- Jonas Gahr Støre sa i 2006 at UD ikke manglet noen dokumenter i sine arkiver og at UD anså saken som avsluttet, da forsvunnede dokumenter fra Osloprosessen ble etterlyst.
- Nå samarbeider UD og Nasjonalarkivet om å få tak i dokumenter fra Terje Rød-Larsens privatarkiv, etter at han har sagt at han vil dele det han har.
- Men UD vil fortsatt ikke svare på om de mener det mangler noe i deres arkiver fra perioden der Oslo-prosessen pågikk, eller ikke.
- Kontrollkomitéleder Per-Willy Amundsen kritiserer UD for å ikke svare klart på spørsmål, og ber dem vise åpenhet. Han sier han vil følge opp saken i kontrollkomiteen.
– Det fremstår bare merkelig. Jeg kan ikke skjønne hva poenget er med å ikke svare på dette, sier Per-Willy Amundsen (Frp), som er leder av kontrollkomiteen på Stortinget, til VG.
Etter Epstein-avsløringene, har en gammel sak fått ny oppmerksomhet: Terje Rød-Larsen og Mona Juul fikk diplomat-stjernestatus gjennom Norges rolle i fredsforhandlingene i Midtøsten på 90-tallet.
Men hva som skjedde i de kritiske månedene av forhandlingene, er det «ingen» som vet:
Forsker Hilde Henriksen Waage har fortalt om hvordan hun oppdaget omfattende dokumentmangler fra UDs arkiv for en periode på ni måneder fra da Oslo-prosessen pågikk, mens hun jobbet med et forskningsprosjekt om Oslo-prosessen for UD i 2001.
Noen år senere vedgikk Rød-Larsen at han har et «omfattende» privatarkiv, med blant annet dokumenter fra forhandlingene i Norge, men han ville ikke overføre dem til norske myndigheter.
Hva som skjedde med jakten på disse dokumentene, og hvorfor den ikke har ført fram, er også uklart.
Vil ikke svare
Både UD og Riksarkivet begynte å etterlyse Rød-Larsens dokumenter i 2006.
- Riksarkivet sendte et brev til Rød-Larsen, der de skrev at UD selv skulle følge opp og få eventuell dokumenter som hørte til hos UD.
- De spurte samtidig om Rød-Larsen ville donere eventuelle private dokumenter han hadde til Riksarkivet.
- Men i 2006 uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre via en pressetalsperson at Rød-Larsen ikke hadde noen dokumenter UD savnet, og at de anså saken som avsluttet.
Støre har fått kritikk for å gi motstridende svar om hva han egentlig mente med uttalelsen i 2006 fra Waage, som mener det førte til at jakten på savnede UD-dokumenter stoppet opp.
Både han og UD sier i 2026 at dokumentene bør være i Norge, og at det alltid har vært ønsket. Men han har ikke svart på om han mener det mangler noe i UDs arkiver, og hvorfor han sa at de ikke savnet noen dokumenter fra Rød-Larsen i 2006.
Hva gjør Nasjonalarkivet/Riksarkivet?
Nasjonalarkivet, som tidligere het Riksarkivet, er Norges nasjonale arkivmyndighet, underlagt Kulturdepartementet. De bevarer og tilgjengeliggjør arkiver fra statlig forvaltning og utvalgte private aktører
Normal praksis er ifølge Nasjonalarkivet at organisasjoner som UD har dokumenter i sitt eget arkiv, mens de overtar dem for langtidsbevaring etter 20–30 år. Da kan de også motta dokumenter som tidligere har vært hemmeligstemplede, men som blir avgradert på grunn av at det har gått lang tid.
Nasjonalarkivet kan også motta ting fra privatpersoner. Det kan være ting som dagbøker, bilder eller andre personlige dokumenter som belyser viktige livsløp eller historiske hendelser.
VG har også spurt UD om de mener det mangler noe i deres arkiver fra perioden for Oslo-avtalen, eller ikke.
Det vil de ikke svare på.
