Unge menn blander høyrepopulisme og religion

Mange har lurt på om det er en sammenheng mellom, på den ene siden, økt interesse for tradisjonelle kristne menigheter og på den andre siden en politisk vending mot høyre. En ny undersøkelse blant unge i Agder tyder på at det er et samspill mellom religion og den nye høyredreiningen.

Stortingsvalget sist høst viste en betydelig framgang for Fremskrittspartiet og en viss fremgang for Kristelig Folkeparti. Dette skyldes i stor grad at unge menn har beveget seg til høyre. Det forskes for tiden mye på hvilke grupper som stemte hva ved stortingsvalget, og vi venter fortsatt på hva den store valgundersøkelsen vil fortelle oss. Skolevalget og data samlet inn i forkant av valget viser at unge velgere har gått til høyre, men i stor grad hoppet over partiet Høyre og landet på Fremskrittspartiet. En sammenlikning med tidligere skolevalgdata viser at flere av Frps unge velgere enn ved tidligere valg er tilknyttet kirkelige miljøer utenfor Den norske kirke.

I religionssosiologiske forskningsmiljøer har man lenge antatt at folks livssyn har betydning for deres politiske holdninger og hvilket parti de stemmer på. I det siste har imidlertid forskere pekt på at sammenhengen like gjerne kan gå i motsatt retning og at politiske holdninger påvirker ens forhold til religion.

Denne mekanismen kjenner vi etter hvert godt fra USA, der Trump og MAGA-bevegelsen forsøker å tegne et bilde av at dersom man er kristen, bør man stemme på Det republikanske partiet. Også i mange europeiske land finnes det høyrepopulistiske politikere og partier som blander sammen kristendom og politikk. Polen og Ungarn trekkes gjerne fram som eksempler, men også vesteuropeiske høyrepopulister bruker kristendommen for å legitimere sin politikk. I Vest-Europa brukes religion mer indirekte som støtte for høyreorientert politikk. Det pekes gjerne på at kristen kulturarv og kristne verdier er overlegne verdier med et annet opphav. Dette kommer tydeligst til uttrykk på innvandringsfeltet, men man kan også observere liknende tendenser på skolefeltet og når det gjelder familiepolitikk.

En forskergruppe ved Universitetet i Agder har gjennomført en undersøkelse blant ca. 550 unge i videregående skoler der vi har spurt om deres forhold til religion og politikk. Undersøkelsen viser at det er en positiv sammenheng mellom høyrepopulisme og religion. Det betyr at jo mer religiøs man er, jo større er sjansen for at man samtidig har høyrepopulistiske holdninger. For å måle høyrepopulisme har vi benyttet oss av et internasjonalt anerkjent mål som tar for seg syn på barneoppdragelse, lov og orden, straffer samt innvandring og minoriteter. De religiøse spørsmålene handler om gudstro, bønn, kirkegang og troens betydning i dagliglivet. Den mest religiøse gruppen blant de unge er samtidig den gruppen som scorer høyest på populismemålet. Og det er blant unge menn vi finner den tydeligste koblingen mellom religion og høyrepopulisme.

Vi holder fortsatt på å utforske disse dataene, men kan allerede nå slå fast at det er en tendens til at unge menn i tillegg til å score høyt på høyrepopulisme scorer relativt lavt på spørsmål som har med likestilling å gjøre. En sammenlikning med en tilsvarende undersøkelse gjennomført for 10 år siden viser at unge menn i mindre grad enn før støtter opp om sentrale deler av norsk likestillingspolitikk, slik som lik lønn for likt arbeid, at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene på arbeidsmarkedet og at kvinner ikke skal oppleve diskriminering på grunn av kjønn. Undersøkelsene som utføres parallelt med skolevalgene bekrefter at likestillingen er i ferd med å miste noe av den støtten den tidligere hadde blant unge norske menn.

Det er vanskelig å avgjøre hvilken av de nevnte faktorene som er drivende i utviklingen. Det vi kan si er at religiøs tradisjonalisme, likestillingsskepsis og høyrepopulisme henger sammen blant unge. Det kreves mer forskning for å avgjøre mer presist hvordan faktorene påvirker hverandre og hvordan bildet vil utvikle seg fremover.

Amerikanske forskere rapporterer om at unge mennesker er i ferd med å forlate kirkene fordi de oppfatter kristendom og tro som nært forbundet med Det republikanske partiet og MAGA-bevegelsen. Andre unge blir selvsagt også tiltrukket av Trumps kristne fanebærere, men sekularisering preger først og fremst ungdomsgenerasjonen. Uansett viser erfaringen fra USA at politikk kan påvirke folks forhold til religion og ikke bare den omvendte tendensen.

Situasjonen i Norge er annerledes. Politikken er ikke styrt av høyrepopulister, og kirkene fremstår ikke som noen utpreget heiagjeng for ytre høyre. Likevel kan det se ut til at den høyredreiningen som Norge, i likhet med våre naboland, for tiden opplever, bidrar til at en del unge mennesker blir mer nysgjerrige på religion og gjerne vender seg til det de oppfatter som de mest opprinnelige og autentiske religiøse miljøene.