UFO-jakten

1 hour ago 1



– Den første natten sammen med kjæresten Eline skjer det, forteller Mathias Tømmervold (36).

I 30 netter har han stirret mot himmelen for å finne svar på mysteriumet, 46 år etter at det først ble observert i Hessdalen.

– Et sterkt lys oppsto. Jeg tipper fem meter over bakken – en lyskule som forsvant etter noen sekunder, sier han.

Han er tydelig på hva det var han så.

– Det var ikke noen tvil om at det var fenomenet. Lyset var så tydelig. Det var som en lyskaster.

Ingen måleinstrumenter. Ingen plan om å pushe kilometer fra A til B. Bare ham, teltet og himmelen over dalen.

Mathias har interessert seg for Hessdalen helt siden han hørte om fenomenet. Da han fylte 19 år og tok førerkort, begynte det for alvor.

Mathias forteller at han i løpet av årene har gjort over 20 observasjoner, men nå vil han komme nærmere fenomenet ingen vet hva er.


Sist uke avklassifiserte Pentagon en rekke «UFO-files» etter ordre fra president Donald Trump.

– Les, så kan dere selv finne ut om fenomenet er virkelig, skrev han på Truth Social tidligere i år og hintet om nye avsløringer om utenomjordisk liv.

Er det en ny UFO-feber på gang?

Den var rødglødende i Hessdalen i 1981. Den lille bygda mellom Røros og Trondheim ble kjent for resten av verden.

Bilder av det merkelige lyset i Hessdalen som kunne stå stille i fjellsiden og lyse i timevis, eller blinke så raskt at man knapt enset det, skapte store overskrifter.

 Bjørn Gitle HaugeBILDEBEVISET: I 2007 fanget forsker Bjørn Gitle Hauge dette lyset da det fløy over Finnsåhøgda. Fargene i bunnen av bildet er fra et spektrometer, og fargene kan gi en indikasjon på hvilke grunnstoffer lyset består av. Spekteret antyder at det er et fast objekt eller plasma som brenner, uten at noen forstår hvordan det kan være mulig. Foto: Bjørn Gitle Hauge

Kan dette være forklaringen?

Bjørn Gitle Hauge er høyskolelektor og leder av forskningsgruppen i atmosfærefysikk ved Høgskolen i Østfold. Han har forsket i Hessdalen i mange år og mener at årsakene til at lysfenomenet oppstår er sammensatt, men naturlig.

Han peker på sammensetningen av mineraler i dalen – kobber, svovel, tinn og jern som er magnetisk – sammen med elven skaper de et naturlig batteri.

– Vi har sannsynligvis en komplisert elektrisk mekanisme som lader seg ut og skaper det lysfenomenet vi ser. Det lyser, og dermed så er det elektromagnetisk stråling som forsvinner ut fra et sted. Lys er elektromagnetisk stråling. Energi. Så når du ser det, så er det på vei til å dø, forteller Hauge.

– Det er et spørsmål om dette er internt eller eksternt generert. Hvis det er internt, så er det et slags batteri inne i det lyset som driver det. Ellers skapes det slik som lyn oppstår, en voldsom potensialforskjell mellom skyer og bakke slik at lufta ioniseres. Så kommer lynet, sier Hauge.

Det kan se ut som om det brenner. Noe som kan slukne og tennes igjen, og de fleste i Hessdalen sier de har sett det.

At lysfenomenet finnes, støttes av forskere. Det er fanget på film, målt med radar og spektrografer. Men hva som skjer er det ingen som har klart å bevise.

Mathias gnir seg i øynene og krabber ut av teltåpningen. Han er over tre uker inne i ekspedisjonen. Han startet med ski og pulk i minusgrader og har ligget værfast i gapahuk i flere døgn – i dag er det 14 grader og vårstemning.

Himmelen er blå over UFO-campen i dalen. Hit kommer turister fra hele verden som vil på UFO-safari og overnatte i lavvo med glasstak.

Mathias rigger ned teltet, pakker sekken og peker opp mot en topp fem kilometer unna.

– Den høyden har jeg gledet meg til – der er det gjort mange observasjoner, og i kveld er det ideelle forhold for at fenomenet kan vise seg.

– Å være nært noe så ukjent krever noe av et menneske, fortsetter han.

Han har hørt historier om lignende lysfenomener andre steder i verden. Likevel fremstår Hessdalen som unik.

– Det er helt spesielt, det gjør det veldig spennende å komme hit. Hvorfor akkurat her, liksom? spør han.

Mathias lemper sekken på ryggen og legger ut på dagens etappe.

En bonde rygger traktoren ut fra låven nedenfor, det er for det meste landbruk de livnærer seg av de ca. 150 som bor i dalen. I tillegg er det flere forskningsstasjoner.

– For en sosialantropolog som meg er Hessdalen et slags forskningslaboratorium. Her kan jeg også observere hvor mye det ukjente betyr for oss mennesker. Hvor sterk nysgjerrigheten er i mange folk, sier Mathias.

For ham personlig handler det også om den rene tilstedeværelsen. Villmarksliv kombinert med det ukjente.

Ha tid til å se. Vente.

Og i kveld ligger alt til rette.

– Her er det perfekt, la oss få opp teltet sier Tømmervold. 360 graders utsikt over hele dalføret.

Men det er spesielt fjellveggen rett foran oss han har store forventninger til.

Men først når skumringen kommer. Og natten.

– Mørket gjør noe med et menneske som er alene, sier Mathias.

