Trump sender en lissepasning til autoritære ledere i andre land

President Donald Trumps (bildet) agenda er å bygge et system der politisk makt kan brukes for å sikre egne økonomiske interesser, skriver kronikkforfatterne. Foto: Leah Millis, Reuters/NTB

Trump åpner opp et globalt bakrom for korrupsjon.

President Donald Trump er «transaksjonell», tenker kortsiktig om USAs nasjonale interesser og driver med hegemonisk selvskading. Dette vet vi, og det er dramatisk.

Men det er verre enn som så. Han har også en mer dyptgripende agenda: å bygge et system der de med politisk makt – i USA og i andre land – kan operere fritt og bruke politisk makt for å sikre egne økonomiske interesser.

Her ligger også mye av forskjellen mellom Trump 1.0 og 2.0.

Klare incentiver for korrupsjon

I Trumps første presidentperiode var antikorrupsjon fortsatt en hjørnestein i USAs utenrikspolitikk. Hans nasjonale sikkerhetsstrategi fra 2017 identifiserte «strategisk korrupsjon» fra Russland og Kina som en langsiktig trussel mot USA.

Biden-administrasjonen utstedte en formell strategi for bekjempelse av korrupsjon. Etter Russlands invasjon av Ukraina ble beslaglegging av globale eiendeler tilhørende russiske oligarker og Putins indre krets prioritert.

Men nå ser vi noe helt annet: Trump demonterer disse tiltakene og skaper et system hvor det er klare incentiver for korrupsjon.

Trump har annonsert en pause i håndhevingen av Foreign Corrupt Practices Act (FCPA). Den har siden 1977 har vært gullstandarden for antikorrupsjonslover verden over. Han har også stoppet håndhevelsen av Corporate Transparency Act (CTA), som skal forhindre bruk av skallselskaper og gjøre det mulig å vite hvem de reelle eierne er.

Og med Gold Card-programmet kan man kjøpe seg amerikansk oppholdstillatelse og mulighet for statsborgerskap for 5 millioner dollar – uten screening eller kontroll. Trump uttalte i den sammenhengen at han kjenner flere «hyggelige oligarker», og mente de kunne være mulige søkere.

Dette er ikke bare regelendringer, men et grunnleggende skifte i hvordan USA opererer internasjonalt.

Et rammeverk for personlige transaksjoner

Når vi beskriver Trumps utenrikspolitikk som «transaksjonell», gir vi ham derfor ufortjent mye legitimitet, for «transaksjonen» er ikke nødvendigvis først og fremst i USAs interesse, men i den personlige interessen til ham selv og de rundt ham.

Det Trump gjør, er å utvikle et system der den amerikanske statens avtaler med andre blir et rammeverk for et nettverk av personlige transaksjoner for Trump og hans hoff.

Det vi ser konturene av, er et transnasjonalt system for avtalevirksomhet som ikke er forankret i statens økonomiske eller politiske interesser. Snarere får oligarker og globale eliter frihet til å inngå transaksjoner med den nye administrasjonen og dens politiske støttespillere uten verktøy for gransking, transparens eller ansvarlighet.

Det russiske økonomiske systemet, som er basert på bakromsavtaler med mektige oligarker som får styre hele statlige sektorer, er sluttpunktet for denne utviklingen.

Selektiv straffeforfølgelse

Det mest bekymringsfulle er kanskje likevel hvor tilsynelatende enkelt det er å bruke regler og praksiser, etablert for å fremme liberale mål – som å bekjempe korrupsjon – for å fremme en autoritær og illiberal agenda.

Fraværet av håndheving av lover som FCPA og CTA kan være én mulighet, men en annen og vel så sannsynlig utvikling er at Trump og hans administrasjon selektivt kan straffeforfølge og stoppe håndhevelsestiltak mot personer og tjenestemenn som er posisjonert til å støtte presidenten og hans agenda.

Det har allerede skjedd: Straffeforfølgelsen av New York Citys ordfører Eric Adams ble droppet kort tid etter at Trump kom til makten. Det ble rapportert at Adams hadde gått med på å la Trump og Immigration and Customs Enforcement (ICE) etterforske og sende ut udokumenterte innvandrere fra byen.

På samme måte kan utenlandske tjenestemenn enten bli utsatt for eller skjermet fra korrupsjonsundersøkelser basert på deres vilje til å støtte Trump, hans støttespillere og politiske agenda. Dette er særlig urovekkende fordi USAs antikorrupsjonsverktøy som FCPA, Foreign Extortion Act og Global Magnitsky Act har global rekkevidde.

Det gir Trump en ekstraordinær evne til å bruke USAs lange transnasjonale arm for å straffe motstandere og beskytte allierte, både innenlands og globalt, gjennom selektiv håndhevelse av etablert lovgivning.

Et verktøy for autoritære ambisjoner

Dette handler altså ikke bare om interessekonflikter eller innsidehandel – selv om man allerede ser eksempler på dette fra Trump, særlig innen kryptovaluta. Det handler også om hvordan Trump snur et sett med regler laget for å fremme liberale mål, og gjør dem til et verktøy for autoritære ambisjoner.

Det er en maktpolitisk lissepasning til autoritære ledere i andre land, for denne endringen åpner opp et stort, globalt bakrom for en type korrupsjon som styrker deres posisjon.

I tiden fremover bør man altså være særlig oppmerksom på hvem som drar nytte av mineralavtaler som Trump-administrasjonen nå fremforhandler med Ukraina eller i DR Kongo. Hvilke investorer presser på for tilgang til Grønlands ressurser?

Svaret på disse spørsmålene vil vise hvordan Trumps regime blir en inngangsport for personlige og politiske sideavtaler som vil styrke posisjonen til autoritære ledere og økonomiske eliter med politiske kontakter.