Trump svekker USAs motstand mot russiske dataangrep. Det er dårlig nytt for Norge.

Det er ingen grunn til å tro at russiske myndigheter ikke bruker pusterommet de nå får, skriver Anders Toft Lothe. På bildet: president Vladimir Putin (t.v.) og president Donald Trump. Foto: Evan Vucci, AP/NTB

Det er dårlig nytt for Europa og Norge.

Faren for utenlandsk valgpåvirkning øker etter store endringer i USA. Trump-administrasjonens stadig tettere forbindelser til Russlands president Vladimir Putin kan få betydelige konsekvenser for Norge.

Er vi ikke på vakt nå, kan vi risikere både utenlandsk påvirkning i høstens stortingsvalg og dataangrep på kritisk infrastruktur og næringsliv.

Nytt amerikansk fokus

US Cyber Command (USC) og National Security Agency har lenge vært USAs viktigste våpen i kampen mot utenlandske dataangrep. Angrepene kommer hovedsakelig fra USAs tradisjonelle rivaler som Kina, Nord-Korea og Iran. Russiske dataangrep fikk for alvor oppmerksomhet under presidentvalget i 2016, da boter og hackere forsøkte å påvirke valget i Donald Trumps favør.

USAs dataangrep mot Russland, som har til hensikt å motvirke spionasje og angrep på kritisk infrastruktur, er blitt intensivert siden da. Samtidig har USA økt sitt internasjonale samarbeid.

I desember 2021 reiste en delegasjon til Kyiv for å hjelpe ukrainske myndigheter med å beskytte seg mot russiske dataangrep.

Fjerner Russland fra liste

Nå har USAs forsvarsminister Pete Hegseth satt Cyber Commands dataangrep mot Russland på vent. En talsperson fra det amerikanske forsvarsdepartementet uttaler til Washington Post at pausen hovedsakelig er et ledd i den diplomatiske prosessen som skal få Russland tilbake til forhandlingsbordet.

Dette skjer samtidig som Trump-administrasjonen fjerner Russland fra listen over land som utgjør datasikkerhetstrusler mot USA. Ifølge The Guardian har Cybersecurity and Infrastructure Security Agency, som overvåker dataangrep mot USA, mottatt et nytt direktiv der Russland ikke er listet som en betydelig trussel.

Gjør Europa sårbart

Om Russland er nedprioritert av amerikanske myndigheter, gir det Putins regime større muligheter til å angripe Europa, inkludert Norge, digitalt. I 2022 meldte E-tjenesten, PST (Politiets sikkerhetstjeneste) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet at dataangrep fra Russland bare økte i omfang, og at de er blitt mer avanserte.

I 2024 uttalte Nasjonal sikkerhetsmyndighet at det heldigitale norske samfunnet og etterspørselen etter norsk gass setter Norge i en særposisjon, som gjør oss attraktive for angrep.

Digital sikkerhet må prioriteres

Forsvarets forskningsinstitutt konstaterte i forrige uke at faren for utenlandsk valgpåvirkning øker. Er vi ikke på vakt nå, kan vi risikere utenlandsk påvirkning i høstens stortingsvalg og dataangrep på kritisk infrastruktur og næringsliv.

Det er ingen grunn til å tro at russiske myndigheter ikke bruker pusterommet de nå får. Nå som USAs motstand mot russiske dataangrep ser ut til å svekkes, må Norge og Europa forberede seg på en større digital trussel fra øst.

Forsvaret har påpekt etterslep innen modernisering av teknologi og digital samhandling. Derfor må digital sikkerhet prioriteres høyt nå som Forsvaret skal rustes opp.