Trump-tidsfrist nærmer seg: – Spørsmålet blir om kraftstasjonene er militære mål

3 hours ago 8

Trump truer med angrep på Irans kraftstasjoner hvis ikke Hormuzstredet åpnes innen 48 timer.
Folkerettsforsker Cecilie Hellestveit advarer om at slike angrep kan ramme sivile uforholdsmessig hardt.
Hun påpeker at moderne krigføring gjør strømforsyning til et militært mål.

Lørdag varslet Trump angrep mot kraftstasjoner i Iran dersom de ikke åpner Hormuzstredet for skipstrafikk innen 48 timer.

Nå er det i overkant av 24 timer igjen av fristen.

– Hvis Iran ikke åpner opp Hormuzstredet fullstendig, uten noen trusler, innen 48 timer fra nøyaktig dette tidspunktet, kommer USA til å angripe og utslette de ulike kraftverkene deres, og det største blir det første, skriver presidenten på Truth Social.

Innlegget ble publisert klokken 19.44 amerikansk østkysttid, det vil si klokken 00.44 natt til søndag norsk tid.

Folkerettsforsker Cecilie Hellestveit forteller til VG at å true med angrep ikke nødvendigvis er ulovlig, selv om det kan være ulovlig å gjennomføre det.

– I krig mellom stater er det vanlig å angripe det fienden trenger for å drive militærmaskinen sin. Og fordi det er en moderne og teknologisk krigføring, så vil også strøm i større grad sees på som et militært mål, sier hun.

Cecilie Hellestveit

Likevel understreker hun at det er vanskelig å svare ja eller nei på om det er ulovlig å angripe kraftstasjoner.

– Spørsmålet blir om kraftstasjonene er militære mål, noe de kan være. Hvis ikke de er det, så er det forbudt å angripe. Og hvis de er militære mål, så må man videre spørre hva slags påregnelige skadefølger angrepet vil ha for sivilbefolkningen, sier hun.

Sprikende uttalelser om krigen

De siste dagenes uttalelser fra Trump-administrasjonen og deres allierte i Israel har vært mildt sagt sprikende.

Fredag kom opplysninger om at USA sender ytterligere tre marinefartøy og 2500 nye marinesoldater til Midtøsten, og Pentagon ba nylig om ytterligere 200 milliarder dollar mer til Iran-krigen.

Under en pressekonferanse utenfor Det hvite hus i Washington D.C. – før presidenten fløy til sitt hjem i Mar-a-Lago – sa Trump at han ikke vil ha noen våpenhvile med Iran.

Like etterpå skrev han på sitt sosiale medie Truth Social at han vurderer «å trappe» ned krigen fordi USA er veldig nær å nå sine militære mål.

Lørdag morgen våknet verden derimot til nyheten om at Israel vil trappe opp sine angrep mot Iran i den kommende uken.

Hellestveit peker på at det å angripe kraftstasjoner er en av effektene av at krigføringen blir mer teknologisk og avhengig av strøm.

– Det gjør at det blir mer aktuelt å angripe strømleveransen til fienden. Og det som skjer når strøm blir et militært mål, er at det veldig ofte rammer sivile uforholdsmessig hardt.

– Dette anses ofte for å være forbudt i Ukraina, fordi det er minusgrader og midt på vinteren, og det er påregnelig at det får helt uforholdsmessige konsekvenser for sivilbefolkningen. Det gjør at det er disproporsjonalt, sier Hellestveit

Hun peker på at på et sted som Iran, hvor du trenger energi til å drive nedkjølingsanlegg og for matproduksjon, så vil slike angrep også få store konsekvenser for sivilbefolkningen.

Etterspør en tydeligere strategi

CNN har vært i kontakt med flere republikanske lovgivere som mener Trump og teamet hans snart må legge frem en tydeligere, offentlig strategi for krigen i Midtøsten – hvis ikke kan de risikere reaksjoner fra velgerne.

I nesten daglige møter med sin militære ledelse vurderer Trump også et annet alternativ enn fredssamtaler – nemlig å sende bakkestyrker inn i Iran, skriver CNN.

Å sende tusenvis av soldater til Midtøsten kan koste ham støtte fra flere kjernevelgere.

En fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos for nyhetsbyrået Reuters viser at kun syv prosent av amerikanere støtter en bakkeinvasjon.

Trump har imidlertid tidligere avvist at han planlegger dette.

– Jeg sender ikke tropper noe sted, sa Trump i Det ovale kontor torsdag, før han la til:

– Hvis jeg skulle det, ville jeg i hvert fall ikke ha fortalt dere det.

Reglene forandrer seg

Hellestveit forteller at USA og Europa ikke alltid enig om hva som er lov og ikke.

– Det er fordi at reglene om hva som er lov å angripe, forandrer seg litt ettersom krigføringen blir mer høyteknologisk. Det er en bevegelse mot å tillate mer, som er veldig negativt.

– Det blir lov å angripe flere typer infrastruktur som vi i utgangspunktet ser på som sivile fordi de har en sivil funksjon i forhold til elektronisk krigføring.

Men hun peker på at både folk og infrastruktur kan bli militære mål dersom de får en funksjon i forhold til krigen.

– Det gjør at mange ting plutselig kan bli militære mål, selv om man i utgangspunktet tenker på de som sivile, fordi de bli såkalt flerbruks-infrastruktur.

– For hver energi- eller kraftstasjon som er et militært mål, så må man derfor alltid vurdere hva som blir påregnelige og utilsiktede følgeskadene på sivile eller sivil infrastruktur. Den vurderingen må gjøres skikkelig.

Read Entire Article