Ubåtkapteinenes nådeløse Top Gun-trening

1 day ago 6

Norske ubåter er Sjøforsvarets mest avskrekkende kampsystem, selv om de er gamle.
Skipssjefene gjennomgår marinens tøffeste utdanning, med en høy strykprosent.
Ubåtene opererer skjult ned til 200 meter og bistår spesialstyrker, informasjonsinnhenting og overvåking.
Norge har bestilt seks nye ubåter, de første skal leveres i 2029.
Anvendelse i fred og konflikt krever høy kvalitet på ubåtens sjef og mannskap.

Norges seks ubåter opererer i hele det maritime domenet. De opererer skjult langt under vannoverflaten og er vanskelige å oppdage, neddykket i opptil 200 meter.

Sjøforsvaret kaller dem sitt «mest avskrekkende kampsystem».

På tokt. En av de norske Ula-klassen ubåtene i overflateposisjon under øvelse Arctic Dolphin.

Og det skyldes ikke bare de 14 torpedoene om bord. De utgjør en formidabel ildkraft mot fiendtlige krigsskip, men i de senere år har ubåtene fått utvidet betydning: De er særdeles viktige i å transportere de norske spesialstyrkene. Dessuten er ubåtene avgjørende i informasjons- og etterretningsinnhenting fordi de opererer skjult uten at fienden vet at båten er, eller har vært der.

Slik er Sjøforsvarets ubåter

Sjøforsvarets seks ubåter kalles «Ula-klassen» begynner å dra på årene.
Norge har seks ubåter, stasjonert ved hovedmarinebasen Haakonsvern i Bergen og orlogsstasjonen i Ramsund i Troms.
Ubåtene har grovt sett tre hovedoppgaver:
Informasjons- og etterretningsinnhenting. Ubåten har jo den muligheten at de kan gå et sted, være skjult og samle inn den informasjon. Og ingen vet at ubåten har vært der.
Torpedokapasiteten. Ubåtene har stor ildgivningskapasitet med de 14 torpedoene de frakter.
Bistandskapasiteten. Inn og uttransportering av spesialsoldater er en veldig viktig del av oppdraget, mener Krey.
Klassen er oppkalt etter KNM «Ula» den første som ble levert i 1989 – før muren falt i Øst-Europa. KNM «Utvær» (som vi fikk komme ned i) ble levert i 1990 – og den siste i 1991.
Dette er de norske ubåtene: – KNM «Ula», KNM «Utsira», KNM «Utstein», KNM «Utvær», KNM «Uthaug» og KNM «Uredd»
Ubåtene er vesentlig oppgradert og digitalisert kontinuerlig siden, både med våpensystemer og kommunikasjonssystemer. Men de to dieselmotorene er har gått jevnt og trutt i 35 år siden de ble levert fra det tyske verftet.
Fakta om Ula-klassen:
– Lengde: 59 meter
– Bredde: 5,4 meter
– Dyptgående: 4,6 meter
– Deplasement: 1040 tonn (overflate), 1150 tonn (neddykket)
– Besetning: 21 eller flere
– Fart: 10 knop (overflate), over 20 knop (neddykket)

VG har fått lov til å bli med ned i en av Sjøforsvarets ubåter. Der møtte vi Henrik Krey, som er orlogskaptein og mangeårig skipssjef. Nå er han leder for sjefskurset – den nådeløse utvelgelsen av ubåtsjefer.

– Hva er operasjonsradiusen for de norske ubåtene?

– Vi opererer i norske interesseområder, svarer Krey kort, mens vi står oppå en av de norske ubåtene som ligger til kai ved Haakonsvern i Bergen.

– Hva betyr norske interesseområder?

– Det er områder hvor den operative myndigheten gir oss oppdrag om å dra, sier han med klar undertonlig beskjed om at det er alt vi får vite om hvor ubåtene opererer.

Informasjon om ubåtenes bevegelser er nemlig svært begrensede, nettopp fordi de er blant Forsvarets mest hemmelige våpen.

Slik ser overflateskipene ut gjennom Ula-klassens periskoper. Bildet er tatt under øvelse Arctic Dolphin i februar i år.

Top Gun-utdanning

Da vi besøker Haakonsvern er de i ferd med å avslutte det prestisjefylte sjefskurset.

Å ha kommando på ubåt innebærer at du må ta veldig mange krevende beslutninger. Derfor er den fem måneder lange sjefutdanningen særdeles viktig.

– Det er et kurs vi bruker veldig mye tid og ressurser på og er svært krevende for deltagerne. For ubåtene skal brukes i hele spekteret – i fred og konflikt, og da må vi ha veldig høy kvalitet på sjefen om bord, sier Krey.

En av de tre hovedoppgavene til ubåten er å bistå spesialstyrkene og det er krevende.

