Tysk etterretning slår alarm etter AfD-tur til Russland

St. Petersburg International Economic Forum (SPIEF) 2026, som pågikk frem til 6. juni, samlet næringslivsledere, politikere og statlige selskaper i den russiske kulturhovedstaden.

Også i år skulle forumet bli Vladimir Putins store utstillingsvindu mot omverdenen. Et bevis på at Russland ikke er isolert, tross aggresjonskrigen i Ukraina og en mur av vestlige sanksjoner.

Men allerede i åpningstimene ble byen rystet av smell.

Ukrainske droner slo ned i et oljeraffineri og et industrianlegg i St. Petersburg, bare en halvtimes kjøretur fra konferanseanlegget Eksoforum, der forumet ble holdt.

Det stoppet likevel ikke gjestene Kreml hadde lagt størst vekt på å få til byen.

Putins gjester

Blant deltagerne var en delegasjon av tyske toppolitikere fra det høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD).

I spissen sto Markus Frohnmaier, medlem av Forbundsdagen, parlamentarisk nestleder og leder for AfD-avdelingen i delstaten Baden-Württemberg. Han er også utenrikspolitisk talsperson for partigruppen i Forbundsdagen.

Markus Frohnmaier

AfD-topp

Med på turen var også forbundsdagsmedlem Steffen Kotré, EU-parlamentariker Petr Bystron og Jörg Urban, som leder AfDs avdeling i Sachsen og sitter i delstatsparlamentet der.

Steffen Kotré

Petr Bystron

Jörg Urban

Alle er kjent for sine prorussiske holdninger.

Ifølge den tyske avisen Die Zeit ble de invitert av Anton Kobjakov, rådgiver for den russiske presidenten.

Anton Kobjakov

President Putins rådgiver

Videre skriver avisen at programmet besto av møter med ledere for russiske statseide selskaper som Rosneft og Gazprom, samt Kreml-tjenestemenn med direkte kontakt til Putin.

Slår alarm

Nå kommer Tysklands innenlandske etterretningstjeneste, Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV), med en uvanlig tydelig advarsel.

BfV peker på risikoen for at russiske aktører forsøker å utnytte slike kontakter.

– Russiske statlige aktører er svært interesserte i å etablere og opprettholde kontakter med personer fra den parlamentariske sfæren for å instrumentalisere dem til sine formål, sier en talsperson for etterretningsbyrået til VG.

Etterretningstjenesten påpeker at russiske påvirkningsforsøk gang på gang får fotfeste i Tyskland, særlig i miljøer med antiliberale, antivestlige eller prorussiske holdninger.

– Aktiviteter fra fremmede makter er blant annet rettet mot å innhente sensitiv informasjon. Personer som har tilgang til slik informasjon kan derfor havne i søkelyset til disse maktene, opplyser BfV.

– Dette gir koblingspunkter som Russland kan utnytte, ifølge BfV.

Sensitiv informasjon kan være målet

På spørsmål fra VG om BfV frykter at sensitiv informasjon om sanksjoner, energipolitikk, kritisk infrastruktur eller parlamentarisk strategi kan bli forsøkt innhentet gjennom slike kontakter, er svaret tydelig:

– Aktivitetene til fremmede makter er blant annet rettet mot å skaffe seg sensitiv informasjon. Dermed kan personer som har tilgang til sensitiv informasjon havne i søkelyset til disse maktene, skriver BfV.

– Generelt kjennetegnes den russiske metoden for informasjonsinnhenting av at alle tilgjengelige skjulte og åpne virkemidler tas i bruk for å samle inn informasjon.

BfV opplyser at de tilbyr sikkerhetssamtaler til alle partier som er representert i Forbundsdagen, men ønsker ikke å kommentere innholdet i konkrete samtaler.

Møtte Gazprom-sjefen

Frohnmaier har selv dokumentert møtet med Alexei Miller, toppsjefen i det russiske statseide energiselskapet Gazprom. Samtalen fant sted ved Gazproms hovedkvarter.

På sin egen X-konto skrev AfD-politikeren at samtalen hadde dreid seg om muligheten for å gjenåpne Nord Stream-rørledningene og gjenoppta russiske gassleveranser til Tyskland.

– Tyskland står fast i en alvorlig økonomisk nedoverbakke, og en sentral drivkraft er de høye energikostnadene som gjør hele økonomien dyrere, tvinger bedrifter til å flytte og belaster innbyggerne hver dag, skrev Frohnmaier.

