Tror du at du aldri kan bli ond? Da må du tro om igjen

Helt vanlige måter å være på, kan føre til ondskap.

– Jeg tror dessverre at flere kan havne i situasjoner der de kan gjøre onde handlinger, selv om de ser på seg selv som moralsk overlegene, sier 19-årige Rayan Talb Asaad.

Ondskap som fenomen er ikke ukjent, verken for Rayan eller Amalie Dorthea Wesche Rø (18) som begge tar faget politikk og menneskerettigheter på Heimdal videregående i Trondheim.

– Det er mye ondskap i verden i dag, og det er det som får mest fokus i media og, mener Amalie.

Ondskap er kanskje ikke det første du tenker på når du møter Vg3-elevene Rayan og Amalie på Heimdal videregående skole utenfor Trondheim.

Ondskap er kanskje ikke det første du tenker på når du møter Vg3-elevene Rayan og Amalie på Heimdal videregående skole utenfor Trondheim.

Men ondskap er ikke bare et tema i sosiale medier og aviser. Den finnes også mellom oss, i hverdagen vår.

Det kjenner de seg igjen i, både Rayan og Amalie.

For vegen til ondskap kan være kort.

Og den kommer snikende – i sju trinn, forteller psykolog Jan-Ole Hesselberg.

Et stort ubehag

– Jeg er egentlig ikke så glad i begrepet «ondskap», for virkeligheten består jo av nyanser. sier Jan-Ole.

Likevel bruker han ordet – som en forenkling.

Ikke bare teori. Også psykologen har personlige opplevelser knytta til de sju trinnene mot ondskap.

Foto: Robert Rønning

Ikke bare teori. Også psykologen har personlige opplevelser knytta til de sju trinnene mot ondskap.

Foto: Robert Rønning

En dag Jan-Ole satt i en T-banevogn på veg ut av Oslo, ble han oppmerksom på en høylytt guttegjeng i 16-17-årsalderen i samme vogn.

«Sånne trenger vi ikke i landet vårt!» var ordene han syntes at han hørte.

Like i nærheten satt en kvinne med mørk hudfarge. Psykologen tenkte at hun måtte kjenne seg truffet.

– Det var flere flakkende blikk i togvogna, men jeg satt nærmest guttene, og følte veldig på at jeg burde si noe, forteller han.

– Men jeg sa ingenting, og blir skamfull bare av å tenke på det nå.

Og med det hadde altså psykologen tatt det aller første steget – på vegen til ondskap.

Det var Standford-professoren Philip George Zimbardo som først hevda at det finnes sju trinn til ondskap.

Politiske ledere, folkegrupper og enkeltpersoner kan bli anklaga for ondskap. Likevel. Fenomenet er langt mer hverdagslig.

Å ikke gjøre noe

Jan-Ole Hesselberg vil at vi skal forstå hvor lett det er å bli en del av noe vi egentlig ikke kan stå inne for.

Som da han satt på T-banen, og lot være å gripe inn.

– Alle kan havne i en slik situasjon. Gradvis, trinn for trinn, forklarer psykologen.

Trinnene kommer ikke nødvendigvis i kronologisk rekkefølge, presiserer han, men de forklarer hvordan vi kan ende opp med å gjøre grusomme handlinger.

For det er menneskelig å ikke klare å velge riktig side når du befinner deg i en presset situasjon, mener Jan-Ole.

Grensa di viskes ut

Redselen for å bli utestengt, og angsten for ensomhet kan få deg til å droppe det du egentlig står for.

Amalie Dorthea Wesche Rø har kjent både på følelsen av å være ekskludert, og lettelsen over bli inkludert:

– Når man har opplevd at man ikke er med sjøl, og først blir med, så tenker man sånn: OK, men nå er jeg med. Da er jeg ferdig, da setter jeg meg bak.

Amalie husker godt hvordan hun tenkte etter en periode med ensomhet. Hun ville for alt i verden unngå å bli sittende alene på rommet sitt igjen.

Men hun har gjort det motsatte også. Heva stemmen og sagt:

– Ok, det her blir jeg faktisk ikke med på. Det syns jeg ikke er greit!

Hvis du er i en gjeng som utestenger mye, så er det bedre at du ser deg om etter nye venner, mener hun.

Du adlyder autoritetene

Alt handler om å få fortsette å være i, og overleve i gruppa. Det enkleste er å følge det personen med autoritet sier.

Rayan Talb Asaad er visepresident for russen på Heimdal vgs. i Trondheim.

Men Rayan tror at hvis først én i gruppa sier imot lederen, så skal det ikke så mye til før andre får mot til å gjøre det samme.

– Men det krever veldig mye av den ene personen å gjøre det, for hva er konsekvensene av at man står fram? Kan jeg oppleve noe negativt selv? Kan jeg bli utestengt selv? spør Rayan retorisk.

Og hvis du ikke gjør noe, hva blir den indre konsekvensen?

– At du ikke står opp for deg selv, og dine egne idealer, slår Rayan fast.

Du gjemmer deg i gruppa

Psykolog Jan-Ole sier det går et skille mellom å tie stille, og aktivt være med på dårlige handlinger.