– Å sette inn og hente ut spesialstyrker, og gjøre det effektivt og skjult, er teknisk veldig krevende og ubåttjenesten bruker mye tid på slik trening, sier han.

– Er dette Sjøforsvarets Top Gun-kurs?

– Det er definitivt det hardeste kurset vi gjennomfører.

Selv om den sindige Krey nøler med å kalle kurset Top Gun, regnes det som det.

– Er dette den hardeste utdanningen i hele Sjøforsvaret, og ikke bare i ubåt-tjenesten?

– Ja, det er utvilsomt det mest krevende kurset – i hele Sjøforsvaret, gjentar han og fortsetter.

– Vi produserer veldig gode offiserer. Vi ser at kurset fungerer, sier Krey nøkternt.

Faktum er at bare mellom 20 og 50 prosent av dem som starter denne utdannelsen, gjennomfører og blir skipssjef på ubåt.

Sjøforsvaret har i 20 år hatt et samarbeidet med Storbritannia og Nederland om dette sjefskurset. Etter hvert har Tyskland også blitt med i samarbeidet.

Ubåtkrig på Vestlandet

Greg Mills har nettopp fullført sjefskurset, eller submariner command course, som det heter på engelsk. Mills har vært sjøoffiser i Royal Navy i 13 år og forteller at selv om alle de britiske ubåtene er atomdrevne og mye større enn Ula-klassen, så er de taktiske og strategiske utfordringene de samme.

Og selv om atomubåtene veier seks ganger så mye, så er det like trangt om bord og leveforholdene er ganske like.

– Det er en av de mest utfordrende tingene jeg har gjort i hele min karriere så langt. Det har vært en fantastisk mulighet for meg å lære en annen måte å gjøre ting på, sier Mills om sjefskurset.

Foto: Bernhard Moe Nyquist / VG

Britiske Greg Mills har gjennomført det norske ubåt-sjefskurset.

Mills har nettopp deltatt i øvelse Arctic Dolphin som i år fokuserte på anti-ubåt-krigføring i fjordene på Vestlandet.

– 50 prosent stryker

– Hvordan er det å jobbe med nordmenn på ubåt?

– Ubåtfolk er ubåtfolk. Vi er alle samlet i på dette begrensede området. Alle jeg har møtt har vært superimøtekomne og åpne. Jeg er veldig overrasket over hvordan alle kan kommunisere på engelsk hele tiden. Det er veldig imponerende, sier han.

Dette kurset er det samme som de har i Royal Navy og Mills beskriver det som noe av det hardeste man kan gjøre.

Han forteller at opptil 50 prosent av deltagerne i både Norge og Storbritannia mislykkes og må forlate sjefkurset underveis.

Brunost til frokost?

– Hva synes du om den norske maten om bord?

– Den er absolutt fantastisk. I likhet med Royal Navy så har man bedre kokker om bord på ubåter.

– Du spiser vel ikke brunost?

– Jo, selvfølgelig spiser jeg brunost til frokost, Jeg vil ha hele den norske opplevelsen, sier Mills.

– Hvor viktig er de norske ubåtene for overvåkningen av de nordlige havområdene?

– De er utrolig viktige. Man kan ikke underdrive verdien av samarbeidet mellom Den norske marinen og Royal Navy, sier han.

Dypt inn i fjordene

Han sier de store atomdrevne ubåtene er bygget for andre oppgaver enn de norske. Fordelen med dem er den enorme rekkevidden de har, fordi de kan produsere vann og energi om bord og trenger ikke gå til overflaten for luft.

Mills mener de norske Ula-ubåtene er veldig manøvrerbare og er svært godt egnet til å operere på sjøen og inn i fjordene. De kommer mye nærmere områder hvor man ikke går med en atomdreven ubåt.

Orlogskaptein Krey mener overføringsverdien fra den norske Ula-klassen til de store atomubåtene er veldig stor.

– Ubåter deler en mange karakteristikker selv om de er veldig ulike i størrelse og fremdrift, og vi opererer også i samme område, sier Krey.

Det er ikke bare norske og britiske offiserer de utdanner i sjefskurset.

– Vi har også utdannet folk fra USA, Canada, Portugal, Spania, sier han.

– Hvilken kompetanse kan den norske ubåttjenesten bidra med overfor våre NATO-allierte?

– Vi er NATOs nordflanke og det gir oss en unik kompetanse i bruken av dette området, sier Krey.

Stillegående

De norske ubåtene kan dykke ned til 200 meter, forteller Krey.

– Hvor effektive er ubåtene i å overvåke de norske farvannene?

– De gir oss et veldig godt spillerom, sier han kort.

De norske ubåtene er ikke så store, bare 59 meter lange og drøyt 5 meter brede. Men de er ganske stillegående.

