12 hours ago
11
Torsdag signerte USAs president Donald Trump en ny presidentordre.
I den beordrer han stans av all føderal finansiering til USAs største offentlige kringkastere – NPR og PBS.
Begge disse er ikke-kommersielle og uavhengige kringkastere, som finansieres av donasjoner fra privatpersoner, stiftelser og andre.
I tillegg får begge disse deler av budsjettet dekket av amerikanske skattebetalere. Det skjer gjennom det private statsforetaket Corporation for Public Broadcasting (CPB), som Trump nå beordrer at skal stanse utbetalingene til NPR og PBS.
For Trump-administrasjonen påstår at NPR og PBS serverer det amerikanske folket partisk journalistikk.
– Dette er kanskje den vanskeligste og største trusselen jeg har opplevd mens jeg har vært i offentlig kringkasting, sa PBS-sjef Paula Kerger til egen kanal dagen før ordren var et faktum.
– Nok et angrep
Eirik Løkke er USA-kjenner og rådgiver i Civita.
– Det er nok et eksempel på at Trump-administrasjonen er misfornøyde med dekningen fra tradisjonelle medier, sier han til TV 2.
Han presiserer at NPR og PBS har fått føderale midler i mange år.
– Nettopp fordi de skal forsøke å ha en balansert dekning og ikke være avhengige av markedsinsentiver. Jeg leser presidentordren som nok et angrep på mediene.
USA falt i fjor fra 45. til 55. plass på Reportere uten grensers indeks for pressefrihet – hvor Norge, til sammenligning, troner øverst.
I en kommentar i fjor viste Løkke til et essay av tidligere NPR-journalist Uri Berliner. Her påstås at bare elleve prosent av NPRs brukere i 2023 anså seg som konservative, mot 26 prosent i 2011. Det er uklart hvor det ferskeste tallet er fra, og NPR har verken bekreftet eller avkreftet det.
Løkke mener likevel at NPR delvis kan takke seg selv.
– NPR har ikke uten grunn blitt anklaget for å ha venstrevridd agenda, så jeg har en viss forståelse for Trump-administrasjonen. Ingen har krav på føderale midler, sier han.
Men.
– Det er veldig bekymringsfylt at han går etter mediene på den måten han gjør, sier Løkke, og viser spesielt til sakene om CBS og programmet «60 minutes».
Trump har gjentatte ganger uttalt at «mediene er en fiende av det amerikanske folket».
– Det er helt tydelig at den frie journalistikken er under press fra Trump-administrasjonen, slår Løkke fast.
Professor: Ses som fiender
Amerikanske Jennifer Leigh Bailey mener imidlertid at både NPR og PBS har forsøkt å være nøytrale nyhetsformidlere. Hun er professor i statsvitenskap ved NTNU og følger utviklingen i hjemlandet tett.
– De er kritiske til begge sider. Jeg tenker at de ikke har vært for liberale, men jeg vet at mange er uenige med meg. Problemet er at en nøytral fremstilling av Trump-administrasjonen rett og slett må dekke lovligheten av mye av det Trump gjør, sier hun til TV 2.
Men heller ikke Bailey er overrasket over at de føderale midlene nå strupes.
– Konservative ser på dem som fiender av sin agenda. Så det er ingen overraskelse at de nå kutter pengene til dem.
– Hvor viktige er PBS og NPR for amerikanere?
– De er kjempeviktige for USA, fordi de ikke er kommersielle. Det er viktig å ha nyhetsprogrammer som setter allmennhetens interesse foran selskapenes profitt, spesielt i dag når alle jager sensasjonsstoff og klikk.
– Ikke noe mer amerikansk
Både direkte finansiering og indirekte finansiering til de to skal nå stoppe, heter det i ordren. Det vil si at kanaler som jobber med NPR eller PBS, eller som kringkaster deres innhold, ikke vil kunne jobbe med dem om dette arbeidet finansieres av føderale midler.
I Trumps presidentordre er et viktig poeng at skattebetalerne ikke lenger skal finansiere det han mener er medier som kringkaster partiske nyheter. Trump har lenge angrepet mediene for å være partiske mot ham.
I ordren påstår Trump at hvilke ståsted NPR og PBS fremmer, ikke betyr noe. Det som betyr noe, hevdes det, er at ingen av dem gir «en rettferdig, nøyaktig eller upartisk» versjon av nyheter til skattebetalerne.
– Det finnes ikke noe mer amerikansk enn PBS, og arbeidet vårt er bare mulig på grunn av den tverrpolitiske støtten vi har fått fra Kongressen, har PBS-sjef Kerger tidligere uttalt.
«Det siste trekket»
Siden han ble president igjen, har han gjentatte ganger angrepet mediene og pressefriheten, blant annet gjennom å saksøke CBS for et Kamala Harris-intervju og å trekke tilbake tilgangen til presserommet i Det hvite hus.
