Turistforeningen: – Alle bør kunne tenne bål uten fyrstikker

– Mange vet ikke hvordan man kan holde varmen og lage mat, dersom strømmen forsvinner, sier Glenn Menkin.

Han leder avdeling Friluftsaktiviteter i DNT Oslo og Omegn og jobber med sikkerhet og beredskap.

– De fryktelige bildene fra Ukraina viser et moderne samfunn uten strøm der folk plutselig står på gaten og må lage mat på et bål.

Han er opptatt av at folk må bli bedre forberedt og sier at det ikke skal mye til å lære seg disse ferdighetene.

– Det å tenne bål uten lighter eller fyrstikker er enklere enn man tror, og noe alle bør kunne. I en krisesituasjon må vi klare å holde oss varme. Vi må få i oss mat og vi må få i oss drikke.

– Det er ikke alltid så lett å tenne opp med fyrstikker eller en lighter. Derfor buker jeg nesten alltid tennstål som ikke koster mange kronene. Gnisten funker, selv om den er litt våt.

Menkin anbefaler også å bruke bomull og never eller tennbriketter ved siden av.

– Til og med tamponger kan brukes, sier han.

Det er også mulig å tenne et bål ved hjelp av stålull og et ni-volts batteri.

– Når du holder polene på et batteri av den typen som finnes i røykvarslere, mot tynn stålull, går strømmen gjennom de fine metalltrådene. De blir da raskt varme og begynner å gløde og brenne, forklarer Menkin.

I ti-tolv minusgrader, ved Sognsvann i Oslo, varmer han vann ved hjelp av en kvistbrenner. Den trenger hverken gass, bensin eller rødsprit.

– Med en kvistbrenner trenger man bare å tenne på kvister man finner. Man kan gjerne bruke en vanlig oppvaskbeholder i metall.

Han mener det koster lite å bli bedre forberedt.

– Når færre har ovner og peiser hjemme, har de ikke fått overført den kompetansen fra den eldre generasjonen. Da mister vi denne viktige kunnskapen.

Også barna bør lære

Menkin er overbevist om at man også bør lære de yngste hvordan man kan klare seg ute uten hjelp.

– La barna prøve, prøve og feile, sier han. Det er veldig gøy å gjøre det sammen og la barna øve seg under tilsyn.

Hans erfaring er at folks kompetanse varierer veldig.

– Det er mange som kan det, men det er mange som ikke kan det også.

Menkin er opptatt av å fortelle hvor enkelt det er.

– Heldigvis skal det ikke så mye til å lære seg disse ferdighetene, og øve seg før man virkelig får bruk for det.

– Det er på tide at alle tar ansvar

Også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, mener det står for dårlig til med beredskapen i mange norske hjem.

– Det dreier seg både om å ha noen viktige varer hjemme, men det dreier seg vel så mye om kunnskap. Varene er ikke så mye verdt, om man ikke kan bruke utstyret, sier Tore Kamfjord, fagdirektør for egenberedskap i DSB.

Han mener flere må ta dette på alvor.

– Det å kunne fyre opp en primus, tenne opp et bål og kunne grunnlegge førstehjelp, vil bidra til å styrke beredskapen vår.

Som leder for egenberedskapen i Norge, viser han fram sitt eget beredskapslager.

– Det er fortsatt altfor mange som ikke har egenberedskapen i orden. Det er på tide at alle de som ennå ikke er i gang, faktisk tar ansvar for egen sikkerhet, for familien og de rundt seg, og kommer i gang.

I kjelleren har han det aller nødvendigste, dersom det oppstår en krise.

– Det aller viktigste er å ha drikkevann. Det anbefales 20 liter per person for en uke, så jeg har 80 liter som holder til meg, kona og ungene når de er hjemme på besøk. Så er det også viktig at man har en plan for å holde varmen.

I forrige uke åpnet totalforsvarsåret 2026, der et mål er å gjøre samfunnet bedre forberedt på å håndtere alvorlige kriser og krig.

Under fremleggelsen av trusselvurderingene til Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet 6. februar, beskrev forsvarsministeren et dystert bilde av situasjonen.

– Vi står nå i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Nesten halvparten lagrer ikke vann

Tidligere denne måneden publiserte DSB en undersøkelse som viste at flere nordmenn nå lagrer vann og er forberedt på hva de skal gjøre ved et strømbrudd.

Ifølge undersøkelsen har litt over halvparten av oss, 54 prosent, lagret drikkevann og 62 prosent har tenkt over hva vi skal gjøre ved lengre strømbrudd.

Det betyr samtidig at nær halvparten ikke har lagret drikkevann.

– Er du fornøyd med sånn som beredskapen ser ut til å være i de tusen hjem?

– Beredskapen er ikke bra nok i norske hjem nå. Det er mange ting som har blitt bedre, men vi har fortsatt en vei å gå.

– Hvor viktig er det?

– I en krise, i ytterste konsekvens en krigssituasjon, må sivilsamfunnet fungere. Da er den enkeltes egenberedskap en forutsetning for at det skal gå, sier Kamfjord.

– Kan ikke dette med beredskapslagre gjøre at folk blir unødig redde?

– Mange kjenner på en uro. Det er viktig å ta tak i de tingene man kan gjøre noe med. Det gir både en reell økt trygghet og en følelse av økt trygghet.

Rådene fra myndighetene er klare:

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) oppdaterte de nasjonale rådene for egenberedskap i 2024. Anbefalingen økte da fra at alle skulle kunne klare seg uten hjelp utenfra i tre døgn til én uke, sju dager.

Konkret heter det at alle bør lagre 20 liter vann per person hjemme. Det er et minimum for å kunne klare seg i en uke.

Mat med lang holdbarhet er et annet råd, for eksempel knekkebrød, kjeks og havregryn, hermetikk, pasta og ris.

Samtidig anbefales det at alle må ha en plan for å tilberede maten, dersom strømmen går.

Les også:

Les også: