President Donald Trump erklærer handelskrig og sier at 2. april vil bli stående som en av de viktigste dagene i amerikansk historie. Det er utvilsomt historisk at USA vraker den verdensordenen som de selv bygget.
Kortversjonen
- President Trump erklærer handelskrig og kaller 2. april en historisk dag for USA.
- Han innfører høyere tollmurer, skadelig for både amerikanske forbrukere og verdensøkonomien.
- Europeiske land og Asia reagerer ved å styrke eget samarbeid, mens USA taper innflytelse.
Ut med frihandel og inn med høyere tollmurer.
Trumps «økonomiske uavhengighetserklæring» er bare et nytt navn på gammeldags proteksjonisme. Det har vært prøvd før og det gikk elendig.
Trump vil beskytte produsenter i USA mot konkurranse. Han vil gjøre det mye dyrere å kjøpe varer fra utlandet. Presidenten forsøker å selge amerikanerne en drøm om at «vi kan bli så mye rikere enn noe annet land, at det ikke er til å tro».
Nei, det er ikke til å tro. Og det er da heller ikke sant.
Amerikanere flest blir ikke rikere av at Trump bygger tollmurer. De vil få dårligere råd.
Trump gikk til valg på å love amerikanerne lave priser og større velstand. Han overtok en solid økonomi i vekst der prisstigningen var brakt under kontroll og rentene var på vei ned. USA hadde kommet seg raskere ut av de økonomiske nedgangstidene etter pandemien enn andre industrialiserte land.
Trumps politikk fører til at amerikanske forbrukere, ikke utenlandske produsenter, må ta regningen for høye tollsatser. Handelskrigen vil trolig øke inflasjonen i USA og sentralbanken må utsette planlagte rentekutt.
Donald Trump hevder at USA i flere tiår «har blitt ranet, herjet, voldtatt og plyndret av nasjoner både nær og fjern, av både venner og fiender».
I virkeligheten har USA, verdens økonomiske stormakt, blitt en rik nasjon takket være verdenshandelen som amerikanerne i stor grad utformet rammene for i årene etter andre verdenskrig.
USA er langt rikere nå enn de var da president William McKinley innførte strenge proteksjonistiske tiltak i årene før 1900. Trump fremhever den perioden som en gullalder for USA, og nå har han proklamert en ny.
Trump skrur klokken tilbake. I motsetning til hva han sier har frihandel og et regelbasert system i etterkrigstiden tjent USA godt. Ikke minst har republikanske presidenter før ham advart mot å innføre proteksjonisme for å løse landets problemer.
At rikdommen er svært ulikt fordelt i USA er en konsekvens av politiske valg. De mange lavtlønnede som stemte på Trump vil tape mest på hans politikk.
Det mest skadelige for USA på lengre sikt er at de mister vennligsinnede nasjoners tillit og forærer Kina en stor gave. Trumps kamp mot venner og fiender gir Kina er gylden mulighet til å fremstå som forsvarer av frihandel og økonomisk forutsigbarhet.
Et oppsiktsvekkende uttrykk for dette er at Kina, Japan og Sør-Korea er blitt enige om å komme med et felles svar på USAs tollsatser. Japan og Sør-Korea er nære allierte og viktige handelspartnere for USA i regionen. Når de blir sviktet av USA søker de i stedet samarbeid med rivalen i Beijing. De tre landene skal diskutere frihandelsavtaler og samarbeid om dataprodukter og forsyningskjeder.
Slik taper USA innflytelse i en svært viktig region.
Det samme skjer i Europa.
For mange amerikanske bedrifter er Europa et svært viktig marked, slik markedstilgang til USA er viktig for norske og andre europeiske selskaper. Trump starter handelskrigen, men EU svarer. Hvis ikke forhandlinger fører frem har ikke EU noe valg.
Norge må forsøke å gå i dialog med USA. Enda viktigere er det at regjeringen samarbeider tett med våre viktigste handelspartnere, EU og Storbritannia. Alt må gjøres for å redusere skadevirkningene for Norge.
USAs uvennlige handlinger tvinger europeerne til å tenke nytt og annerledes. Samholdet i Europa styrkes. Hvis ikke USA lenger er en pålitelig partner vil Europa se etter andre å gjøre forretninger med. Det kan bli færre reservasjoner i forhold til å handle med Kina.
EU håper også å signere en handelsavtale med India i løpet av året. I fjor undertegnet Norge er handelsavtale med India som fjerner all toll på det mest av norsk eksport. Forhandlingene mellom India og EU har pågått i flere år, men nå ha Brussel fått det travelt med å styrke forbindelsen til verdens femte største økonomi og mest folkerike land.
I motsetning til i Trumps USA forstår europeerne at alle taper på en handelskrig. Nå som verdensøkonomien begynte å ta seg opp etter sjokkene fra pandemien og Russlands fullskalainvasjon av Ukraina klarer Trump med et pennestrøk å utløse det store tilbakeslaget.
Skadevirkningene lar seg ikke begrense til USA. Dette vil ramme mennesker verden over og trolig føre til lavere økonomisk aktivitet.
Trumps «uavhengighetsdag» kan markere begynnelsen på en alvorlig økonomisk nedtur.
HØR OGSÅ PODCASTEN GIÆVER OG GJENGEN:
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.