«Dette er det siste trekket fra Trump og hans administrasjon for å bruke føderale fullmakter for å kontrollere eller hemme institusjoner som mener eller har handlet mot hans meninger», skriver PBS i sin egen artikkel om presidentordren.
De gir så disse eksemplene: «Siden han inntok presidentkontoret, har Trump kastet ut ledere, permittert ansatte og kuttet hundrevis av millioner dollar i finansiering til bibliotek, museer, teatre og andre … Trump har også presset på for å holde tilbake føderale penger til forskning og utdanning samt straffe advokatselskaper om de ikke fjerner mangfoldsprogrammer.»
Verdenskjente
NPR står for National Public Radio, mens PBS står for Public Broadcasting Service. De to kanalene er det nærmeste man i USA kommer offentlige kringkastere som norske NRK, britiske BBC eller danske Danmarks Radio.
Både PBS og NPR er tilgjengelig for nærmest alle amerikanere, og uten at brukerne må betale for dem. Dette skjer både gjennom deres hovedkanaler og nettsider, men også gjennom store nettverk av lokale radio- og TV-kanaler.
I Norge er kanskje NPR mest kjent for formidling av musikk, blant annet gjennom deres svært populære Tiny Desk-konserter, som når millioner av mennesker.
Mens PBS blant annet har det anerkjente nyhetsprogrammet News Hour, som kringkastes til hele USA, og kan ses på nett verden over.
NPRs øverste leder Katherine Maher og PBS-sjef Kerger vitnet begge under en høring i republikanskkontrollerte Kongressen i mars, fordi mediehusene ble anklaget for ideologisk partiskhet i sin kringkasting.
– Del av samfunnet
CPB ble stiftet i 1967 av den amerikanske kongressen for å støtte offentlige kringkastere.
De får rundt 5,6 milliarder kroner årlig fra amerikanske skattebetalere til å finansiere offentlige radiostasjoner og TV-kanaler over hele USA. Disse kanalene gir amerikanere gratis tilgang til blant annet nødvarsler, pedagogiske programmer og et bredt spekter nyhets- og kulturinnhold, skriver CNN.
PBS-sjef Kerger mener at det egentlig er forsvinnende lite av skattebetalernes penger som går til å finansiere offentlige kringkastere.
Ifølge henne er det snakk om at den føderale finansieringsordningen koster hver enkelt amerikaner 17 kroner. Da virker det som at hun regner med alle amerikanere, og ikke bare de skattepliktige. Regner man med bare skattepliktige, rundt 150 millioner amerikanere, er summen 37 kroner i året.
– Tanken bak denne ordningen, er at mange kanaler i lokalsamfunn ikke ville ha eksistert uten føderal finansiering. Jeg har besøkt ekstraordinære kanaler i små deler av landet, som i Granite Falls og Cookeville i Tennessee, hvor du ser at offentlige kanaler er en viktig del av samfunnsstrukturen, sier Kerger, og legger til:
– Dette er hvor folk kommer sammen, hvor politikere kommer for townhalls og debatter. Dette er faktiske ressurser som samfunnene verdsetter, og som ikke ville ha eksistert om det ikke var for føderale penger.
Vil trekke penger
I tillegg til at Trump nå beordrer stans i finansieringen til de to største kringkasterne, ønsker han å trekke tilbake pengene som er bevilget, gjennom Kongressen, til CPB for de neste to årene – til sammen rundt elleve milliarder kroner.
– Tanken om at penger som allerede er satt av til offentlig kringkasting, skal tas bort, har enorme konsekvenser for stasjonene våre, sier Kerger til egen kanal.
Ifølge henne går mesteparten av disse pengene ikke til PBS eller en nasjonal organisasjon, men til de lokale kanalene deres og driften deres.
NPR skriver fredag at omtrent én prosent av deres omsetning direkte kommer fra de føderale midlene, men noe mer indirekte. De har 246 medlemsforetak, som drifter over 1300 kanaler. Disse mottar i snitt mellom åtte og ti prosent fra føderale midler gjennom CPB.
For PBS og deres kanaler er tallene høyere. De mottar rundt 15 prosent av deres omsetning fra midlene til CPB.
Sparket styremedlemmer
«Trump åpnet opp en ny front i sitt angrep mot offentlige medier mandag», skriver NPR.
Bakgrunnen er at Trump forsøker å sparke tre av fem styremedlemmer til CPB.
Det private statsforetaket har valgt å gå til søksmål mot Trump og flere tjenestepersoner i administrasjonen hans som følge av den forsøksvise sparkingen.
– Siden CPB ikke er et føderalt byrå som er underlagt presidentens autoritet, men et privat selskap, har vi levert et søksmål som blokkerer disse oppsigelsene, sier selskapet i søksmålet.
Videre skriver de at foretaket ble opprettet av Kongressen for å være «et privat foretak for å tilrettelegge for utvikling av offentlig telekommunikasjon og for å gi maksimal beskyttelse mot uvedkommende forstyrrelser og kontroll».
English (US)