Undersøkelse: Nordmenn mer negative til innvandring

– Jeg tror Norge som samfunn har godt av innvandring. På alle slags plan. Både arbeidsinnvandring og flyktninger som trenger hjelp, sier Jan Terje.

– Integreringen kommer vel an på hvor mye man ønsker det selv. Men man kan også spørre seg hva integrering betyr. At de skal bli som oss? spør han.

Utsikten over Lille lungegårdsvannet i hjertet av Bergen deler han med Benjamin.

– Det positive er mangfold. Samfunnet trenger det, og vi trenger folk til jobber. Utfordringen kan være at det kan bli en kulturkrasj, sier Benjamin.

Økt skepsis

Onsdag legges integreringsbarometeret for 2026 fram. NRK har fått tilgang til hovedfunn i rapporten:

• Det er en betydelig større andel som mener integreringen går dårlig, sammenlignet med forrige måling.
• Unge menn er generelt mer restriktive til innvandring enn unge kvinner.
• Skepsisen til å ta imot flere flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente har økt. Andelen som mener Norge burde ta imot flere innvandrere og bosette flere flyktninger er de laveste siden spørsmålene ble stilt første gang i 2017.
• Syv av ti mener at økt innvandring vil føre til mer kriminalitet i Norge, en betydelig økning sammenliknet med tidligere målinger.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng sier hun tar funnene på stort alvor.

– At vi har et mangfold i landet vårt, høy tillit mellom folk og lever side om side, er en utrolig viktig verdi i vår demokrati, sier hun til NRK.

– Mener du at innvandring i seg selv fører til økt kriminalitet i Norge?

– Økt utenforskap, fattigdom og å vokse opp med levekårsutfordringer kan føre til kriminalitet. Det bekrefter at det viktigste vi gjør er å sørge for at innvandrere som kommer hit til landet, er i jobb, sier Stenseng.

Benjamin er ikke så sikker på at alle innvandrere blir godt integrerte.

– Jeg tror vi har en jobb å gjøre der, og at det kan settes inn hardere og bedre tiltak, sier han.

– Gode erfaringer

Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 var det en økning i positive holdninger til innvandring og integrering i befolkningen.

Men nå er på flere områder holdningsnivået tilbake til – og i noen tilfeller mer negativt – enn det som ble målt før invasjonen.

Nå mener knapt halvparten at integreringen går dårlig, en økning fra 40 prosent i 2024. Drøyt én av fem mener den går bra, selv om folk er noe mer positive til hvordan integreringen går der de bor.

– Mange har veldig gode erfaringer med innvandrere som har bosatt seg i sitt lokalsamfunn, som er i jobb, som er i skole, som har unger på det samme fotballaget, sier Stenseng.

Samtidig mener bare 17 prosent at Norge burde ta imot flere innvandrere, og bare en tredel mener deres egen kommune bør bosette flere. I år har myndighetene slitt med å finne nok plasser for bosetting i norske kommuner.

Stenseng sier tallene gir grunn til bekymring, men forstår samtidig at mange opplever «en viss slitasje». Over 100 000 har kommet til Norge siden 2022, ikke minst fra Ukraina.

– Bør Norge ta imot flere innvandrere?

– Norge bør ikke ta imot flere innvandrere enn vi klarer å integrere på en god måte, sier Stenseng.

– Mange opplever press på sosiale tjenester og boliger og løfter en del bekymringer rundt integrering, sier hun.

Laveste siden 2005

Det er stadig færre som mener forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen kommer til å bli bedre – i år den laveste andelen siden 2005.

Et flertall av de spurte i barometeret mener at retur kan skje hvis forholdene bedres i hjemlandet, særlig i form av frivillig eller assistert retur.

Rundt en tredel støtter tvangsretur, og støtte til tvangsretur henger sterkt sammen med generelt innvandringskritiske holdninger.

Samtidig viser undersøkelsen også en økning i andelen som mener innvandring utgjør en kulturell trussel. Halvparten av alle respondentene mener innvandring truer samholdet i Norge og utgjør en alvorlig trussel for vår nasjonale egenart.

– Mener du at innvandring utgjør en trussel mot Norges nasjonale egenart?

– Nei, det mener jeg ikke. Hva som er Norges nasjonale egenart og norske verdier, endrer seg hele tiden, sier Stenseng.

– Jeg er veldig opptatt av at vi har noen grunnleggende verdier det er utrolig viktig å holde på. Det handler om demokratiet vårt, likestilling, at alle skal vokse opp i trygghet og frihet i Norge. Men det gjelder oss alle sammen.

Blir diskriminert

Barometeret viser også at mange oppfatter arbeidsinnvandrere som nødvendige for norsk økonomi og velferd.

Dessuten svarer tre av fire at innvandrere blir diskriminert i Norge, særlig i arbeidslivet og på leiemarkedet. De fleste sier også at rasisme opprører dem, og det er generelt liten motstand mot å få en sjef med innvandrerbakgrunn.

Mens unge kvinner fortsatt er blant de mest positive til innvandring, har unge menn beveget seg i en mer restriktiv retning. Denne utviklingen bidrar til større kjønnsforskjeller i den yngste aldersgruppen enn tidligere.

Stenseng viser til at regjeringen nå har satt i gang et omfattende arbeid for å legge om integreringspolitikken. Ytelser strammes inn, det skal bli vanskeligere å flytte på seg og de som bryter en ny integreringskontrakt, risikerer straff.

Samtidig legges norskopplæringen om, og det skal bli enklere å få innvandrere raskere i jobb, gjennom bedre kvalifisering.

– Hva vil du si til nordmenn som har en annen etnisk bakgrunn, når de leser at majoritetsbefolkningen er blitt mer skeptisk til innvandring?

– De er veldig velkomne i landet vårt. Vi skal gjøre det vi kan for å bidra til at du får språkopplæring, kvalifisering og kan delta i samfunnet på lik linje med andre. sier hun.