Trumps mann i EU kan falle

Viktor Orban er statsminister i Ungarn. Men er han det også etter 12. april? Foto: Denes Erdos, AP

Valget 12. april kan avgjøre både Ungarns demokrati, maktbalansen i EU og fremtiden til Putins viktigste støttespiller i EU.

Når ungarerne går til valg 12. april, handler det ikke bare om hvem som skal lede landet.

Tre store spørsmål står på spill:

• Skal Ungarn snu avdemokratiseringen?
• Går Maga-bevegelsens europeiske fanebærer på sin første smell?
• Og mister Vladimir Putin sin sterkeste støttespiller i EU?

15 år med maktkonsentrasjon

Siden det nasjonalkonservativt politiske partiet Fidesz vant jordskjelvvalget i 2010, har Viktor Orbáns parti systematisk svekket sivilsamfunnet, mediene og næringslivet.

Ungarn scorer konsekvent lavest i EU på demokratirangeringer. Partiet har endret valgsystemet og bruker statlige ressurser i valgkamp i så stor grad at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (Osse) beskriver valgene som frie, men ikke rettferdige. Rettsstaten er så svekket at EU har frosset rundt 17 milliarder euro i utbetalinger.

Utfordreren Péter Magyar som er partileder for Tisza, lover å bedre forholdet til EU. Tiszas valgprogram lover en velfungerende rettsstat og frie medier. Ungarn har fått et borgerlig parti.

Kampen om høyresiden i Europa

For to år siden var Italias statsminister Giorgia Meloni godt på vei til å ta ledelsen av EUs populistiske høyrefløy. Men da Orbán opprettet Patrioter for Europa-gruppen i EU-parlamentet sommeren 2024, gjenvant han plassen som lederen av Donald Trumps europeiske støttespillere.

Valgkampen i Ungarn er en del av konkurransen mellom den nasjonalpopulistiske og den borgerlige høyresiden i EU. Etter sikkerhetskonferansen i München var Budapest den amerikanske utenriksministeren Marco Rubios neste stopp: Orbáns ledelse er «essensiell» for amerikanske interesser.

For Putin er Ungarn den viktigste brikken i det geopolitiske spillet med EU. Siden Russland annekterte Krym i 2014, har Budapest vært bremseklossen når det gjelder alt fra sanksjoner til støtte for Ukraina. Orbán har knyttet Ungarn økonomisk og politisk nært til Russland, ikke minst når det gjelder olje, gass og atomkraft.

Péter Magyar er tydelig på at en kursendring bort fra Russland er nødvendig, selv om han er forsiktig når det gjelder støtte til Ukraina.

Risiko for påvirkning og skitten valgkamp

Både nasjonale og utenlandske aktører vil påvirke utfallet 12. april. Det viktigste spørsmålet er om valget gjennomføres mer eller mindre fritt. Tisza har solid forsprang på meningsmålingene. en rekke kontroverser. Fortsetter Orbán som i dag, risikerer han å tape.

Men terskelen for å ta i bruk virkemidler kjent fra Russland og Tyrkia, som for eksempel å diskvalifisere kandidater, er høy. For Fidesz er nok risikoen for å tape valget mindre enn kostnaden ved mer autoritære grep.

Det er all grunn til å forvente en skitten valgkamp, med falske budskap fra tvetydige avsendere. Regjeringens informasjonskampanjer er til forveksling lik valgkamp. Russland skal ha satt i gang påvirkningskampanjer, med falske flagg-operasjoner. Rubio gjorde det klinkende klart hvem den amerikanske presidenten Donald Trump støtter.

Alt tyder på at valget kommer til å bli avgjort i de 106 enmannskretsene, der vinneren tar mandatet og taperen står igjen tomhendt. De 93 plassene som blir fordelt mellom partienes lister, fungerer ikke som utjevning. Den som vinner flest enmannskretser, kan forvente uforholdsmessig stort flertall i parlamentet. Magyar har derfor reist landet rundt, på klassiske små valgmøter i landsbyene. Det blir en hard kamp.

Vil Orbán godta et nederlag?

Konsekvensene av valget kan bli like spennende som valget selv. Hvis Magyar vinner, vil Orbán anerkjenne resultatet og akseptere fire år i opposisjon, slik de polske nasjonalpopulistene gjorde i 2023? Eller vil han følge i Trumps fotspor og bestride resultatet?

Selv om Fidesz skulle tape, og Tisza danne regjering, er alt langt fra avgjort. En mulighet er at Fidesz bruker tiden i opposisjon til gjenoppbygning, slik de gjorde etter at deres første regjeringsperiode endte i 2002. Trump kom jo også sterkere tilbake etter fire år.

Men siden presidenten er fra Fidesz og partiet har besatt statsapparatet med lojale personer, kan de forsøke å felle regjeringen. Statsbudsjettet må godkjennes av et «uavhengig» budsjettråd, og med manglende statsbudsjett kan presidenten skrive ut nyvalg.

Enkelte kommentatorer har spekulert om Fidesz vil styrke presidentens makt ytterligere før valget.

Det siste store spørsmålet er hva en eventuell Magyar-regjering vil gjøre. I motsetning til Fidesz har Tisza publisert et program. På 239 sider redegjør partiet for hvordan de vil endre landet. Som i valgkampen handler det mest om korrupsjon, levekostnad og å redde skoler og sykehus i forfall.

Tre mulige veier videre

Det enkleste scenarioet er at Magyar først og fremst satser på å få orden på økonomien og offentlige tjenester. 1 prosent skatt på formuer over 1 milliard forinter (30 millioner kroner) rettes mot Orbáns oligarker. I tillegg kommer et mer ordnet forhold til EU og litt større avstand til Putin.

Gitt Magyars politiske fortid hos Fidesz, og at hans brudd med partiet for to år siden handlet mest om korrupsjon og oligarki, er det mange som forventer et slikt «Fidesz-light»-scenario. Men selv dette vil være et viktig vannskille, fra nasjonalpopulistisk til borgerlig styre.

Et noe mer krevende scenario er at Magyar samtidig legger vekt på å gjenopprette rettsstaten, fritt sivilsamfunn og frie massemedier.

Fordi Fidesz brukte sitt to tredjedels flertall til å innføre en ny grunnlov og flere lover som kun kan endres med slikt flertall, er det begrenset hvor langt en ny regjering kan gå i å reformere Fidesz-regimet. Men på sikt er dette nødvendig hvis avdemokratiseringen skal reverseres.

Det tredje og mest radikale scenarioet er det flere opposisjonspolitikere tok til orde for ved forrige valg. I 2022 var spørsmålet hvordan man kunne endre grunnloven hvis man ikke fikk to tredjedels flertall. Kreative forslag gikk ut på å erklære Fidesz-grunnloven fra 2011 ugyldig, eller i hvert fall de delene som klart brøt mot EU-traktaten. Men det er lite som tyder på at Tisza vil gå så langt.

Frem til 12. april kommer Magyars valgkamp til å handle mest om økonomi og offentlige tjenester, og Orbáns om å fremstille motparten som EUs nikkedukke. Men her står også Ungarns demokrati, kampen mellom populistisk og borgerlig høyreside, og geopolitikk på spill.