Trumps nye kallenavn: Kalles «statsbyggeren» i Kina

3 hours ago 2

Eksperter mener Kinas styrkes av splid i NATO.
Spenninger øker mellom USA og Danmark over Grønland-striden.
Trump truer med straffetoll etter utplassering av soldater på Grønland.
Norske forskere sier transatlantisk splittelse er en strategisk fordel for Kina.

Spenningen stiger mellom USA og Danmark.

Det ser ikke ut til at USAs president Donald Trump har tenkt å legge Grønland-ambisjonene på hyllen med det første.

De siste dagene har striden spisset seg ytterligere. Trump truer med å ilegge Norge og flere europeiske land straffetoll, etter at landene sendte soldater til Grønland. Og i en oppsiktsvekkende melding til Jonas Gahr Støre gjentok han truslene.

Mens de allierte krangler om Grønland, kan Kina høste fordeler av den splittelsen som oppstår i Nato, ifølge norske eksperter.

– Det er en strategisk jackpot for Kina, spesielt om det fortsetter å gå den veien, sier seniorforsker Bjørnar Sverdrup-Thygeson ved Institutt for forsvarsstudier.

Bjørnar Sverdrup-Thygeson

Seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier.

Han forklarer at USAs fremste strategiske fortrinn i supermaktskonkurransen med Kina er alliansenettverket deres.

– Om USA nå insisterer på å undergrave det trumfkortet, så gagner jo det helt åpenbart Kina, sier Sverdrup-Thygeson.

Han får støtte av professor i Kinastudier ved UiO, Heidi Østbø Haugen. Hun mener spenninger innad i Nato er en fordel for Kina.

– Hvis Nato ikke holder, da forandrer jo hele sikkerhetssituasjonen seg. Det vil gjøre Kina relativt sett sterkere, sier hun.

Heidi Østbø Haugen

Professor i Kinastudier ved Universitetet i Oslo.

Haugen mener kineserne nå sitter stille i båten.

– Et kinesisk ordtak sier at man ikke bør forstyrre fienden når den holder på å rote det til for seg selv

Trump som «statsbygger»

Sverdrup-Thygeson forteller at Trump allerede har fått kallenavn i Kina.

– Vi kan oversette det til «statsbyggeren». Med andre ord at han bidrar til å bygge Kinas maktposisjon i verden, ikke USAs, sier han.

Eksperten mener at en transatlantisk splittelse har vært et drømmescenario for autoritære ledere opp gjennom tidene.

Spliden om Grønland

Et av argumentene Trump har brukt for å legitimere sitt ønske om å ta Grønland, er at Kina og Russland skal være sterkt til stede militært rundt øya.

Se også Danmarks utenriksminister etter møtet med USAs delegasjon i Washington:

Dette avkrefter Øystein Tunsjø, professor og leder av IFS Asia-program.

– Kina har verdens største marine og holder 100 krigsskip mer enn amerikanerne. Men de har ikke seilt et eneste av de skipene rundt Grønland eller i Polhavet. Det sier litt om hvordan de prioriterer, sier han.

Øystein Tunsjø

Professor og leder av Institutt for forsvarsstudiers Asia-program.

Fra 2021 har Kina trukket ut mer eller mindre all tilstedeværelse fra Grønland, blant annet investeringene i gruvedrift, ifølge Tunsjø.

– Grønland er det siste Xi Jinping tenker på når han våkner om morgenen, alle andre regioner i verden er viktigere for Kina, sier professoren.

Se også Trumps uttalelser etter Danmark-møtet:

Kommunistpartiet ønsker stabilitet

Mette Halskov Hansen forsker på de interne forholdene i Kina og kinesisk samfunn og politikk. Hun er ikke like sikker på at uroen blir sett på som positivt.

– Det er to ting som betyr veldig mye i Kina, både for myndighetene og for befolkningen: Fortsatt økonomisk fremgang, og sosial og politisk stabilitet, sier professoren.

Mette Halskov Hansen

Professor i Kinastudier ved Universitetet i Oslo.

Hansen observerer også at kinesere blir mer bekymret for økonomien enn før. De bruker mindre penger, sparer mer og føder færre barn enn regjeringen ønsker.

– Det har lenge vært en slags veldig sterk følelse i Kina at det er problemer og vanskeligheter, men det går i hvert fall alltid fremover. Den sikkerheten er ikke så påfallende mer, sier hun.

Der får hun støtte av Østebø Haugen som sier Kina har tjent på globaliseringen ved å bygge opp egen industrikapasitet og bli mindre avhengig av utenlandsk teknologi.

– Det er litt paradoksalt, for innad i Kina så tenker man at økonomien går ganske dårlig. De sliter med å få opp forbruket og store arbeidsledige blant utdannet ungdom. Mens internasjonalt, så ser det ut som Kina gjør det veldig bra, sier Haugen.

Oljestat-konfliktene Kina taper og vinner på

En annen konflikt som Kina tjener økonomisk på, er Russlands angrepskrig mot Ukraina som startet i februar 2022.

Etter at EU med flere stanset all kjøp av olje og gass fra Russland, ble Kina deres nye kunde.

– Russland har blitt mer avhengig av å eksportere til Kina. Når de ikke har så mange andre å eksportere olje til, så blir forhandlingsposisjonen mye bedre fra kinesisk side. Så Russland har blitt mer avhengig av Kina, uten at Kina har blitt mer avhengig av Russland, forklarer Haugen.

Bjørnar Sverdrup-Thygeson sier kineserne har benyttet anledningen til å grave til seg så mye olje og gass fra Russland som mulig de siste årene.

I Venezuela har Kina derimot tapt på USAs angrep og kidnapping av president Maduro.

Se video fra Maduro i USA:

Ifølge Haugen har Kina fått 4–5 prosent av oljen sin derfra.

– De har nok tapt litt på det når det kommer til avtalene de hadde, og investeringene de har gjort i landet, sier Haugen.

Men hun legger til at det endrer ikke hele situasjonen for Kina på noen måte.

Kineserne har også i mange år utnyttet amerikanske sanksjoner mot Iran til sin fordel ved å kjøpe olje til reduserte priser.

Men Haugen tror ikke et regimefall der vil påvirke oljehandelen.

– De klarer veldig fint å jobbe med hvem som helst. Hvis det kommer et nytt regime til makten i Iran, kan det godt tenkes at Kina legger fram en avtale med dem, sier UiO-professoren.

Sverdrup-Thygeson sier de på sikt vil prøve å gjøre seg mer uavhengig av disse oljestatene.

Noe av bakgrunnen er at USA i en krigssituasjon kan forsøke å strupe Kinas oljehandel, slik man har sett i Venezuela.

– Det er en av driverne for at Kina investerer så avsindig mye i grønn energi nå, solenergi på bakken inne i Kina er det langt vanskeligere for US Navy å få gjort noe med, sier seniorforskeren.

Read Entire Article