Trumps Iran-krig kupper EU-toppmøte

Planen var at EU-lederne på toppmøtet torsdag skulle diskutere hvordan man skal få fart i landenes økonomi. Men nå har USA og Israels krig mot Iran – og følgene for Europa – rykket til topps på dagsordenen.

Det er ikke første gang Trump kupper et EU-toppmøte. I desember i fjor ble toppmøtet sterkt preget av presidentens trusler mot Grønland.

Stått i skvis

EU har lenge stått i skvis mellom å være kritisk til Trump aggressive politikk og samtidig holde seg inne med USA på grunn av sikkerhetspolitisk avhengighet og verdifellesskapet innenfor Nato, der et flertall av EU-landene er medlemmer.

Men med Iran-krigen kan begeret ha rent over. Mandag sa et klart flertall av EUs utenriksministre nei til å komme USA til unnsetning og sende krigsskip til Persiabukta.

NANSEN: Bildet er av direktør i Fridtjof Nansens Institut, Iver Neumann, og er tatt i 2023. Foto: Heiko Junge / NTB Foto: Heiko Junge / NTB

– Det transatlantiske bruddet har gått fra å være noe vi analytikere har snakket om, til å bli noe Europas statsledere har gått i gang med, sier direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt til NTB.

Krigen i Midtøsten har også ført til stigende uro i EU for en ny energikrise, med oljepriser på over 100 dollar fatet.

– Energi kommer til å bli diskutert mye på toppmøtet, sier en høytstående EU-diplomat i forkant av toppmøtet.

Høye energipriser er en av grunnene til at EUs konkurransekraft har havnet i bakleksa.

Ungarsk helomvending: – Uhørt

Energi er også kjernen i en annen viktig sak på toppmøtet, nemlig godkjenningen av et lån til Ukraina på 90 milliarder euro.

Ungarns statsminister Viktor Orban, som tidligere har sagt ja til lånet, nekter nå å gi tommel opp til å endre EUs budsjettregelverk slik at EU kan låne pengene til Ukraina.

Orban har lenge vært EUs urokråke, men å gå tilbake på et vedtak på denne måten har skapt stor irritasjon i de andre medlemslandene.

– Dette er uhørt. Og det er alvorlig. Det er også en handling som viser Orbans desperasjon og svakhet, sier en annen høytstående EU-diplomat.

I april skal det nemlig være valg i Ungarn. Orban ligger bak på målingene, men EU-diplomaten frykter at hans motstand mot mer hjelp til Ukraina skal hjelpe ham til seier.

Galyna Mykhailiuk, som representerer president Volodymyr Zelenskyjs parti i den ukrainske nasjonalforsamlingen, gjestet onsdag Stortinget. Hun frykter et ungarsk nei.

– Det vil være veldig dårlig for Ukraina og ha store konsekvenser for sivil sektor. Pengene skal brukes blant annet til lønninger til helsepersonell og lærere og reparasjoner av elverk, sier hun til NTB.

Oljerørledning = håp?

Orbans argument er at Ukraina ikke har reparert oljerørledningen Druzjba som går fra Russland til Ungarn gjennom Ukraina, og som er blitt ødelagt i et russisk angrep.

Men tirsdag kunngjorde EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen at Ukraina har akseptert et tilbud fra EU om støtte til å få reparert ledningen.

Håpet er at det skal få Orban til å endre mening om Ukraina-lånet. Men ingen tør være sikre. Og enn så lenge har ikke EU en plan B, ifølge flere diplomater.

I tillegg kan både Ungarn og Slovakia legge ned veto mot en 20. sanksjonspakke mot Russland.

Strid om klimakvoter

På toppmøtet ligger også EUs kvotesystem ETS, som også Norge er en del av, an til å skape strid.

Systemet skal bremse utslippene fra industri, kraftverk, luftfart og skipsfart, som må kjøpe kvoter for hvert tonn CO₂ de slipper ut. Til nå har industrien fått gratiskvoter, men disse skal fases ut innen 2034. Hensikten er å få fart i produksjon av grønn energi.

EUs storforbrukere av fossile brensler, som Italia og Polen, vil nå bremse utfasingen. De frykter at høyere oljepriser pluss høyere CO₂-avgifter vil knekke landenes industrier.

Det er andre land, som de nordiske og Spania, imot.

– Vi må bli mindre avhengige av fossile brensler og ha større hjemlig energiproduksjon. ETS er den eneste veien forover, og vi må ikke sette arbeidet så langt i fare, sier en av diplomatene.

00:38

Foreslår Trump-grep: – Det er en veldig god idé