De første nettene begynte han å spinne historier i hodet.

– Tanken på at lysfenomenet kommer nært teltet, at det blir varmt, og at jeg brenner meg var mareritt jeg hadde.

Samtidig er det å takle ensomheten og det uforklarlige noe som trigger ham.

Men akkurat nå er det fortsatt lyse dagen. Solen steker i lyngen, det lukter reinsdyrskav fra bålpannen. Fuglekvitter er det eneste som bryter stillheten.

Mathias vil legge opp løypa for kvelden, tar med seg trugene og går høyere opp i fjellet.

Vannet sildrer i bekken som svinger seg gjennom landskapet. En grop danner et lite basseng, og etter tre uker uten vann på kroppen kaster Mathias klærne og hopper ut i det iskalde smeltevannet fra Finnsåhøgda – høyden han er på vei mot. Det er så kaldt at han kjenner det i ribbeina og må løpe i sirkel for å få tilbake varmen.

Tidligere har han krysset Afrika på langs, spesialisert seg på ungdom og psykiatri i afrikanske land. Nå er sosialantropologen involvert i et villmarksterapi-prosjekt for ungdom i Trondheim.

Mathias tar på seg trugene, snøen begynner å bli råtten oppe i fjellsiden. Etter å ha trasket rundt i en time konkluderer han med at sjansen for å se lyset er best ved teltplassen.

Skumringen glir inn over Hessdalen. Bak den svarte fjellkammen stiger fullmånen og tegner sølvgrå striper i lyng, stein og snø høyere oppe i fjellet.

Det er helt stjerneklart.

Spenningen stiger. Kan det skje i kveld eller natt – helt på tampen av ekspedisjonen?

Så langt på denne turen har han sett lysfenomenet en gang. Men opp gjennom årene har han sett det i mange ulike former, sier Mathias.

– Fenomenet viser seg på flere måter, forsetter han.

– Se for deg en hodelykt som slåes av og på – så blir det et lysglimt. Men dette er et enormt område, det er jo en hel fjellside. Det er nesten som om hele fjellet blinker, sier han.

– De som virkelig har vært nært forteller at det lyser opp bakken under. En skremmende opplevelse, har de som har sett det, fortalt meg.

– Det kan nesten se ut som om noen blir hentet opp, sier Mathias, som ikke er alene om å ha en sterk dragning til Hessdalen.


Helge Otterå (58) fra Austevoll er Hessdalen-fantast. En opplevelse i 2019 beskriver han som «livsendrende».

På en kveldstur langs veien hevder han å ha sett to skikkelser komme springende over et jorde.

– De var over to meter høye, med hengslete armer og bein, og ovale hoder. Vesenene ble like overrasket som ham selv, før de forsvant inn i skogen, ifølge Otterå.

Selv sto han igjen som et spørsmålstegn: – Hva var det jeg så nå?

 PrivatHelge Otterå i Hessdalen. Foto: Privat

Otterå reiser til Hessdalen 5–6 ganger i året, og har dannet tette bånd med en gruppe mennesker med samme interesse.

– Hessdalen er mer enn ett lysfenomen. Det er skikkelser eller vesener, ulike fartøy – og visse steder kan gi deg psykisk ubehag. Det er lyder som ikke hører naturlig hjemme her. Det er så sammensatt, fortsetter Helge Otterå.


Klokken er ett på natten, Mathias løfter kikkerten og stirrer mot fjellet. Slik står han i lang tid. Natten er allerede vakker, så kommer et svakt grønt slør over den mørke himmelen, nesten som røyk i bevegelse. Nordlyset.

– Jeg får en sånn ro når det er så stille og mørkt, forteller Mathias.

Men vi venter i håp om noe enda mer spektakulært.

Flere forskere har lenge jaktet på en forklaring.

Selv har Tømmervold en favoritt blant teoriene som finnes.

– Jeg liker veldig godt teorien om at det er mineraler som er knyttet sammen med elven. Tidligere var det gruvedrift i området, da kom det gruveslam ut i elven. Som da har blitt til et slags batteri, forklarer han.

Selv om han kaller ekspedisjonen sin en «ufo-ekspedisjon», er det ikke ufoer i betydningen utenomjordiske romskip han er opptatt av.

– Jeg opplever det jo mer som et lysfenomen. Noe som har forankring i naturen, sier han.

Men han liker å inkludere UFO-begrepet likevel.

– Det er noe mer rundt dette lysfenomenet. Det er Hessdalen-bygda, og hva folk har observert.

– UFO-begrepet innbyr også til andre perspektiver og gjør det hele litt større.

Om det finnes liv ute i verdensrommet?

– Ja, det tror jeg på, ja.

Men han har en klar formening om situasjonen i Hessdalen.

– Jeg tror ikke det er noe utenomjordisk liv her.


Det blir ingen ny observasjon denne natten, klokken er nesten halv tre da Mathias legger seg inne i teltet.

Men mysteriet lever fortsatt. Likevel tror han at noen vil komme til å løse det en dag.

Til dem som er skeptiske til om fenomenet i det hele tatt eksisterer, har han et klart svar.

– Jeg har sett det så mange ganger, så jeg er ikke i tvil om det. Det var den første observasjonen som gjorde at jeg virkelig forsto at det er her.

Etter det har han ikke vært i tvil.

Det er mange som er på ballen. Det er jo folk som har materiale. Men dette er veldig sinnssykt, sier han.

Read Entire Article