme retning: Et trygt og inkluderende læringsmiljø henger sammen med både trivsel og faglige prestasjoner. Skal vi styrke elevenes konsentrasjon og utholdenhet, må vi samtidig styrke fellesskapet de lærer i.

 Gorm Kallestad / NTBBildene fra klasserommet er tatt i 2023 og er illustrasjonsbilder til kronikken. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Det som faktisk virker

Kvalitet i skolen skapes ikke gjennom enkeltstående tiltak. Den utvikles i profesjonsfellesskap.

Når lærere samarbeider, reflekterer sammen og tar felles ansvar for elevenes læring, øker kvaliteten i undervisningen (DuFour & Fullan, 2013; Stoll mfl., 2006).

Dette krever tid. Og det krever tillit. Ikke mer detaljstyring.

Det er derfor grunn til å spørre om dette er svar på skolens reelle utfordringer.

Det som mangler, er tiltak som styrker fellesskapet i klasserommet og rammene rundt lærernes arbeid. Det handler om nok læreretid til samarbeidtid til oppfølging.

Kan en solid håndhilsen være veien til ro og orden i klasserommet?

aJabNeicVet ikke, det finnes viktigere ting å ta tak i

Et felles ansvar

Samtidig må vi våge å snakke om ansvar. Skolen er en del av samfunnet – og kan ikke løse alle utfordringer alene.

Verdier som respekt, folkeskikk og hvordan vi møter andre mennesker, formes i et samspill mellom hjem, skole og samfunn.

Skolen skal bygge videre på dette, ikke erstatte det.

Når løsningen blir å innføre nasjonale rutiner for helt grunnleggende samspill mellom mennesker, flytter vi ansvaret over på skolen alene.

Det er verken realistisk eller klokt.

 Gorm Kallestad / NTBFrølich på sin side sier at det som inspirerte ham mest til å sende inn forslaget, var erfaringen til den ene sønnen hans, som går i 6. klasse på skolen. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Den norske skolen er en fellesskole. Det er styrken vår. Men fellesskap bygges ikke gjennom pålagte rutiner. Det bygges gjennom relasjoner, profesjonelt skjønn og arbeid i klasserommet – hver eneste dag.

Fellesskolen bygges ikke i politiske utspill

Den bygges i klasserommene – hver eneste dag.

Derfor må også skolepolitikken ta utgangspunkt i kunnskapen og erfaringene til dem som arbeider i skolen. Lærere, skoleledere og profesjonsfellesskapene, slik også Skolenes Landsforbund understreker.

Den norske skolen er bygget på tillit til lærerprofesjonen. Det er en styrke.

Når politikken beveger seg i retning av mer detaljstyring, risikerer vi å undergrave nettopp det som skaper kvalitet: relasjoner, fellesskap og profesjonelt samarbeid.

Vi trenger ikke en regel for å hilse på elevene våre. Vi trenger tid til å se dem.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.
Read Entire Article