2 days ago
11
Fullskala-krigen i Ukraina har vart i over fire år.
Det siste året har stillingene på frontlinjene vært nesten helt uendret.
Det blir beskrevet som en utmattelseskrig.
Men nå frykter mange i Ukraina hva som kommer til å skje de neste ukene, sier Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt.
Da kan nemlig Russlands ventede vår- eller sommeroffensiv starte.
– Det er ventet at kanskje innen en uke eller to, da kan Putin starte offensiven og for alvor skru opp tempoet, sier Bukkvoll.
– Da kommer løvet på trærne, og det blir lettere å skjule seg. Jeg ser mange på ukrainsk side frykter at det vil bli hardere kamper da, sier forskeren.
Putin tar nytt grep
Samtidig peker tankesmia ISW i USA på at det meldes at Russland nå vil begynne å bruke av de strategiske reservene.
Det er styrker og utstyr som er blitt holdt kampklare i Russland, men som er sårt tiltrengt på fronten.
Ifølge ISW ser det ut til at det er i Zaporizjzja fylke at reservene skal settes i spill.
Akkurat det er litt overraskende, mener Bukkvoll.
Hovedmålet til Russland er nemlig å kapre Donbas, der de fortsatt mangler å ta kontroll over rundt 20 prosent av Donetsk fylke.
– Hvis det stemmer, er det overraskende at de brukes i Zaporizjzja. Jeg tror de fleste hadde regnet med at de skulle brukes i Donbas, sier Bukkvoll.
– Er presset
Krigsekspert Palle Ydstebø mener grepet viser at Putin vil prioritere innsatsen i Zaporizjzja og Dnipro.
– Det er ikke nødvendigvis desperasjon, men at de enten er presset eller vil prøve å forfølge den framgangen de hadde i området Huljapole i fjor høst, sier Ydstebø.
Han viser til at Russland har satt inn strategiske reserver før, som for å kontre Ukrainas motoffensiv i 2023. Den siste tiden har Ukraina vært på offensiven i Zaporizjzja.
– Når Russland velger å bruke strategiske reserver i dette området, og ikke i Donetsk, så indikerer det at de er presset og at de regulære styrkene ikke klarer å håndtere de ukrainske motangrepene, sier Ydstebø.
Kan være taktisk spill
Bukkvoll mener det ikke er så overraskende at Putin tar i bruk reservene i seg selv.
– De er nok bygget opp for å brukes. Vi vet ikke helt hvor store de er. Noen har snakket om at de er veldig store, men for meg virker det usannsynlig, sier Bukkvoll.
Han påpeker at Russland har hatt store behov på slagmarken over tid, og at det sånn sett virker rart hvis Vladimir Putin har hatt tilgang på store strategiske reserver uten å bruke dem.
Det at de tilsynelatende blir tatt i bruk i Zaporizjzja mener Bukkvoll at kan ha to forklaringer:
– Det kan være rasjonelt og taktisk, at man kan tenke seg at Russland ønsker å øke tempoet på andre akser enn den i Donbas, for å få Ukraina til å trekke styrker vekk derfra og dermed svekke sitt forsvar der.
Den andre forklaringen er mer urasjonell, sier Bukkvoll. Det kan være et resultat av kravet til forskjellige kommandanter om å gjøre så og så mye framgang.
– Da kan det tenkes at noen har fått dealet til seg noen reserver for å oppnå de målene i Zaporizjzja. Men det er ikke nødvendigvis rasjonelt for krigen samlet sett.
På tur: Velkommen til drapssonen
Reservene skal ifølge ISW brukes i Zaporizjzja og Huljajpole, som ligger i samme fylke.
Nettopp i Huljajpole var Storbritannias tidligere statsminister Boris Johnson på besøk lørdag.
Han delte et bilde på X, og la også ut et stikk til Vesten.
– Velkommen til drapssonen – og velkommen tilbake til krigen Vesten står i fare for å glemme, skriver Johnson i en artikkel i Daily Mail.
Han forklarte at han valgte å besøke akkurat disse områdene fordi Vladimir Putin «er desperat» etter å ta Zaporizjzja.
Det er en industriby som er på størrelse med Oslo.
Zaporizjzja er også navnet på fylket, som er ett av fire Russland har annektert uten å ha kontroll over.
– Det virkelige spørsmålet er ikke om Putin kan ta hele Ukraina, for det kan han ikke, men om vi gjør nok for å hjelpe ukrainerne i å presse ham tilbake og til forhandlingsbordet, skriver Johnson.
Tror russerne er på etterskudd
Bukkvoll påpeker at Russland eventuelt kan bruke framgang i Zaporizjzja som et forhandlingskort.
Men hovedmålet er fortsatt Donbas, regionen som består av Donetsk og Luhansk fylke.
Der møter russerne stor motstand. Ukraina har befestet seg og bygget opp et stort forsvarsverk.
– Jeg tror Russland er forsinket når det gjelder målet om å ta resten av Donbas innen slutten av 2026, sier forskeren.
Han viser til en eksilrussisk kilde han følger, som mener det beste oppnåelige scenarioet for Russland er å rykke fram til byene Kramatorsk og Slavjansk i år – og så angripe dem neste år.
– Jeg tror det er veldig sannsynlig at de heller blir stående på stedet hvil, sier Bukkvoll.
– Vellykket
Tidligere i vår og vinter har Ukraina gjennomført flere motoffensiver. De er blitt omtalt som såkalte preventive offensiver.
– Flere analytikere har ment at noe av hensikten med de ukrainske motangrepene de siste månedene, er nettopp å komme en russisk offensiv i forkjøpet og bryte den opp eller forstyrre den før den kommer i gang, sier Palle Ydstebø.
Det har også kommet meldinger om stadige ukrainske droneangrep mot russiske logistikk- og kommandoplasser.
– Dersom de lykkes med å ødelegge eller svekke offensiven før den kommer i gang, kan de ukrainske styrkene redusere russernes muligheter til offensive operasjoner i sommer, sier Ydstebø.
Bukkvoll mener strategien til Ukraina har vært vellykket.
– En annen ting med de ukrainske motoffensivene er at hvis de fortsetter, så kan det være viktig for å gjøre moralen på russisk side enda dårligere. Hvis de begynner å miste terreng, er det lett å se for seg at moralen blir dårligere.
Påskefred og angrep
Russland og Ukraina har begge erklært en påskefred denne helgen.
Det var Russland som først varslet en 32 timer lang våpenhvile fra 16 lørdag og ut hele søndagen.
Det er påskehelg i den ortodokse kirken. Men ifølge Ukraina hadde våpenhvilen blitt brutt flere hundre ganger allerede lørdag kveld.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har advart Russland mot å bryte våpenhvilen.
– Ukraina vil overholde våpenhvilen og svare strengt med samme mynt. Fravær av russiske angrep i luften, på land og til sjøs innebærer at det ikke kommer noe svar fra oss, sier Zelenskyj.
Samme dag meldte både Russland og Ukraina at de har utvekslet 175 krigsfanger hver.
Bare timer før våpenhvilen skulle begynne, ble imidlertid fire mennesker drept i ulike russiske angrep. To av dem, en kvinne og en mann i 30-årene, ble drept havnebyen Odesa i sør.
Flere mennesker ble i tillegg såret og mange boligbygg og en barnehage ble påført skader, opplyser myndighetene i byen.
Angrep rammet også byen Sumy i nordøst og regionen Poltava sentralt i landet. Til sammen ble to personer drept og rundt 18 såret.
Det ukrainske luftforsvaret melder om i alt 160 russiske droneangrep.
English (US)