Trumps nye doktrine

1 day ago 7

Meninger
Kommentar

I løpet av noen minutter lørdag kveld snudde president opp ned på det som til nå har vært MAGA-bevegelsens utenrikspolitikk, og varslet at han ville tvinge gjennom et regimeskifte i Venezuela. Med amerikanske soldater til stede, om nødvendig.

Jobbet i VG siden 2000. Tidligere kommentator og USA-korrespondent (2008-11). Programleder i podkasten Giæver og gjengen.

E-post

Lørdag 3. januar kl. 21:09

Det som lørdag morgen så ut som en dristig, spektakulær og avgrenset militær operasjon for å pågripe Venezuelas president Nicolas Maduro, ble på pressekonferansen fra Mar-A-Lago presentert som en mulig amerikansk tilstedeværelse i lang tid fremover.

– Vi kommer til å bli værende inntil et tidspunkt der vi i praksis kommer til å drive det, helt til en ordentlig overgang kan finne sted, sa Trump.

Og brøt dermed med sin egen rimelig solide politikk så langt om Amerika først, ikke å satse på regimeskifter i andre land og å unngå «støvler på bakken»: Amerikanske soldaters tilstedeværelse på fremmed jord.

– Vi er ikke redd for å ha soldater på bakken, sa han lørdag kveld norsk tid.

Men det er svært uklart hva dette vil si i praksis.

USA har kappet hodet av regimet i Venezuela ved å kidnappe president Maduro og kona og sette dem på et skip til USA hvor de skal stilles for retten i New York City. Men hele apparatet rundt Maduro ser ut til å være intakt.

Og det var veldig uklart hvordan Trump tenker seg at Venezuela skal styres fremover.

Han sa at landet skal administreres av «en gruppe» som blant annet skulle bestå av utenriksminister Marco Rubio og forsvarsminister Pete Hegseth.

Utover disse to navnene henviste han til oljeindustrien, som har sine opplagte interesser i det ressursrike landet. Men han sa lite om venezuelanerne selv.

På spørsmål om hvorvidt fredsprisvinner Maria Corina Machado skulle ha noen rolle, var han heller avvisende:

– Jeg tror det ville være svært vanskelig for henne å vende tilbake for å lede Venezuela. Hun har ikke støtte i Venezuela; hun er en veldig hyggelig kvinne, men hun har ikke støtten.

Og mens han var i gang, åpnet han også døren på gløtt for å aksjonere mot Cuba, som USA har vært i konflikt med siden okkupasjonen i 1959:

På et spørsmål fra en cubansk journalist, sa Trump at «Cuba er noe vi kommer til å ende opp med å snakke om».

– Vi vil hjelpe folket på Cuba, og vi vil også hjelpe dem som ble tvunget ut av Cuba.

Utenriksminister Marco Rubio, som selv er barn av cubanske flyktninger, brøt inn og sa at «når presidenten snakker, bør man ta ham på alvor», og la til at mange av sikkerhetsvaktene til Maduro, var cubanere.

– Hvis jeg bodde i Havanna og satt i regjeringen, ville jeg i det minste vært bekymret», la Rubio til.

Det er ikke godt å si hvor mye som var hybris etter den vellykkede og spektakulære aksjonen natt til lørdag, og hvor mye som signaliserer en reell endring i USAs utenrikspolitikk.

Utenrikspolitiske eksperter vil kunne si at dette er i tråd med det som ble signalisert i USAs nye sikkerhetspolitiske program, som ble lansert på tampen av fjoråret.

Men for de som bor i et land i Sør Amerika og er opptatt av sjølråderett bør i det minste være bekymret.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article