Meninger
Kommentar
Donald Trump svarer på skytingen i Washington D.C. med å sende ytterligere 500 soldater fra nasjonalgarden inn i hovedstaden.
Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.

Presidenten sa i august at han satte den militære reservestyrken inn i Washington D.C. for å stoppe kriminalitet og fjerne hjemløse fra gatene.
I valgkampen omtalte Trump sentrum i store byer for «krigssoner». Han brukte de aller verste glosene om hovedstaden.
Han beordret nasjonalgarden inn, fordi «byen var overtatt av voldelige gjenger og blodtørstige forbrytere» og lov og orden måtte gjenopprettes.
Men statistikk viste at kriminaliteten var på vei ned. Medier kunne fortelle at kriminaliteten i Washington D.C. var lavere enn den hadde vært på 30 år.
Byens borgermester, Muriel Bowser, avviste Trumps påstander og gikk rettens vei.
Sist uke beordret en føderal dommer Trump-administrasjonen til å kalle tilbake nasjonalgarden fra gatene. Dommeren sa at Donald Trumps utplassering av styrker fra nasjonalgarden utgjør en ulovlig innblanding i lokale myndigheters styring over spørsmål som angår lov og orden. Men avgjørelsen kan ankes.
Det har vært forskjellige spekulasjoner om hvorfor Trump satte nasjonalgarden inn i en hovedstad som altså opplever nedgang i kriminaliteten. En mulighet er ønsket om oppmerksomhet, en annen kunne være at det var en avledningsmanøver fra Epstein-saken. Når Trump slår på stortrommen, er det ofte for å flytte oppmerksomheten bort fra noe.
Men han hadde vitterlig klaget på forholdene i hovedstaden over tid, og kanskje var det mishandlingen av DOGE-medarbeideren Edward Coristine, som kaller seg «Big Balls», dråpen som fikk det til å renne over.
Nå er en mistenkt gjerningsperson pågrepet etter at to soldater fra nasjonalgarden ble skutt i nærheten av Det hvite hus i Washington onsdag.
Trump, som selv var i Florida for å feire Thanksgiving, meldte seg kjapt på Truth Social med at gjerningspersonen «kommer til å betale dyrt».
Debatten om utplassering av nasjonalgarden i flere amerikanske byer reflekterer den veldig polariserte politiske virkelighet i USA.
En særlov gir presidenten rett til å ta kontroll over og bruke nasjonalgarden mot sivile for å håndheve føderal lovgivning. Men da skal det ikke være mulig å håndheve loven på annen måte. Trump-administrasjonen har hevdet at dette var et nødvendig grep, men flere lokale ledere har gått rettens vei for å stoppe det.
aJa.bNei.cUsikker.
Hvordan Donald Trump vil bruke tragedien i Washington D. C. onsdag, vet vi foreløpig ikke. Men det første grepet var å sende inn 500 nye soldater. Rundt 2.000 har vært der til nå – fra en rekke stater.
Foreløpig vet vi heller ingenting om gjerningsmannen, men borgermester Muriel Bowser er klar på at dette var et målrettet angrep – med et foreløpig ukjent motiv.
Det som selvsagt gjør hendelsen ekstra alvorlig, er at den skjedde bare få kvartaler fra Det hvite hus, som ble nedstengt rett etter at nyheten ble kjent. Verken Trump eller visepresident J.D. Vance var til stede i Det hvite hus da skytingen inntraff.
Nasjonalgarden er militære reservestyrker og er en del av USAs væpnede styrker. De er normalt under kontroll av delstatene og brukes for eksempel ved naturkatastrofer, uro eller andre nødssituasjoner. I visse situasjoner kan imidlertid også USAs president overta kommandoen. Og for Washington gjelder egne særregler.
Trump har tidligere satt inn nasjonalgarden og føderalt politi mot fredelige demonstrasjoner, blant annet under Black Lives Matter-protestene etter politidrapet på George Floyd i 2020.
Presidenten kaller onsdagens gjerningsmann «et dyr». Det kan være et tegn på at Trump vil agere skarpt på skytingen i Washington D.C.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

10 hours ago
5












English (US)