– Tundraen på Svalbard kollapser

Klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt har fulgt utviklingen på Svalbard over mange år. Synet som møtte ham i fjor sommer, forskrekket ham.

– Den jevne tundraoverflaten, den isrike permafrosten, hadde rett og slett kollapset mange steder. Det var som store skyttergraver, og endringene hadde skjedd i løpet av en sommer, forteller Isaksen til NTB etter presentasjonen av klimastatus i regi av Klima og miljødepartementet onsdag.

– Jeg har jevnlig vært på Svalbard og sett endringer over tid, men aldri så store endringer som i fjor sommer, sier han.

Ekstremt varm sommer

Han forklarer at endringene er resultat av den ekstremt varme sommeren på Svalbard i fjor og i 2024, men også som følge av oppvarmingen som har skjedd over flere tiår.

August i fjor ble den nest varmeste på Svalbard, og den fjerde varmeste sommeren, kun slått av 2022, 2023 og 2024.

Forskeren viser til at tundraen på Svalbard har vært stabil i tusener av år og at det derfor er dramatisk med så store endringer på ett til to år.

– Permafrosten inneholder mye organisk karbon. Når den tiner, brytes denne ned og frigjør metan og karbondioksid, begge svært potente klimagasser.

– Dermed forsterkes oppvarmingen, og dette har vi ingen kontroll på. Vi vet ikke hvor raskt det vil skje og hvilken effekt det får hvis store områder endrer seg samtidig, understreker han.

Store konsekvenser

Endringene vil også få store konsekvenser for både menneske- og dyre- og plantelivet.

– De store forsenkningene vil fylles av vann. Det kan gi utfordringer for drikkevannet. At tundraen tiner, vil også føre til setningsskader på veier, hus, bygninger, flypasser og kunne utløse flere skred i skråninger.

Dyrelivet vil bli påvirket negativt. Det vil gjelde både reinsdyr, polarrev, ryper og mange fuglearter og dessuten mus og andre gnagere.

Hvordan effekten, blir er det knyttet mye usikkerhet rundt.

– Fordi klimaendringene skjer så raskt, vil noen arter få problemer med å tilpasse seg, mens andre vil klare det. Men at et så stabilt system endrer seg så raskt, får konsekvenser som vi ennå ikke kjenner omfanget av, understreker Isaksen.

Han er klar på at endringen skyldes den globale oppvarmingen som følge av menneskeskapte utslipp.

Med kortere snøsesong og permafrosten som tiner, vil vi altså få ytterligere oppvarming. Oppvarmingen i nord går som kjent raskere enn noen annet sted i verden, og konsekvensene er dramatiske, fastslår han.