«Turgåeren» sporet med jakthund da bjørnen bet ham

Tirsdag avgjorde Oslo tingrett at jakten på bjørnebinna som bet en mann i Jarfjord, kan fortsette.

Foreningen Våre Rovdyr og Noah hadde gått til retten for å stanse jakten.

Men rettssaken har avslørt sider ved historien som rovdyrforkjemperne reagerer stekt på.

Etter angrepet hevdet nemlig politiet og Miljødirektoratet at det dreide seg om en turgåer som var på kveldstur med hunden sin.

Det er en helt annen historie som kommer frem i politiforklaringen til Jarfjord-mannen, mener Alette Sandvik, daglig leder i Foreningen Våre Rovdyr.

– Vi har vært veldig kritisk til Miljødirektoratet her. De har valgt å holde ting skjult for offentligheten.

Et referat av Jarfjord-mannens forklaring ble lagt frem under rettssaken i Oslo tingrett, som gikk sist fredag.

Mannen hadde med seg to jakthunder – en elghund og en pointer – da han hørte snøfting og rasling i skogen.

Han gikk hjem med den ene hunden og tok med seg den andre tilbake til stedet der han hørte de rare lydene. Hunden viste tegn til at den var redd.

Først da gikk bjørnen mot mannen. Sandvik mener det trolig var et skinnangrep, altså en truende adferd som ikke hadde til hensikt å gjøre skade.

Les hele referatet fra politiforklaringen i faktaboksen:

En ung hannbjørn er allerede felt ved en feil etter angrepet. Jaktlaget var egentlig ute etter en binne med unger da det skjedde.

To rovdyrforeninger gikk til retten for å stoppe jakten på binna. De fikk medhold i en midlertidig stans. Den endelige avgjørelsen fra Oslo tingrett er ventet en av de nærmeste dagene.

Fordi det er en pågående rettssak, vil ikke Miljødirektoratet svare på kritikken fra Sandvik. De viser til regjeringsadvokaten, som heller ikke vil si noe.

Politiet i Finnmark har så langt ikke svart på NRKs henvendelse.

– Skaper frykt

Sandvik mener miljømyndighetene skaper unødvendig frykt når de gir inntrykk av at en bjørn uprovosert og uten forvarsel har gått til angrep.

– Det vi vet nå, var at det var en mann som aktivt har vært etter bjørnen, ønsket å se bjørn og oppsøkt den. Han har vært i området der det til og med var et elgkadaver som bjørnen åpenbart følte som sin mat.

Mannen vitnet ikke i retten, og Sandvik synes det er synd de ikke fikk anledning til å spørre ham om detaljene.

Hun mener bjørnungene kan ha vært mellom binna og mannen med hund. I slike tilfeller har hun en veldig sterk beskyttelsestrang.

– At bjørnen reiste seg, er jo ingen aggressivitet. Det er kun et tegn på at den vil få oversikt over situasjonen. Jeg tenker at hun var interessert i å fjerne faren, og da var det hunden hun ville ha vekk.

I retten kom det frem at mannen hadde fått et bitt i albuen.

– Jeg tror at det egentlig var et uhell at han ble bitt. Jeg tror ikke at hun mente det, for vanligvis kommer det jo skinnangrep. «Angrepet», som de kaller det, var veldig beskjedent i forhold til hva slags skade en bjørn kan gjøre på et menneske.

15 år uten problemer

Sandvik mener Miljødirektoratet motsier seg selv i saken.

På den ene siden vil de ha binna skutt, fordi den visstnok utgjør en fare.

På den andre siden gikk de ut i en pressemelding og sa at folk ikke trengte å ta spesielle forholdsregler.

– Da tolker jeg det slik at de mener det ikke er noe spesielt med denne binna, at hun ikke er spesielt aggressiv eller farlig, sier Sandvik.

Hvis bjørnen viste naturlig adferd, er det feil å skyte akkurat dette individet. Den er jo i så fall ikke farligere enn andre binner med unger i området, hevdet Våre Rovdyr i retten.

Statens naturoppsyn kjenner til binna og har fulgt henne gjennom mange år, også via DNA-prøver fra avføring. Hun har hatt fem ynglinger.

Sandvik mener historien viser at binna ikke er farlig.

– Vi har ikke sett noen tegn på at den binna har ønsket å ha noe med mennesker å gjøre eller angripe mennesker før. Og hun er jo trolig rundt 15 år. Så det er et veldig godt bevis på hva som er hennes naturlige atferd hvis hun får være i fred.

Oslo tingrett la i sin avgjørelse vekt på at hendelsen skjedde svært nær folk, bare 300 meter fra huset til mannen som ble skadet.

At også bjørnungene trolig befant seg der, viser at disse bjørnene er svært lite sky, heter det.

Retten peker også på at terskelen for å felle bjørn er lavere utenfor forvaltningsområdet. Jarfjord er ikke en sone der bjørnen skal ha prioritet. En slik sone finnes i Pasvik, lenger sørvest i Sør-Varanger kommune.

Må vente enda mer bjørn

Lokalbefolkningen i Jarfjord er kritisk til at rovdyrforkjemperne vil stanse jakta. Trond Ihler i Jarfjord ungdomslag har invitert dem til å komme og oppleve situasjonen selv.

– Både folk som bor her og de med hytter ønsker å bruke naturen, men er usikre på om de tør å slippe ungene ut, sa Ihler til NRK i forrige uke.

Alette Sandvik sier hun har forståelse for at folk kjenner på usikkerheten. Samtidig mener hun de må lære seg å leve med bjørnebestanden.

– Bjørner er store rovdyr som man må ha kunnskap om. Vi hadde jo det før, men så har denne forsvunnet i takt med at bjørnene forsvant fra landet, sier Sandvik.

Bestandsmålet for bjørnen ikke er nådd ennå.

– Nå skal vi ha en større bjørnebestand enn det vi har i dag. Og da er vi nødt til venne oss til å leve med bjørn, sier Sandvik.

– Da er det visse ting man må være forsiktig med. Men vanligvis er bjørnene veldig fredelige og ønsker for all del ikke å ha noe med oss å gjøre.

PS: Bjørnesaken fra Jarfjord kan få flere etterspill i tiden fremover. Politiet har mottatt flere anmeldelser i saken – mot både Miljødirektoratet, Statens naturoppsyn og hundeeieren.