Men Froheimer bruker også X til å fremstille påstander om at tyske skattemidler gis bort uten at Tyskland får noe konkret tilbake, og reduserer dermed Ukraina-støtten til et spørsmål om økonomisk kostnad og nasjonal egeninteresse.

– Herr Merz, vet du hva forskjellen er mellom våre reiser og dine? Våre handler om hva andre land kan bidra med til tysk velstand gjennom økonomiske forbindelser. Når du flyr til Kyiv, handler det om hvor mye av tyske skattebetaleres hardt opptjente penger du kan gi bort til Zelenskyj uten å få noe

Til det russiske nyhetsbyrået Interfax sa Frohnmaier at Tyskland må «revurdere alle mulige alternativer» da han besøkte Russland, inkludert «økonomiske forbindelser».

I et innlegg på X svarte han også Kirill Dmitrijev, en sentral Putin-rådgiver og leder for Russlands statlige direkteinvesteringsfond, som hadde uttrykt at han så frem til å «bygge en stor fremtid sammen med AfD, Tysklands mest populære parti».

Frohnmaier takket russeren og sa at han satte spesielt pris på muligheten til å høre «førstehåndsperspektiver på de pågående bestrebelsene for å oppnå fred i Ukraina».

– Mitt inntrykk er at det finnes muligheter for fred som fortjener å bli utforsket med alvor og besluttsomhet.

EU-parlamentariker Petr Bystron uttalte til Die Zeit at han ønsker å representere tyske selskaper som har mistet markedsandeler i Russland til Kina på grunn av sanksjonene, som han beskrev som «dumme og fullstendig ineffektive».

Ifølge Bystron var det ikke nødvendig med tillatelse fra partigruppen for turen, men AfDs føderale ledelse var informert om planene.

Sier «nei» til Ukraina i EU

AfD slår fast partilinjen i en pressemelding publisert bare timer etter møtet med de russiske aktørene.

Mens delegasjonen oppholdt seg i St. Petersburg, sendte AfD-fraksjonen i Forbundsdagen ut en pressemelding fra Berlin der den slo fast partiets motstand mot at Ukraina skal kunne forhandle om EU-medlemskap.

Frohnmaier, i sin rolle som utenrikspolitisk talsperson for AfD-fraksjonen, uttalte her:

– AfD-fraksjonen avviser bestemt en åpning og akselerering av EU-tiltredelsesforhandlingene med Ukraina. Ukraina befinner seg fortsatt i krig og regnes som et av Europas mest korrupte land. Landet oppfyller på langt nær de vesentlige forutsetningene for et EU-medlemskap og har fortsatt betydelige mangler når det gjelder rettsstatsprinsipper og bekjempelse av korrupsjon.

Det siste året har korrupsjonssaker mot en rekke politikere, embetsmenn og forretningsmenn i president Volodymyr Zelenskyjs omgangskrets preget landet. I fjor sommer ble også Zelenskyj kritisert, blant annet av EU, etter å ha strammet inn antikorrupsjonsmyndighetenes handlingsrom. Etter store protester og anklager om å ha sveket Ukrainas demokrati, ble Zelenskyj tvunget til å reversere innstrammingene.

Vestlige analytikere og politikere har argumentert for at disse to sakene har demonstrert at antikorrupsjonsarbeidet i Ukraina har effekt.

Frohnmaier viste til de såkalte «København-kriteriene», som er politiske, økonomiske og institusjonelle forutsetninger for EU-medlemskap.

– København-kriteriene er ikke uforpliktende anbefalinger, men tvingende forutsetninger for ethvert medlemskap. Der må heller ikke Ukraina utgjøre noe unntak.

AfD-medlem av Forbundsdagen, Tobias Teich, som sitter i utenrikskomiteen og er rapportør for Ukraina i EU-komiteen, kalte det «politisk og økonomisk selvmord» å utvide EU «utelukkende basert på politiske ønskedrømmer» og hevdet at en slik utvidelse er «et fatalt signal til Russland» som vil «forsterke konflikten i stedet for å berolige den».

Rettelse

I en tidligere versjon sto det i artikkelens ingress at AfD fremmet en politisk linje som ville begrense den ukrainske flyktningstrømmen til EU. Det var feil. Det riktige er at partiet har fremmet en politisk linje om å stanse Ukrainas EU-medlemskap. Feilen ble rettet klokken 15.50.