Trump ringte inn til toppmøte i Oslo. – Svært nyttig.

Akkurat nå

«Nyttig», var statsminister Jonas Gahr Støres beskrivelse av samtalen med president Trump torsdag kveld.

Toppmøte med lederne fra de ti landene som utgjør Joint Expeditionary Force (JEF) i Oslo. Ukrainas Volodymyr Zelenskyj var innom på videolink. Foto: Lise Åserud, NTB

Statslederne i landene som deltar i Joint Expeditionary Force (JEF)Joint Expeditionary Force (JEF)JEF er en flernasjonal militær ekspedisjonsstyrke med elementer fra alle deler av det britiske forsvaret. I tillegg kommer bidrag fra ni nære allierte europeiske land: Danmark, Finland, Estland, Island, Latvia, Litauen, Nederland, Norge og Sverige. Se også faktaboks lenger ned i artikkelen. avsluttet i ettermiddag sitt to dager lange sikkerhetspolitiske toppmøte i Oslo.

Sikkerhet i Nord-Europa, samtaler med presidentene i USA og Ukraina og skjerpede tiltak mot Russland og skyggeflåten sto øverst på agendaen.

Tre krav til Russlands president Vladimir Putin er viktig for vesteuropeerne akkurat nå:

• Holde USA inne i en fredsprosess mellom Ukraina og Russland.
• Sikre en uforbeholden våpenhvile i 30 dager.
• Mer press på russerne i form av skjerpede sanksjoner hvis landet ikke godtar en våpenhvile.

Ringte Trump fra middagsbordet

Under statsledernes middag torsdag kveld ble budskapet formidlet til USAs president, Donald Trump. Det skjedde på initiativ fra Finlands president, Alexander Stubb, og statsminister Støre. Samtalen skal ha vart mellom 15 og 20 minutter.

– Jeg synes samtalen var svært nyttig, sa Støre til pressen i Oslo rådhus fredag formiddag.

President Stubb mener den var godt nytt for Ukraina og dårlig nytt for Russland. For senere la Trump ut en melding på Truth Social. Den gjenspeiler budskapet fra Oslo-toppmøtet, og Stubb mener det innebærer fremgang i prosessen.

Tettere bånd til Ukraina

Topplederne hadde også videosamtaler med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. De invitertre Ukraina til et såkalt «forsterket partnerskap» med JEF.

• ukrainsk deltagelse i militærøvelser og høynivåmøter.
• utvikle opplæringen Ukrainas væpnede styrker.
• økt gjensidig læring om moderne krigføring og teknologiske nyvinninger.
• forberede for mer ukrainsk involvering i fremtidige JEF-aktiviteter.

Statsminister Støre (til høyre), statsminister i Storbritannia Keir Starmer og Sveriges statsminister Ulf Kristersson. Foto: Lise Åserud, NTB

Til kamp mot skyggeflåten

Den britiske statsministeren Keir Starmer er opptatt av å øke det økonomiske presset på Russland gjennom sanksjoner mot skip i den såkalte skyggeflåten.

Dette er ofte eldre og slitne skip som utgjør en trussel mot miljøet. De er også mistenkt for å stå bak skader på undersjøisk infrastruktur gjennom uforsvarlig sjøfart.

Det er gjerne uklart hvem som eier dem, og mange seiler uten tilstrekkelig forsikring. Svært mange kan knyttes til Russland, som bruker dem til å selge gass og olje i strid med vestlige sanksjoner. Slike skip har fraktet varer verdt mer enn 24 milliarder dollar siden begynnelsen av 2024, hevder britene.

Inntektene finansierer store deler av Russlands krigføring i Ukraina.

JEF overvåker store havområder

Deler av Den engelske kanal, Nordsjøen, Kattegat og Østersjøen overvåkes nå fra JEFs operasjonelle hovedkvarter i Storbritannia.

Keir Starmer mener at trusselen fra Russland mot Storbritannias sikkerhet ikke kan undervurderes.

– Derfor vil vi gjøre alt vi kan for å ødelegge hans skyggeflåteoperasjon, frata krigsmaskinen oljeinntektene og beskytte den undersjøiske infrastrukturen vi er avhengige av i hverdagen, sier han.

Bortimot 100 oljetankere skal nå svartelistes av britene.

Norge har til sammenligning sanksjonert i alt 79 skip i skyggeflåten, senest 19. februar i år.

Her er slutterklæringen fra toppmøtet.