Under «Don Carlo» i Operahuset på lørdag klarte jeg ikke å følge med på stykket fordi det var så mye bråk

Jeg har noen råd til alle som skal på forestillinger for eksempel i Operahuset, skriver innleggsforfatteren. Foto: Cornelius Poppe/NTB

Én person med hoste er nok til å ødelegge kvelden for 1300 publikummere.

Hei, Operahuset! Og Grieghallen. Og alle andre som lager ekstremt god kultur i saler med plagsomt god akustikk: Kan dere hjelpe publikum til bedre lydkultur? Det er endeløst frustrerende å gå på forestillingene deres nå.

Hvorfor? Hosting.

Og jeg vet jeg høres gæren ut nå. Hosting, liksom, er det noe å henge seg opp i? Ja, det er det. For det høres så godt. Og det er så mye av det. Dere lager oppsetninger, konserter og magiske kulturbegivenheter i verdensklasse. Musikk, dans og forestillinger vi kan fortape oss i, og som lar oss glemme tid og sted. Ja, innimellom hostingen, da.

Host, host, host

Under «Don Carlo» i Operahuset på lørdag klarte jeg ikke å følge med på stykket fordi det var så mye bråk. I stedet telte jeg host. Det ble hostet konstant og kontinuerlig gjennom hele forestillingen. Som regel gikk det 7–8 sekunder mellom hvert host. På det meste gikk det 17 sekunder. Hver gang avbrytes musikken, et følsomt øyeblikk, dynamikken i hele opplevelsen. Magien brytes. Opplevelsen blir dårligere. Veldig mye dårligere.

Én person med hoste (og på lørdag var det flere der) er nok til å ødelegge kvelden for 1300 publikummere. For ikke å snakke om de 90 på scenen og de 60 i orkesteret, som har lagt ned uker og måneder i øving for å vise oss sitt beste disse timene, denne kvelden. Uten avbrytelser. Uten host.

Jeg tror ikke folk gjør det av vond vilje. Jeg tror de bare ikke tenker over hva slags rom de befinner seg i. Så kanskje kunne dere hjulpet oss publikummere til å gi hverandre en best mulig opplevelse, med en påminnelse om lyd fra publikum før forestillingen starter?

Host! Host! Host!

For eksempel kan dere si noe som dette:

• I denne salen er det veldig god akustikk. Det betyr at selv små lyder høres veldig godt. Et host høres for eksempel like godt som de som synger og spiller.
• Hver gang du hoster, forstyrrer du forestillingen for alle de 1300 andre publikummerne i salen, de 90 på scenen og de 60 i orkesteret.
• Ta gjerne med vannflaske og halspastiller. Klarer du ikke å la være å hoste, ber vi deg om å forlate salen og se resten av forestillingen på skjerm i et siderom, eller komme tilbake en annen gang.

De fleste ønsker en best mulig forestilling både for seg selv og andre. Kanskje glemmer man hvor godt alle lyder høres. Først av alt trengs det en endring i holdning og kultur.

Sporveien klarte å lære oss at vi må slippe folk av før vi går på selv. Dere klarer vel å lære oss at vi bør la være å hoste, eller dempe lyden så mye vi kan? Forestillingene vil komme enda mer til sin rett, til alles glede og fornøyelse.