Under Trump er akademisk frihet under angrep

Forskningen på klima, kjønn og mangfold, helse og kosthold og vaksiner er spesielt under angrep i USA, mener kronikkforfatterne. President Donald Trump har utnevnt klimaskeptikere til viktige stillinger. Valget vant han blant annet med løfter om å øke USAs oljeproduksjon. Foto: Alex Brandon, AP/NTB

Universiteter, forskning og akademiske institusjoner er førstelinjeforsvar i kampen mot polarisering og kunnskapsløshet.

Hvem hadde trodd at verden kunne endre seg så dramatisk, så raskt?

De fleste av oss, selv om vi har erfart Donald Trump før, var uforberedt. Vi lever i en annen verden nå enn for to måneder siden. Det er en verden preget av en ny måte å forstå hva en nasjon er på, en ny forståelse av sannhet og vitenskap, og – ikke minst – av demokratiske grunnverdier.

Eller, kanskje ikke helt ny. Vi har selvsagt sett det før. Historikere, statsvitere, forfattere og journalister har beskrevet dette. Det har foregått (og foregår) andre steder og til andre tider. Likevel er dette et sjokk.

Trump har tilsidesatt rettsvesen, helsevesen, utdanning og forskning.

Hver dag våkner vi opp dag til nye, rystende nyheter. Vi må erkjenne at det vi kanskje har tatt for gitt i vår del av verden, som stabile demokratier og at vi kan stole på at grunnleggende politiske spilleregler følges, nå er truet.

Førstelinjeforsvaret må mobilisere

Norge er tett knyttet til USA. Ikke bare gjennom Nato (det som måtte være igjen av alliansen), men også vitenskapelig, kulturelt og sosialt. Vi kan ikke betrakte dette «på trygg avstand». De liberale verdiene kan fort komme under press også her. Allerede nå må vi her hjemme ta opp kampen for de viktige verdiene universiteter og vitenskapen står for, som å:

• søke etter innsikt
• kunne være uenige og debattere
• forklare og forstå, sammen, i kollegiale fellesskap.

Slike fellesskap tåler uenighet. De vokser og blir sterkere og bedre av nettopp det å argumentere for ulike synspunkter og se en sak fra flere sider.

I disse verdiene og i denne praksisen ligger ikke bare vårt akademiske DNA, men også demokratiets. Universiteter, forskning og akademiske institusjoner som Vitenskapsakademiet er vårt førstelinjeforsvar i kampen mot polarisering, mot nedbygging av demokratiske prinsipper, i kampen mot kunnskapsløsheten.

Noen fag er spesielt under angrep

Forskning og høyere utdanning bidrar direkte i arbeidet med å løse store samfunnsutfordringer, gjennom ny kunnskap, innovasjon, nye produkter, nye løsninger og nye medisiner. Men som institusjoner, som tradisjoner og som kunnskapsfellesskap representerer vi også noe mer, og noe enda mer grunnleggende.

Vitenskapen har gjennom mange hundre år i Europa og i et par hundre i Norge dyrket og ivaretatt disse verdiene. Det er ikke første gang de er truet, selvsagt, men det er første gang i vår levetid, og det er første gang i den moderne (vest-) europeiske etterkrigshistorie.

La oss nå være klare, la oss bruke den beredskapen vi har bygget gjennom alle disse årene. La oss forsvare de vitenskapelige grunnidealene – og forsvare de fagene som er spesielt under angrep i USA: forskningen på klima, kjønn og mangfold, helse og kosthold og vaksiner.

På tide med utestemme

Dette er fagfelt som har et fellestrekk. De adresserer politisk betente spørsmål, hvor det kreves politisk vilje til å følge opp kunnskapsgrunnlaget.

Når forskere leverer kunnskap, i form av rapporter, data og analyser, er det opp til politikere å prioritere. De har fått kunnskapsgrunnlaget, men de kan velge ut fra andre hensyn, og de kan velge å utsette tiltak til tross for hva forskningen sier.

Politikk handler om å prioritere blant viktige saker med utgangspunkt i et godt opplyst kunnskapsgrunnlag. Dette gir ikke alltid de resultatene forskere forventer og håper på. Det kan være skuffende, men like fullt legitimt.

Politikere gjør sine valg, men her hjemme har de ikke satt spørsmålstegn ved selve kunnskapen, så langt. Og ikke minst: De hindrer ikke kunnskapsutviklingen. De stopper ikke forskningen fordi de ikke liker resultatene. I lys av hva vi ser i USA, kan vi ta dette for gitt?

Vi kjenner oss trygge på at vi har politiske ledere og institusjoner som ikke lar seg «inspirere» av det som skjer på andre siden av Atlanteren, likevel mener vi at det er viktig sterkt å markere avstand til det som skjer – nå med utestemme.

Truede verdier må forsvares

Innlegget fra direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene Helene Ingierd i Aftenposten denne uken demonstrerer en voksende bekymring blant forskningsledere og i forskermiljøet generelt her hjemme. I helgen så vi også flere steder i Norge solidaritetsaksjoner med amerikanske forskere.

På campuser rundt om i landet er vi klar over hva som er under angrep, og mange viser at de er klare for å stå opp for vitenskapen. I Vitenskapsakademiet har vi publisert en støtteerklæring for våre amerikanske kolleger og støttet erklæringen fra Allea, organisasjonen for alle europeiske akademier.

Dagens mediebilde og politiske diskurs er først og fremst preget av sikkerhet og forsvar. Opprustning og våpenproduksjon har fått en helt annen og ny legitimitet i den offentlige samtalen.

En ny sikkerhetspolitisk hverdag er her. Dette vokser ut av en realpolitikk og en vurdering av en ny virkelighet for Norges forsvar og nordmenns sikkerhet. Vi i Vitenskapsakademiet vil oppfordre til også å tenke på forsvaret av de mer grunnleggende verdiene som er truet.

Norge bør initiere et felles europeisk opprop

I en tid som denne er det viktig å reflektere over hva vi faktisk forsvarer, og at dette forsvaret må foregå på en rekke arenaer.

Vi er glade for å se at forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) følger utviklingen i USA og diskuterer konsekvenser med norske forskere og institusjoner. Vi vil også oppfordre henne til å ta initiativ til et felles europeisk opprop til støtte for vitenskapen sammen med norske institusjoner og forskersamfunnet.

Et sterkt fellesskap i Europa som står opp for vitenskapen, vil ikke bare sende viktige signaler til myndigheter i USA, men også gi påkrevet støtte til forskere som arbeider innenfor spesielt utsatte fagområder.