Trump slår knockout på Europa i jakt på viktige mineraler. Uklart hva som skjer med Norges gigantfunn.

USA satser enorme statlige beløp på å bryte Kinas tilnærmede monopol på kritisk viktige råvarer. Men det kan ta minst 10–15 år å lykkes.

USA har inngått avtaler med bortimot 30 land om mineraler og sjeldne jordarter. Her er det Australias tur til å besøke Det hvite hus og en tilfreds president Donald Trump – i oktober 2025. Foto: Evan Vucci / AP / NTB

Hva har kunstig intelligens, bilproduksjon, energisektoren og forsvarsindustrien til felles? Alle er avhengig av kritisk viktige mineraler. Og verdensmarkedet for slike mineraler kontrolleres av Kina.

Den kontrollen har de brukt som et geopolitisk pressmiddel. Blant annet gjennom eksportrestriksjoner, lisenskrav, stans i eksport og priskontroll.

• I 2024 forbød Kina eksport til USA av gallium, germanium og antimon. Tiltaket ble eksplisitt knyttet til amerikanske restriksjoner på kinesisk chip-industri.
• I 2025 strammet kineserne inn kontrollen på sjeldne jordarter og tilhørende teknologi.

Derfor ser vestlige land nå på Kinas dominans som en grunnleggende trussel mot sin egen nasjonale sikkerhet. Det har skapt en global jakt etter alternative kilder til slike mineraler. Land som Australia, Canada, Japan og Frankrike investerer stort.

Spesielt ett land satser mer målbevisst enn alle andre.

Nå mobiliserer USA statlig kapital, diplomati og forsvaret for å bygge en ny global verdikjede. En som er uavhengig Kina.

Mineraler er blitt nasjonal sikkerhet

For USA er viktige mineraler og sjeldne jordartsmetaller blitt geopolitikk og et sikkerhetsspørsmål. Forsvarsdepartementet – Pentagon – er nå direkte inne i finansiering av gruve- og prosesseringsprosjekter.

USA presset Ukraina, som er i en desperat forsvarskrig, til å inngå en mineralavtale. Overtagelse av Grønland var interessant for president Donald Trump blant annet på grunn av øyas mange mineralforekomster.

Ingen satser nå så mye som USA. På 1980-tallet var USA verdens største land til å utvinne sjeldne jordarter. Nå er det Kina. Europa har ikke en eneste gruve som utvinner sjeldne jordarter. USA har én.

Dette er hva USAs president, Donald Trump, nå gjør for å ta tilbake kontrollen:

1. Statskapitalisme som kickstarter

Mer enn 30 milliarder dollar (ca. 290 mrd. kroner) i statlig støtte, lån, kreditt og garantier skal brukes på nye forsyningskjeder. I første rekke gruvedrift, prosessering og resirkulering.

Samtidig kommer lån på 10 milliarder dollar til etablering av et «hvelv» som skal bli et strategisk reservelager for mineraler.

Og det spyttes inn nær 20 milliarder kroner i statlig kapital til tre gruve- og industriselskaper. Det skjer som lån, eierandeler, egenkapital og kontrakter.

Tanken er at kraftige statlige tiltak vil utløse store private investeringer.

I tillegg går amerikanerne nye veier for å få internasjonal drahjelp.

2. Diplomati og tett på partnerland

USA forsøker å etablere en avtale, kalt FORGEFORGEForum on Resource Geostrategic Engagement.. Den skal gi utvalgte land gunstigere tilgang til handel og kapital for kritiske mineraler. Deltagerne skal samordne handel, priser og investeringer for å redusere avhengighet av Kina.

Ett mål er å etablere et prisgulv for viktige råvarer. Toll skal brukes for å hindre at importerte varer selges under en fastsatt minstepris.

Dette kan i teorien løse et grunnleggende problem. Mineralprosjekter tar normalt mange år og krever store investeringer. I startfasen kan de lett bli knust av prisfall gjennom utenlandsk dumping eller overkapasitet. Et prisgulv skal forhindre dette og gjøre investeringer lønnsomme.

EU når ikke sine egne mål

EU-landene har satt høye mål for å gjøre seg uavhengig av Kina og andre. De er totalt avhengig av import for alle 17 sjeldne jordarter.

Men EU-lovverket CRMACRMACritical Raw Materials Act, som skulle sett fart på den europeiske mineraljakten, har ikke virket.

Det fastslo EUs «riksrevisorer»EUs «riksrevisorer»Den europeiske revisjonsretten (European Court of Auditors, ECA). Tilsvarer i stor grad den norske Riksrevisjonen. i februar i år:

• EU sliter med å frigjøre seg fra avhengigheten av import fra et lite antall land
• Innenlandsk produksjon og resirkulering tar ikke fart
• Å sikre forsyningen innen 2030 ser ut til å være utenfor rekkevidde

Det er lite sannsynlig at mange EU-støttede prosjekter vil lykkes i tide, ifølge revisorene.

– Uten kritiske råvarer blir det ingen energiomstilling, ingen konkurranseevne og ingen strategisk autonomi. Det sa Keit Pentus-Rosimannus, medlem av revisjonsretten med ansvar for revisjonen.

Men er det mulig å fravriste Kina kontrollen?

Ikke lett å komme utenom Kina

Verdens avhengighet av Kinas mineralmonopol lar seg ikke endre over natten.

Det mener i hvert fall Ryan Castilloux. Han er sjef for analyseselskapet Adamas Intelligence.

Kinas utfordrere må bygge et komplisert sett av forsyningskjeder. Det omfatter gruvedrift, prosessering, metallisering og produksjon av magneter.

Kapitalkostnadene er store, miljørisikoene mange og teknisk kompetanse er mangelvare.

– Med vedvarende politisk vilje og investeringer vil USA og landets allierte trolig trenge 10–15 år for å bygge den nødvendige forsyningskjeden, sier Castilloux til Al Jazeera.

USA og EU er på desperat jakt etter mineraler. Samtidig sitter Norge på Europas største forekomst av sjeldne jordarter her på Fensfeltet i Telemark. Men utsettelser skaper usikkerhet om planlagt gruvedrift. Foto: Gunnar Johnsen

Hva med Europas største forekomst?

Fensfeltet i Nome i Telemark kan bli viktig for Vesten. Det er Europas desidert største forekomst av sjeldne jordarter. Men den norske prosessen står i sterk kontrast til den amerikanske storsatsingen. Her har kommunen kontroll.

Det norske gruveselskapet Rare Earths Norway forventer at Nome kommunestyret i april kan fatte en beslutning om et konkret industriområde selskapet kan forholde seg til. For etter flere utsettelser står videre utvikling av feltet på vent.

• Mål om en årlig produksjon fra 2030 på 2000 tonn metaller til permanentmagneter er skjøvet ut i tid.
• Pilotfabrikk er lagt på is inntil lokaliseringen av gruven er avklart.
• Selskapet ser på utenlandske alternativer til en lokal fabrikk.

Eierne av selskapet har hittil brukt 300 millioner kroner. 30.000 meter borekjerner er analysert.

Staten har gitt 7,5 millioner kroner til kommunal saksbehandling, og Innovasjon Norge har gitt 60 millioner i tilskudd til pilotprosjektet for bearbeiding av de sjeldne jordartsmetallene.

Det er i tråd med regjeringens strategi:

«Privat kapital er bærebjelken og skal stå for hoveddelen av investeringene i mineralprosjekter i Norge», sa daværende næringsminister Jan Christian Vestre i 2023.