– Når ansvaret ikke er tydelig plassert på noen, er det lett å rettferdiggjøre dine egne onde handlinger.

Hvis du forsvarer det onde du gjør med at det finnes andre i gruppa som er verre enn deg, har du passert det fjerde trinnet på veien til ondskap, forklarer psykologen.

De fleste av oss kjenner ubehag når vi går over egne grenser. Mens enkelte har lettere for å plage andre, og kan rett og slett finne nytelse i det.

Dette mener psykologen er et tegn på antisosiale trekk. Trekk som sikrer deg en sterk posisjon i gruppa, men som andre er ganske vare på.

– Så selv innenfor din egen gruppe vil folk raskt tenke: Oi, jeg skal være litt forsiktig med hva jeg sier til denne personen, forklarer Jan-Ole.

Redselen for å bli dolket i ryggen av folk med asosiale trekk er stor.

Og selv om evolusjonen har sørget for at de fleste av oss ikke er sånn, kan presset bli så stort at du sakte flytter din egen grense for hva du tenker er greit.

Gruppas meninger blir dine

Når du er del av ei gruppe, tenker du gjerne at det som er bra for gruppa, det er god moral.

Russekulturen på videregående er et godt eksempel, mener psykologen.

Med en gang du er innenfor, blir du veldig prega av identiteten i gruppa. Du blir med på gruppas strenge krav for å inkludere andre, selv om du kanskje ikke er enig.

«Du er ikke er pen nok for å være med her. Du er ikke populær nok. Du har ikke penger nok», er eksempler fra russekulturen, forteller Jan-Ole.

Så trekker han fram et annet eksempel.

Den tyske filmen «Die Welle» (Bølgen) handler om en historielærer som gjorde et eksperiment med elevene sine.

Læreren ville vise hvor lett det er å bli manipulert til å underkaste seg, og velge vekk egen moral.

Du ser på andre som mindreverdige

– Det skal utrolig lite til for at vi ser litt mer negativt på dem som befinner seg utenfor vår gruppe. Det er en veldig sterk driver av ondskapsfulle handlinger, sier Jan-Ole.

Psykologen trekker frem et eksempel fra sitt eget arbeidsmiljø:

– Jeg kjenner meg veldig igjen i «Vi er veldig flinke til det vi holder på med, og de som gjør lignende ting som oss de er ikke så flinke.» Man løfter seg selv.

Fysisk avstand, og muligheten for å være anonym, gjør oss mindre empatiske presiserer han. Viljen til å være kjip øker.

Amalie tror det er fort gjort å glemme hvordan det vi gjør påvirker noen andre, når vi er veldig fokusert på oss selv.

Amalie tror det er fort gjort å glemme hvordan det vi gjør påvirker noen andre, når vi er veldig fokusert på oss selv.

Og den ultimate distansen mellom mennesker? Nettet.

Du forsvarer systematisk ondskap

Du merker ikke alltid at du krysser grensene, men til slutt så står du et helt annet sted enn du trodde var mulig.

– Snikende ondskap er å gradvis gi slipp på medmenneskeligheten, uten at du får det med deg, forklarer Jan-Ole.

Slik det skjedde med mange tyskere under andre verdenskrig.

En vanlig tysk student, lidenskapelig opptatt fysikk, kunne ende opp som vakt i en av de tyske konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig.

Det er likevel mulig å unngå ondskap, selv om den ligger latent i oss alle, skal vi tro psykologen.

Men det forutsetter at du tenker at det faktisk også kan skje deg.

– Vi kan ikke lure oss selv til å tro at vi er immune, sier Jan-Ole.

Enkel vaksine – krevende øvelse

Psykologens tiltak mot ondskap er enkel. Men det krever at du gjør en innsats.

– Hvis du har dialog med noen over litt tid, og blir kjent, er det vanskelig å se dem i lys av stereotypen du har bygd deg opp, sier han.

Poenget er: Snakk med personer eller grupper som du bare ha lyst til å støte fra deg.

Rayan Talb Asaad har følt en sterk uvilje mot å gjøre akkurat det. Men hun har trent seg.

Blant annet ved å diskutere betente politiske tema.

– Når man har to forskjellige syn på et sårbart tema, så blir det veldig vanskelig, erkjenner Rayan.

Men så gjør hun det likevel. Og diskusjoner kan føre til at man blir litt enige om noe.

Enighet er likevel ikke Rayans mål.

Målet er å være enige om å være uenige, uten å være fiender.

– Å være enige om å være uenige, gjør det mulig å være venner igjen, etterpå, mener Rayan Talb Asaad, som er årets visepresident for russen ved Heimdal vgs. i Trondheim.

– Å være enige om å være uenige, gjør det mulig å være venner igjen, etterpå, mener Rayan Talb Asaad, som er årets visepresident for russen ved Heimdal vgs. i Trondheim.

Og det finnes tips til hvordan du kan snakke med folk du er uenig med. Eller litt mer direkte: hvordan du skal komme overens med folk du hater trynet på.

Om du bare vil.

Psykolog Jan-Ole Hesselberg slår det fast, en gang for alle:

– Den beste vaksinen mot ondskap er å utsette seg for andre meninger enn du har selv.

• Hør mer om hvordan ondskap kan forebygges i Kompass