Meninger
Kommentar
Donald Trump har sagt at han kan skyte noen på åpen gate i New York uten å tape velgere. Men da han plasserte seg selv i bildet til Jesus, var det nok
Jobbet i VG siden 2000. Tidligere kommentator og USA-korrespondent (2008-11). Programleder i podkasten Giæver og gjengen.
Tidlig på høsten 2015, lenge før noen tok han særlig alvorlig som republikansk presidentkandidat og enda lenger før appellen hans blant fundamentalistiske kristne hadde festet seg, ble Trump spurt av Bloomberg News om hva som var hans favorittvers fra Bibelen.
Trump nektet å svare. Det var et veldig personlig spørsmål. Bibelen betydde enormt mye for ham, men han «ønsket ikke å gå inn i detaljene».
Personlig? Detaljene? Hallo? Hvordan kan du appellere til den forkynnende kristendommen om du ikke er villig til å dele noen bibelvers?
Selv en udøpt hedning fra Det sekulære østlandsområdet klarer å vri ut av seg «la de små barn komme til meg» eller «du skal elske din neste som deg selv» om hen blir spurt om å komme med et bibelord.
Trump hørtes mer ut som en konfirmant i ferd med å stryke på overhøringen og som desperat prøvde å unngå spørsmålene til presten.
Senere var det bare for hedninger og teologer å la seg forbløffe av hvordan Donald Trump, en anklaget, og i ett tilfelle dømt, for seksuelle overgrep og ekteskapsbryter fra syndefulle New York City ble omfavnet av så godt som hele den ytre høyrefløyen av evangelisk kristne i USA.
Jeg hørte det selv på et valgmøte i Nebraska vinteren 2016 da han ble introdusert av Jerry Falwell Jr i organisasjonen Moral Majority:
Når det er lekkasje på badet ringer man ikke etter en prest, men en rørlegger!
Trump var rørleggeren som skulle stoppe lekkasjen fra det pure og rene, kristne USA, som var i ferd med å renne ut.
Så slik ble døren høy og porten vid nok til at en fyr som opprinnelig sto for alt det motsatte av hva de som likte å se på seg selv som den moralske majoritet, sto for.
Det religiøse aspektet ved Trumps kandidatur ble forsterket i runde to i 2024, særlig etter attentatene mot ham. «Mange har fortalt meg at Gud sparte livet for å redde landet vårt og for å gjenopprette Amerikas storhet», sa Trump med velkjent mangel på ydmykhet valgnatten et snaut halvår senere.
Men slik han har testet tålmodigheten til de fleste rundt seg, har Trump også begynt å tære på tålmodigheten til de evangeliske kristne.
Selv konservative lutheranere misliker at han skjeller ut Paven, som om han skulle være en politisk motstander ala Joe Biden. Og det er selvfølgelig enda verre mottatt blant konservative katolikker, som har vært en viktig velgergruppe for Trump.
Og det KI-genererte bildet Det hvite hus la ut av ham på mandag hvor han har tatt plassen til Jesus som en helbredende Messias ble stemplet som blasfemisk lang utpå den religiøse høyresiden.
«For meg er det helt ubegripelig at amerikansk kristenhet (og enkelte norske kristne også) ikke skjønner at vi har å gjøre med en person med et åpenbart og veldig farlig messias-kompleks», skriver redaktør Vebjørn Selbekk fra den konservativt kristne avisen Dagen på Facebook.
Trump slettet bildet. Men nektet – ikke overraskende – å innrømme feil. Han mente han hadde fremstilt seg som en lege fra Røde Kors.
Det kan være en av mange forbigående kriser av typen vi har lært oss å leve med.
Men det skjer samtidig med at MAGA-bevegelsen viser stadig flere tegn til å krakelere:
Amerika Først-fraksjonen liker ikke krigen i Iran.
Israel-skeptikerne og de reinhekla antisemittene liker ikke partnerskapet med Netanyahu.
Katolikkene liker ikke angrepet på paven.
Og de evangelisk kristne liker ikke sammenligningen med Jesus.
Trump har erfart at det er stort rom for tilgivelse. Men det kan gå en grense ved første bud i Moselovene, selv om Trump ikke husker bibelord av den typen.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

8 hours ago
1






English (US)