Tydelige rammer, hver gang

Men – de kan også møte det stikk motsatte. Slik er det, og slik har det alltid vært. Alle arenaer hvor vi ferdes, skapes like mye av det sosiale rundt, som de består av gulv, tak og fire vegger. Så når det arrangeres aktiviteter for barn i kommunale bygg, på våre felles arenaer, så har man også et ansvar for mer enn det praktiske, man har et sosialt ansvar også, som vi kanskje må bli flinkere til å snakke om. Det handler om hvordan ulike arrangementer framstår, og om hva slags signaler som sendes. Om små valg i markedsføring og språk som kan få større betydning enn man tror, særlig for dem som allerede er litt usikre eller står på utsiden av ulike fellesskap. De siste ukene har vi sett hvor sårbare disse arenaene kan være og hvor mye som ligger i rammene rundt dem,

Barn og unge lever sine liv i et landskap der de hele tiden vurderes. Av andre unge, på sosiale medier, i klasserom, på fotballbanen, i håndballhallen. Navn, kjønn og utseende er en del av dette, enten vi liker det eller ikke. Når så folk bruker de samme temaene for å skape oppmerksomhet rundt et arrangement for barn, er det grunn til å være oppmerksomme. Ikke fordi noen nødvendigvis har ment noe vondt, men fordi vi vet hvordan slike ting kan oppleves. Det er ikke så kult å være den ene det treffer, eller være i den gruppen som på ulikt nivå kan få gjennomgå, om det så er lite eller mer. For i våre haller, på våre arenaer skal det være trygt. Og det er vår jobb og fordømte plikt å sørge for at det er.

Dette handler ikke om å lete etter feil eller aktivt konstruere kritikk eller problemstillinger. Det handler om å ta på alvor at barn reagerer forskjellig, og at samfunnet og ansvarlige arrangører i vår by må ligge et skritt foran, og gjøre disse vurderingene selv. Når noe først har skapt uro, er det allerede for sent. Derfor må vurderingene komme før, ikke etter. Kommunale bygg brukes på vegne av fellesskapet. Det betyr at det må være noen felles forventninger til hvordan de brukes. Ikke mange regler, men tydelige nok rammer til at arrangører vet hva som gjelder, og barn slipper å bli en del av voksnes feilvurderinger. Dette må tydelig inn i retningslinjer og forventninger til fremtidige leietakere.

Når slike situasjoner som med saken om Guttavibez oppstår, bør de føre til rydding framover. Klare retningslinjer. Tidlig dialog. Forutsigbarhet. Ikke hastverk, og ikke usikkerhet for barn og foreldre som bare ønsker å delta på noe som skulle vært gøy. Vi har tid nok. Så slipper vi å ta et skritt frem og to tilbake, så har vi forutsigbarhet og trygghet. Vi vet hva som gjelder i vår by. Det kan være mye guttastemning og gode vibber også i det.