Turismeforsker: Pliktfølelsen kan også ta ferie

Mens noen allerede har lagt vinterferien bak seg, har den så vidt kommet i gang for andre.

Noen planlegger kanskje også en påskeferie i utlandet.

Det betyr fulle fly mot varmere strøk.

Blant dem som velger utlandet, er den klassiske destinasjonen Gran Canaria fortsatt den ubestridte favoritten, ifølge tall fra FINN reise.

Men dette populære feriestedet er også et hjem for noen.

På en trapp i den lille fjellandsbyen Veneguera på Gran Canaria, sitter Margarito Cruz Gonzalez og røyker pipe utenfor huset sitt.

Landsbyen er få kilometer unna byen Puerto Rico, som har vært en storfavoritt blant nordmenn i flere år.

Men Gonzales drar sjeldent dit.

– Hvis jeg en dag drar til Puerto Rico eller lignende, så ser jeg jo folk i gatene, men selve strendene drar jeg aldri til.

– Blir flau

Over 18 millioner mennesker besøkte Kanariøyene i 2025, ifølge reiselivsundersøkelsen Frontur, fra Kanariøyenes statistiske institutt.

Dette skal ha satt en ny turistrekord.

Over 400.000 av dem som besøker øyene årlig, er nordmenn.

En lørdagsmorgen i februar 2026 er en ny pulje på vei fra Tromsø til øya Gran Canaria. De reiser fra en by der turismen har økt så kraftig, at nesten halvparten av innbyggerne føler seg som fremmede i egen by.

Om bord på flyet er Jesper Jensen og Anja Eidesen. Begge jobber på den underdimensjonerte flyplassen i Tromsø, og har vært tett på de store mengdene turister som kommer til byen.

Basert på personlige erfaringer, har de en klar tanke om hvordan de selv ønsker å være som turister.

– Jeg blir flau når andre kverulerer på restauranter og i taxi og sånt, sier Jensen.

Det unge paret vil ikke ta seg for mye til rette når de besøker øya. De ønsker å planlegge besøket godt slik at de vet hva de skal gjøre, og ikke bruke for mye av andre sin tid.

– Generelt, husk at det finnes flere folk enn deg og de du er på ferie med, sier Jensen.

Protester

Blant noen av dem som bor på øyene, har misnøyen økt de siste årene.

Det har ført til protestbevegelser mot turisme.

Filmskaperen Felipe Ravina Olivares er en av frontfigurene i en av bevegelsene.

Selv om demonstrantene i hovedsak krever systemendringer fra myndighetene, har Olivares flere tips til hvordan turister selv kan bidra til å senke konfliktnivået.

– Lokalbefolkning, lokalt liv og lokal biodiversitet er ikke bare pynt for din Instagram-post.

Glemmer bærekraft

Astrid Maria Cabrera har doktorgrad i bærekraftig turisme, og jobber på forskningsinstituttet NORCE, i Tromsø.

Gjennom forskning på reiseliv sier hun at aktører i reiselivsnæringen opplever variasjon i hvor opptatt turister er av bærekraft.

– Næringsaktører forteller at noen turister kanskje ikke er så opptatt av bærekraft. Det kan være fordi de tar det for gitt, men flere peker også på at man på ferie kan ta litt pause fra en slags pliktfølelse også.

Lever av turismen

Margarito Cruz Gonzales synes det er fint å møte på turister.

– Jeg har alltid sagt at det er bra at turistene kommer, for folk lever av turismen. Vi lever av det alle sammen. Noen jobber i bransjen, andre selger varer, frukt og grønt til dem.

En tredjedel av øyenes økonomi er bygd på turisme.

Noen ganger besøker folk landsbyen hans og går tur i fjellene rundt.

– Jeg liker faktisk å se når kanskje 15 til 30 personer går sammen. Da tenker jeg: «Se på alle de utlendingene som går der».

– Jeg synes det er bra. Lokalbefolkningen går også tur, så vi kan ikke klandre noen for det. Jeg synes det er fint.

– Skremmende tanke

Turistforsker Astrid Maria Cabrera håper vi finner gode måter å være sammen på, både som gjester ute i verden og som vertskap her i Norge.

– Jeg synes det er en ganske skremmende tanke at du skal ha steder for turisme, og så egne steder for det lokale og virkelige liv. Skal man ikke klare å sameksistere?

Cabrera vil unngå at turisme bare skal handle om økonomiske transaksjoner i stedet for menneskemøter.

– For er det noe vi virkelig trenger, så er det jo å komme sammen på tvers av kulturer. Snakke sammen, bli kjent, forstå hverandre.