Ukrainas tidligere utenriksminister advarer: – Krigen kan nå Paris

2 hours ago 6

Ukrainas tidligere utenriksminister Dmytro Kuleba mener USA – og «resten av verden» – gjentar flere av feilene som ble gjort tidlig i Russlands fullskala krig mot Ukraina.

I et innlegg på X trekker Kuleba frem tre observasjoner han gjør seg om krigen i Midtøsten.

For det første peker han på hvordan billige iranske Shahed-droner fortsatt blir skutt ned med svært kostbare luftvernmissiler.

Kuleba skriver at verden i fire år har studert Russlands krigføring i Ukraina i detalj, men likevel ender opp med å bruke missiler til millioner av dollar for å stoppe relativt billige droner.

– Ukraina lærte den leksen i 2023. Andre har valgt å lære den på den harde måten, skriver han.

Den tidligere utenriksministeren advarer også mot forestillingen om at konflikten kan bli kort. Han viser til at mange kommentatorer i starten av Ukraina-krigen trodde også den ville bli raskt over.

Les også: Kuleba til VG: – Vi har ingen rett til å være slitne

Ifølge Kuleba vil krigen kun bli kort dersom USA oppgir målet om regimeskifte i Iran.

– Men da vinner ayatollahene strategisk. Og det betyr bare én ting: en ny krig kommer, skriver han.

Han peker også på hva han mener er en farlig utvikling for sikkerheten i rike land.

Kuleba mener angrep mot velstående byer viser at tidligere «trygge» steder ikke lenger er utenfor rekkevidde.

– Den psykologiske barrieren er borte. Hvis en drone kan treffe Dubai, kan den også treffe Paris. Symboler på sikkerhet, rikdom og komfort er nå legitime mål – ikke bare for Iran, skriver han.

– Ikke et tilfeldig tredjeland

Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit deler Kulebas bekymring, men peker på helt andre grunner enn droner.

Cecilie Hellestveit

Folkerettsforsker, jurist og samfunnsviter

– At vestlige storbyer og moderne sentre som representerer velstand og trygghet, kan angripes, mener jeg er selvsagt. Når en stat går til krig mot et annet land, så innebærer det å eksponere sitt eget territorium også for anslag i retur, sier hun til VG.

Samtidig påpeker Hellestveit at Dubai og Emiratene ikke er et tilfeldig tredjeland.

Hun tror grunnen til at Dubai rammes, er fordi Emiratene er en aktør i bakre rekke og huser amerikanske baser. Konflikten vil først eskalere dersom Iran retter seg mot kritisk infrastruktur i gulfstatene, og når angrep ikke bare er rettet mot amerikanske interesser.

– Det jeg anser for å være den aller mest foruroligende utviklingen ved denne krigen, i tillegg til at andre land dras med i konflikten, er amerikanernes angrep på et iransk krigsskip i åpent hav.

– Da går du inn i et domene som ikke er territorielt avgrenset.

Selv om hun forstår Kulebas bekymring for droner, peker hun på at cybertrusler, og særlig maritime operasjoner, er langt mer problematiske.

– Det var første gang amerikanerne gjorde det siden andre verdenskrig. Det er en betydelig barriere, som jeg er ganske bekymret for effektene av, sier hun.

Advarer mot en langvarig krig

Folkerettseksperten mener at hvis konflikten ikke løses om få dager, må vi forberede oss på en langvarig krig.

– De fleste trodde at dette kom til å bli en kort krig, fordi amerikanerne skulle presse Iran til forhandlingsbordet i atomavtalen. Det er usikkerhet rundt hvorvidt amerikanerne har beveget seg videre til andre motiv, sier eksperten.

Hun advarer om at Iran har forberedt seg på denne typen konflikt i flere tiår.

– Det betyr at iranerne trolig har mange forskjellige scenarioer som de har planlagt for. Og det ville overraske meg veldig hvis ikke iranerne på en eller annen måte har kapasiteter til å holde ut ganske lenge.

Hellestveit er også uenig i Kulebas påstand om at det gjentas feil fra Ukraina-krigen.

Hun forklarer at bruk av mange billige raketter for å overvelde fiendens luftvern, kombinert med presise, styrbare missiler, har vært Hamas' og Hizbollahs strategi mot Israel i to tiår.

– Det er til dels en økonomisk krigføring med militære midler, men også en måte å vise militær evne på.

– Det var de ballistiske missilene Iran brukte da de angrep Israel i oktober 2024. Da viste Iranerne at de har konvensjonelle kapasiteter som ikke er knyttet til atomvåpen, som kan bli veldig farlige for Israel, forteller hun.

Hva har skjedd mellom USA, Israel og Iran?

Lørdag morgen angrep USA og Israel flere iranske byer med kampfly. Angrepene var i hovedsak rettet mot militære mål og politiske ledere. Iran svarte raskt med missilangrep mot Israel og amerikanske militærbaser i flere land i regionen, som Qatar, Kuwait, Irak og De forente arabiske emirater. Dette har ført til en eskalering av konflikten.

Hvorfor angrep USA og Israel Iran?

Ifølge en israelsk tjenesteperson har angrepet vært planlagt i flere måneder og har fått navnet «Epic Fury». USA og Israel har lenge sett Irans atomprogram som en trussel. USA har også krevd at Iran skal legge ned sitt atomprogram og kvitte seg med langtrekkende missiler, noe Iran har nektet. Angrepet skjedde mens USA og Iran var midt i forhandlinger om en ny atomavtale.

Hvordan har situasjonen påvirket folk i Iran?

I Teheran har det vært panikk blant innbyggerne. Mange har forsøkt å forlate byen, og det er lange køer på bensinstasjoner. Folk har også hamstret mat og andre nødvendigheter i frykt for hva som kan skje. Samtidig er det blandede følelser blant mange iranerne. Noen er redde for konsekvensene av krigen, mens andre har feiret at ayatolla Ali Khamenei er blitt drept.

Hva er bakgrunnen for konflikten mellom USA og Iran?

Forholdet mellom USA og Iran har vært dårlig siden den islamske revolusjonen i 1979, da Iran ble en islamsk republikk og gjorde motstand mot amerikansk innflytelse. Konflikten har siden vært preget av sanksjoner, mistillit og uenighet om Irans atomprogram. I 2015 inngikk Iran en atomavtale med USA og andre stormakter, men USA trakk seg fra avtalen i 2018 under Donald Trump og gjeninnførte sanksjoner.

Hva kan konsekvensene av denne konflikten bli?

Konflikten kan føre til en enda større krig i Midtøsten, som kan involvere flere land. Iran har kapasitet til å angripe amerikanske baser, Israel og viktige områder som Hormuzstredet, som er sentralt for verdens oljeeksport. Dette kan skape en global økonomisk krise med økte energipriser. Men det er usikkert hvordan Iran vil svare. Det er også mange forskere som sår tvil om at om angrepene vil føre til regimeendring i Iran, noe USA og Israel virker å håpe på.

Hvorfor har Libanon blitt dratt inn i krigen?

Hizbollah i Libanon er en viktig og mektig milits i regionen med tette bånd til Iran. De har i flere tiår blitt støttet militært og økonomisk av Iran. Men de siste årene har de blitt kraftig svekket etter gjentatte angrep fra Israel. Natt til mandag sendte Hizbollah ut flere missiler mot Israel, som ble skutt ned. Israel har svart med flere angrep mot Hizbollah i Libanon og det har vært lange køer med sivilbefolkning som forsøker å flykte fra bombingen.

Read Entire Article