De viser til en pressemelding fra Nasjonalarkivet om at de har innledet et samarbeid med UD for å sikre at dokumentene kommer tilbake til Norge.
Når VG igjen spør om de kan svare ja eller nei på om de mener det mangler dokumenter i UDs arkiver fra perioden Oslo-prosessen pågikk eller ikke, svarer UD:
«I 2006 ble Nasjonalarkivet og Utenriksdepartementet (UD) enige om at UD skulle søke å sikre offentlig arkivinnhold, mens Nasjonalarkivet skulle søke å sikre privatarkiv etter Rød-Larsen. Dersom dokumentene nå overføres til et nasjonalt arkiv, slik Rød-Larsen åpner for via sin advokat, er det Nasjonalarkivet som vurderer hvor dokumentene hører hjemme. Det viktigste er at de tilfaller nasjonale arkiver».
VG har igjen påpekt at spørsmålet var hvorvidt UD mener det mangler noe i deres arkiver fra da Oslo-prosessen pågikk eller ikke, men har ikke fått svar på det.
Vil følge opp i kontrollkomiteen
Det holder ikke, sier Per-Willy Amundsen til VG.
– Etter alt som har skjedd i kjølvannet av Epstein-saken, og alle forholdene som har kommet opp om utenrikstjenesten, så klarer jeg ikke å forstå hvorfor noen lar være å svare på spørsmål.
Han mener UD burde svare på om de mener det mangler dokumenter i deres arkiver fra Oslo-prosessen, eller ikke.
– Her er det mye som tyder på nettopp at det helt åpenbart er dokumenter som UD burde ha hatt, og det fremstår som uforståelig hvorfor UD ikke kan si det i klartekst.
Han sier han antar det både finnes dokumenter som burde vært hos UD, og dokumenter som burde vært hos Riksarkivet.
– Dette må de klare å svare på, sier han, og legger til:
– Det er jo selvfølgelig en mulighet for at komiteen stiller disse spørsmålene, så det ser jeg ikke bort fra at vi vil gjøre. Det er bedre å svare VG enn å vente til man får spørsmålet av kontrollkomiteen.
VG har også forelagt denne kritikken for UD. De har ikke kommentert kritikken i sine svar.
Redd viktige dokumenter er andre steder
For to uker siden sa Terje Rød-Larsens advokat John Christian Elden til VG Rød-Larsen sitter på et begrenset materiale som er relevant for Oslo-prosessen, men at det vil bli gjort tilgjengelig for Nasjonalarkivet så snart det praktisk lar seg gjennomføre.
De er noe Nasjonalarkivet har merket seg. En bekymring de har, er derfor dokumentene Rød-Larsen har igjen, kun er noen private dokumenter, og at resten, for eksempel eventuelle hemmelige UD-dokumenter, kan befinne seg et annet sted.
– Vi holder absolutt den muligheten åpen. Både på grunn av det Rød-Larsen antyder nå, og fordi han tidligere har sagt at han ville avlevere dokumenter fra Oslo-prosessen til arkivinstitusjoner i utlandet, sier områdedirektør Kjetil Korslien.
Områdedirektør i Nasjonalarkivet.
Nasjonalarkivet har kontaktet tankesmien IPI og spurt dem om de har dokumenter å dele, men foreløpig ikke fått svar.
Korslien sier det er naturlig at Nasjonalarkivet og UD samarbeider om å gjennomgå materialet, uavhengig av hvilket fysiske arkiv det blir levert til.
– Det er vanlig praksis at forvaltningen selv klargjør sine arkiver før disse avleveres til Nasjonalarkivet. Men det er alltid dialog mellom partene i forbindelse med avlevering. Akkurat nå jobber vi med å vurdere eierskapet til arkivet, parallelt med innledende diskusjoner om hvordan mottaksprosessen vil kunne gjennomføres.
VG har også kontaktet IPI og spurt om de har dokumenter fra Oslo-prosessen. De svarer at de ikke lenger har kontakt med Rød-Larsen, og at alle spørsmål må rettes til Rød-Larsen.

1 hour ago
4









English (US)