3 days ago
9
Ny TV 2-måling:
Nordmenns tillit til USA som alliert i Nato stuper, og en uforutsigbar Donald Trump får mye av skylden.
Publisert 01.04.2026 20:29
Saken oppsummert
- Donald Trumps politikk og utspill har skapt usikkerhet. Nå har nordmenns tillit til USA som Nato-alliert falt betydelig.
- En meningsmåling viser at 48,2 % har lav tillit til USA.
- Tross dette, har Nato-alliansen som helhet fortsatt høy tillit blant nordmenn.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Siden 1949 har Nato vært bærebjelken i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Men USAs president Donald Trumps stadige utfall mot alliansen, gjør at mange nordmenn stiller seg tvilende til hvor pålitelig USA er som alliert i Nato.
Det kommer frem i en ny meningsmåling Verian har gjort på vegne av TV 2.
Hele 48,2 prosent av dem som har gjort seg opp en mening, sier de har svært eller ganske lav tillit til USA som alliert for Nato.
– Det er veldig interessant å se at tilliten til USA som alliert går kraftig ned blant befolkningen, for det er en klar nedgang, sier Marianne Riddervold.
Hun er forsker ved Nupi og Arena senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.
Les hva utenriksdepartementet sier om meningsmålingen lenger nede i artikkelen.
Trump-effekten
Riddervold mener tallene er spesielt bemerkelsesverdig for et land som Norge, som historisk sett har vært et av de mest transatlantiske landene i Europa.
Hun peker på at denne trenden også er synlig i andre europeiske land.
– Er dette utslag av en Trump-effekt?
– Ja, det tror jeg det er, sier Riddervold.
Det er TV 2s tallknuser Terje Sørensen enig i.
– Dette er utslag av en Trump-effekt som gjør at folk blir usikre på USA, sier Sørensen.
– Dette er som ventet. Nå har Trump holdt på i over et år – og han har sådd tvil om at de faktisk vil holde det de har lovet.
Riddervold peker særlig på Trumps utenrikspolitikk, utspill om Grønland og andre kontroverser som utslagsgivende faktorer.
Hun mener svarene tyder på at folk følger med, og er interessert i utenrikspolitikk.
– Det er ikke lenger et flertall som har tillit, og det er kanskje ikke så rart når man ser hvor utrolig endret USA har blitt for oss, sier Riddervold.
Hun beskriver hvordan USA har gått fra å være en pålitelig sikkerhetsgarantist og en handelspartner med felles verdigrunnlag, til å fremstille Europa på en helt annen måte.
Blant annet i Trump-administrasjonens nasjonale sikkerhetsstrategi, der Europa ble omtalt som et kontinent på vei mot sivilisasjonsforfall.
Nedgangen i tillit reflekterer, ifølge Riddervold, virkeligheten slik den faktisk er.
– USA er en mindre pålitelig alliert, og det synes i meningsmålingene, sier hun.
– Dette illustrerer hvor endret forholdet er, noe som betyr at Norge nå må innrette seg etter de nye politiske realitetene.
Forskjell mellom kvinner og menn
TV 2-målingen viser også et kjønnsgap.
Langt flere kvinner uttrykker lav tillit til USA som alliert.
Hele 57,8 prosent svarer at de har ganske eller svært lav tillit, mens bare 11,9 prosent sier de har svært eller ganske høy tillit.
Riddervold understreker at hun ikke er valgforsker, men spekulerer på om det kan ha sammenheng med at kvinner ofte er mer opptatt av verdispørsmål.
– Verdigrunnlaget som har ligget til grunn for forholdet, undergraves nå av Trumps og USAs politikk, sier Riddervold.
Tilsvarende viser tallene for menn at 38,3 prosent har svært eller ganske lav tillit til USA som Nato-alliert, mens 34,3 prosent svarer at de har svært eller ganske høy tillit.
Tallknuser Sørensen sier det kan være et utslag av at det var ganske mange som stemmer Fremskrittspartiet med i utvalget som ble gjort av Verian.
– Og de er jo mer positivt innstilt til Trump enn de andre partienes velgere, sier tallanalytikeren.
Fortsatt høy tillit til Nato
Til tross for synkende tillit til USA, forblir folks tillit til Nato som allianse høy.
I TV 2-målingen svarer hele 77,9 prosent av de som har gjort seg opp en mening at de har svært eller ganske høy tillit til Nato-alliansen i tilfelle et angrep på et medlemsland.
– Det kan jo virke som en motsetning å ikke stole på USA, samtidig som man stoler på Nato, siden hele alliansestrukturen er bygget opp rundt USA som den dominerende makten, sier Riddervold.
Hun tror dette kan illustrere at folk ser på Nato som mye mer enn bare USA, og at man har troen på et mer europeisk Nato med allierte som Frankrike, Tyskland og Storbritannia.
Avhengig av felles forsvar
– Det at folk ser på Nato som noe mer enn bare Trumps USA, kan også være litt ønsketenkning, sier Riddervold.
Hun forklarer at Norge er et lite land utenfor EU som er helt avhengig av en forsvarsallianse.
Norske politikeres kommunikasjon spiller også en viktig rolle for folks tillit.
– Norske myndigheter fremhever fortsatt Nato som bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk, og vi har høy tillit til politikerne våre her i landet, sier Riddervold.
Hun påpeker at når folk hører dette bli gjentatt stadig vekk, påvirker det også synet deres.
Statssekretær i utenriksdepartementet Eivind Vad Petersson (Ap) mener at det er forståelig at Trumps konfronterende linje, påvirker nordmenns syn på USA.
Han påpeker likevel at Norge og USA fortsatt deler grunnleggende sikkerhetsinteresser, og at samarbeidet mellom forsvarssektorene er tett.
– Norge har heller aldri basert sin sikkerhet utelukkende på USA. Vi er enige i at Europa må ta større ansvar, både på grunn av trusselen fra Russland og som en naturlig utvikling i Nato, sier Eivind Vad Petersson (Ap) til TV 2.
– Europa trapper opp, og Norge ligger godt an med økte forsvarsutgifter og styrket samarbeid med nære allierte. Dette bidrar til å bygge tillit og sikre det kollektive forsvaret, sier statssekretæren.
EU stadig viktigere
Riddervold mener de fleste norske politikere har forstått at USA har endret seg, og at man må rette blikket mot europeiske allierte.
– Det betyr at vi må se til Europa på en helt annen måte enn tidligere, sier forskeren.
– Jeg er imidlertid litt usikker på om debatten tar helt inn over seg hvor stor rolle EU spiller i dette nye sikkerhets- og forsvarspolitiske bildet.
Hun understreker at EU blir stadig viktigere i Europa for bredere sikkerhet, som beskyttelse mot trusler knyttet til cybersikkerhet, desinformasjon, kritisk infrastruktur og romkapasiteter.
Forskeren peker på at når det nå forhåpentligvis bygges et sterkere og mer europeisk Nato, spiller EU en avgjørende rolle med tanke på finansiering og regulering av forsvaret.
Videre forklarer hun at EU har en kobling inn i mindre forsvarssamarbeid, og at for eksempel det nordiske samarbeidet ikke eksisterer uavhengig av EU.
English (US)