Krey forklarer hvordan lyd brer seg i vann. At den ikke går rett frem og er avhengig av temperatur, saltinnhold og strømmer i havet. Derfor er det viktig å finne gunstige posisjoner der du kan gjemme deg i farvannet.

– Vi kan lett være ute, neddykket på tokt i fire-fem uker, sier han.

Seks nye båter

Og siden Ula-klassen som ble anskaffet for rundt 35 år siden begynner å dra på årene, har Sjøforsvaret bestilt seks nye ubåter fra Tyskland. Fire ble bestilt i 2021 og de siste to så sent som i desember 2025. Den første nye ubåten ventes levert i 2029. Det er trusselen fra et aggressivt Russland som ligger bak utvidelsen.

En ny, mer truende verdenssituasjon gjør at Norge nå bevilger mye mer penger på Forsvaret. I fjor brukte Norge 3,2 prosent av BNP på forsvarsutgifter. Fredag sendte Regjeringen en ny forsvarsplan med betydelige milliard-økninger til Stortinget.

– Vi fremskynder det som er nødvendig for å få det forsvaret vi trenger raskt. Det haster mer enn vi trodde for to år siden, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til VG fredag.

Og, ubåtene regnes som særs viktige.

– Som NATOs øyne og ører i nord stiller det større krav til vår evne til å vise tilstedeværelse, overvåke og avskrekke i våre nærområder. I den sammenhengen er ubåter helt uunnværlige, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik da ubåt-avtalen var klar.

– Samarbeid utrolig viktig

Og, det er ingen tilfeldighet at britiske ubåtoffiserer befinner seg om bord norske ubåter. Rett før jul 2025 inngikk Norge og Storbritannia en omfattende forsvarsavtale, og den legger til grunn at vi skal samarbeide enda mer med Storbritannia.
− Og det er jo helt klart med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i og det at vi opererer der vi gjør, gjør jo samarbeid utrolig viktig. Og Storbritannia er jo en viktig aktør der vi opererer, sier Krey.

Sandvik peker på at den russiske militære aktiviteten i Nord-Atlanteren og Barentshavet har økt.

– Vi følger med på og sporer bevegelsene deres, sammen med Storbritannia. Vi vet at Russland har kapasiteter som kan utgjøre en strategisk trussel mot vestlig infrastruktur på havbunnen. Derfor vil vi fortsette å videreutvikle våre overvåkningskapasiteter i nord og følge med på utviklingen med et årvåkent blikk, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik etter at avtalen var signert i starten av desember 2025.

Her kan man dusje - etter å ha trent - vel å merke.

Først trene – så dusje

Når man befinner seg dypt nede i Norskehavet et sted i fire uker, så er det viktig med litt kos og bekvemmeligheter. Det er ikke veldedig mye å ta se til etter skiftet, men noe er det, og det foregår i den fremre tredelen av ubåten, på veldig få kvadratmeter.

– Det er her vi lever og bor. Her har vi mat, drikke, bikke, oppholdsrom, toalett og dusj, sier Krey,

Bikke er for øvrig seng på ubåtsk. Ubåtfolka har mange egne ord og uttrykk. For eksempel sier de «førr», fordi det er lettere å forstå under tung dieselmotorlyd. «Førti» ligner nemlig for mye på «søtti»

– Vi har dusj, men det er begrenset bruk. Vi kan nemlig ikke lage ferskvann og må ta med det vannet vi trenger, sier Krey.

– Hvor ofte får man dusje?

– Du får dusje når du har trent.

– Så dusjen fungerer som gulrot for trening?

– Ja, det er riktig oppfattet, sier den mangeårige skipssjefen.

Vi ble for øvrig advart om at lukten om bord kan være krevende for (følsomme) landneser. Men vi merket ikke noen påtrengende lukt da vi var nede i båten.

Michelin-mat

Rett over gangen til spise,- sove-, oppholdsrommet, ligger byssa. Det er et knøttlite rom med en snau kvadratmeter gulv-, unnskyld, dørkflate.

Her, på en plass som knapt er større enn «kjøkkenet» i en bobil, lages mat til alle 26 om bord. Utrolig nok, lages det tre måltider i døgnet på dette «kjøkkenet» og det er ikke hvem som helst som slipper til, ifølge Krey.

– Vi har veldig flinke kokker om bord. Akkurat nå er det bare én som ikke har vært lærling på en Michelin-restaurant.

– Den dagen du går fra kai er det pasta. Fredag er Taco-dagen. Onsdag er det pannekaker til frokost og pizza til kvelds.

Krey poengterer at hygienen er utrolig viktig om bord. Du vil ikke ha 26 mann (og kvinner) med rennerau nede på 200 meters dybde – med veldig lite vann...

Read Entire Article