USA går hardt ut mot Russland: – Vil lide

4 hours ago 1



– Det er ikke overraskende. Allerede i august advarte Washington om at sanksjoner mot Rosneft og Lukoil ville komme dersom Putin ikke gikk med på en snarlig våpenhvile.

Det sier Cathrine Lagerberg, ekspert på sikkerhet og eksportkontroll, samt partner i InSilent, til TV 2.

Onsdag kveld innførte USA sanksjoner mot de to statlige russiske oljegigantene.

 Nikolay Doychinov / AFP / NTB
LUKOIL: Logoen til Russlands energigigant Lukoil er avbildet på en bensinstasjon. Foto: Nikolay Doychinov / AFP / NTB

Bakgrunnen er økende frustrasjon over president Vladimir Putins manglende vilje til å avslutte krigen i Ukraina, og kommer én dag etter at det planlagte møtet mellom Donald Trump og Putin ble avlyst.

– Vi skal ta det som et tegn på at det er en litt surere holdning. Nå har det gått litt frem og tilbake også tidligere med forholdet til Putin fra Trump sin side, sier Eirik Løkke, USA-ekspert og rådgiver i Civita, til TV 2 og fortsetter:

– Etter at man ikke fant tonen og ble mer enige om hva man substansielt skulle forhandle om i et møte i Budapest, så sier Trump at han føler tiden nå var inne for litt hardere virkemidler.

IKKE GOD TONE?: USA-ekspert Eirik Løkke tar sanksjonene mot Russland som et tegn på at det er litt mindre god tone mellom de to presidentene for tiden. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2
IKKE GOD TONE?: USA-ekspert Eirik Løkke tar sanksjonene mot Russland som et tegn på at det er litt mindre god tone mellom de to presidentene for tiden. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

– Vil lide av dette

Russlands oljeinntekter har vært selve motoren som har holdt i gang krigen til tross for landets internasjonale isolasjon.

– Rosneft og Lukoil står for en svært stor del av Russlands oljeeksport, og landets energiinntekter dekker ifølge Bloomberg 83 prosent av de militære utgiftene, forteller Lagerberg.

Sanksjonene innebærer frys av amerikanske eiendeler og forbud for amerikanske borgere mot å gjøre forretninger med selskapene.

 Olesya Kurpyayeva / AFP / NTB
ROSNEFT: Logoen til det russiske oljeselskapet Rosneft pryder fasaden på en kontorbygning i Moskva. Foto: Olesya Kurpyayeva / AFP / NTB

Samtidig forteller industrikilder til nyhetsbyrået Reuters at India gjør seg klare til å kraftig redusere sin import av russisk olje.

Siden krigens utbrudd i 2022, har India vært den største kjøperen av russisk olje. I løpe av de første ni månedene i år har India importert rundt 1,7 millioner fat olje per dag, skriver nyhetsbyrået. 

– Det er åpenbart at den russiske økonomien vil lide av dette. Spesielt olje og energi er jo veldig viktig for Russland, så dette er noe det er god grunn til å tro at den russiske økonomien vil merke når de blir innført, sier Løkke.

– Krig koster penger

Torsdag morgen hadde prisen på et fat brentolje steget nesten 3 prosent til 64 dollar per fat.

Samtidig har oljeselskapene Rosneft og Lukoil falt på børsen. Rosneft er torsdag formiddag ned 3,77 prosent, mens Lukoil er ned 1,14 prosent.

Ekspertene er klare på at den russiske økonomien vil merke sanksjonene, og Lagerberg forklarer hva slags effekt de vil ha.

– På kort sikt betyr det redusert tilgang til kapital for Russland og økte kostnader. Etter hvert vil det medføre press i budsjettene, som enten betyr lavere militærinvesteringer og/eller kutt i sivile sektorer som helse og infrastruktur. Begge deler reduserer økonomisk stabilitet og legger økt press på staten.

 Aksel H. Johnsen
EFFEKT: Cathrine Lagerberg er klar på at sanksjonene vil ha en effekt på Russlands krigsmaskineri. Foto: Aksel H. Johnsen

– Kan dette påvirke krigen i Ukraina?

– Ja. Kanskje ikke direkte i morgen, men over tid. Krig koster penger – mye penger – og hvis energiinntektene svekkes, må midler omprioriteres, noe som gradvis vil påvirke landets militære kapasitet, svarer Lagerberg.

Samtidig påpeker eksperten på sikkerhet og eksportkontroll at det er lite sannsynlig at Putin vil kutte i militære utgifter og at presidenten vil gjøre det meste for å opprettholde og fortsette krigføringen.

– Noe annet vil være å tape ansikt med tanke på Putins lovnad om å gjenreise Russlands posisjon som stormakt etter «århundrets største geopolitiske katastrofe»: Sovjetunionens kollaps hvor Ukraina løsrev seg, sier Lagerberg. 

– En krigserklæring

Nyheten om at USA innførte sanksjoner mot Rosneft og Lukoil, ble etterfulgt av at EU-landene vedtok sin 19. pakke med sanksjoner mot Russland.

De nye sanksjonene omfatter straffetiltak mot den såkalte russiske skyggeflåten og et forbud mot import av russisk flytende naturgass (LNG).

Sanksjonene fra USA og EU blir hyllet av Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

– Vi har ventet på dette, sa Zelenskyj på EU-toppmøtet i Brussel torsdag morgen.

 Ditlev Eidsmo / TV2
JUBLER: Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj er svært fornøyd med sanksjonene som innføres. Bildet er tatt under et besøk til Norge onsdag. Foto: Ditlev Eidsmo / TV2

Han betegner sanksjonene som veldig viktige og oppfordrer andre land til å slutte seg til dem.

I Russland, derimot, mottas sanksjonene med både sinne og avfeiing.

Talsperson Maria Zakharova i Russlands utenriksdepartement spår at sanksjonene ikke vil få noen stor effekt.

– Vårt land har utviklet en sterk immunitet mot vestlige restriksjoner og vil fortsette å selvsikkert utvikle sitt økonomiske potensial, sa hun torsdag.

Mens ekspresident og viseformann for det russiske sikkerhetsrådet Dmitrij Medvedev ikke er nådig i sin kommentar.

– Trumps beslutninger om Russland er som en krigserklæring mot Russland, sier Medvedev ifølge nyhetsbyrået Reuters. 

Read Entire Article