USA kan ikke ta Grønland uten først å gjennomføre et væpnet angrep i strid med folkeretten

For å få effektiv kontroll på Grønland må amerikanske styrker inn i hovedstaden Nuuk. De må ta kontroll over havner, flyplasser og annen infrastruktur, skriver kronikkforfatterne. Foto: Stein J. Bjørge

Donald Trump sa onsdag at han ikke vil ta Grønland med makt. Det viser at folkeretten fortsatt er viktig.

I Davos onsdag sa Donald Trump at USA ikke ville ta Grønland med makt. Det kan ikke utelukkes at det folkerettslige var med på å forhindre maktbruk og anneksjon. USA kunne nemlig ikke tatt Grønland uten først å gjennomføre et væpnet angrep i strid med folkeretten. Det viser at folkeretten fortsatt er viktig.

Folkeretten respekteres ikke alltid, men er en barriere og gjør at vi kan stå opp mot uakseptable trusler og ulovlig maktbruk.

Debatten om Grønland preges av stormaktspolitikk, straffetoll, meldinger og uttalelser. Det skumleste og kanskje viktigste spørsmålet havnet litt i bakgrunnen: Hvordan skulle en amerikansk overtagelse av Grønland faktisk gjennomføres? Hva vil det innebære i praksis?

Svaret er ubehagelig enkelt. Uten samtykke fra Grønland og Danmark finnes det bare én vei: ulovlig militær maktbruk.

Effektiv kontroll er nødvendig

En stat får ikke suverenitet over deler av en annen stat gjennom ensidige erklæringer, vedtak eller meldinger på sosiale medier. Suverenitet forutsetter effektiv kontroll over territoriet. Effektiv kontroll over Grønland kan i praksis bare etableres med amerikanske soldater på bakken – en militær invasjon med påfølgende okkupasjon.

Amerikanske styrker må inn i hovedstaden Nuuk. De må ta kontroll over havner, flyplasser og annen infrastruktur. Styrkene må ta kontroll over politiet, forvaltningsapparatet og gå inn på kontorene til den grønlandske selvstyreregjeringen og si at nå tar vi over. Og styrkene må bli der for å sikre fortsatt effektiv kontroll.

De amerikanske styrkene må også bekjempe, avvæpne eller fortrenge danske og allierte styrker. Det er ikke størrelsen på de danske styrkene som er avgjørende rettslig sett, men det faktum at de er der og utøver faktisk kontroll og suverenitet. Grønland og Danmarks myndighetsutøvelse og suverenitet på Grønland må med andre ord settes ut av spill og reelt overtas av USA.

Det finnes ingen fredelig eller teknisk snarvei til erobring (annektering) dersom Grønland og Danmark står imot presset og ikke frivillig går med på en overtakelse eller annen avtale.

Folkeretten gjelder uansett

Suverenitetsprinsippet og FN-paktens forbud mot trussel om eller bruk av militærmakt mot en annen stats territorium er bærebjelkene i FN-pakten og i Nato-pakten. Dersom amerikanske styrker settes inn på Grønland uten samtykke, er terskelen i dette maktforbudet passert.

Da er også tersklene i FN-paktens artikkel 51 og Nato-paktens artikkel 5 passert. USA vil formodentlig blokkere en Nato-operasjon. Danmark har likevel rett etter FN-pakten til å forsvare seg selv sammen med allierte mot et ulovlig væpnet angrep.

Innsetting av amerikanske styrker vil klart være et væpnet angrep – i form av en væpnet invasjon og påfølgende okkupasjon, begge klassiske eksempler på aggresjon og «an act of war».

Et væpnet angrep kan utløse en væpnet konflikt – altså krig – i rettslig forstand. Det gjelder selv om skudd ikke løsnes, og selv om Danmark raskt gir opp for overmakten. Det gjelder også selv om ingen av partene erklærer eller erkjenner krigsutbrudd.

Det spiller liten rolle om konfrontasjonen blir kort, begrenset eller endog bare symbolsk. Folkeretten skiller ikke mellom «litt» og «mye» krig. Det avgjørende er maktbrukens art, alvor og virkning.

Kan minne om Russlands annektering av Krym

Krigen mellom Russland og Ukraina startet eksempelvis i februar 2014, da russiske soldater tok kontroll over Krymhalvøya. Kampen om Krym var over i løpet av noen dager uten at skudd ble løsnet. Angrepet var like fullt et ulovlig væpnet angrep og en okkupasjon. Dette skjedde uten visuelle eksplosjoner eller drepte, som vi gjerne forbinder kriger med. Den senere annekteringen var et (midlertidig) sluttpunkt – ikke utgangspunktet.

Annektering betyr at en stat tar kontroll over et område og erklærer det som sitt eget. Veien dit går altså gjennom invasjon og okkupasjon i strid med folkeretten. Grønland vil rettslig sett fremdeles være dansk, sett utenfra, men da under ulovlig amerikansk okkupasjon.

USAs erobring kan bli dramatisk

De danske styrkene som nå sendes til Grønland, er ikke til pynt eller «bare» på øvelse.

Styrkene er en faktisk sperring. Liten, men praktisk og rettslig viktig. Amerikanske soldater må fysisk forbi dem for å kunne ta og utøve kontroll. Idet den faktiske og rettslige grensen brytes, kan det ikke bortforklares at det foreligger et væpnet angrep og en invasjon.

Dette gjør USAs eventuelle drastiske veivalg alvorlig for Grønland og Danmark. Det er også alvorlig, og en stor utfordring for USAs omdømme og selvbilde, å bryte en slik rettslig grense og barriere.

Én ting er å angripe diktaturer. En helt annen ting er å angripe en nær og fredelig alliert – venner og våpenbrødre.

Anneksjon kan altså ikke besluttes fra Washington alene. Det krever amerikanske styrker på bakken, militær konfrontasjon med allierte og grove folkerettsbrudd – med de rettslige, politiske og økonomiske konsekvensene det kan få på kort og lang sikt for USA og verden.

Folkeretten er viktig, men har ingen magisk kraft

Folkeretten gir dessverre ingen garanti mot at stater velger å bryte reglene. Folkeretten har aldri hatt en slik magisk kraft, men folkeretten er ikke død eller uviktig om regler brytes.

Tvert om, nettopp da er folkeretten viktig. Folkeretten gjør det mulig å kalle en spade for en spade: Den gir et felles språk og et rettslig rammeverk – spilleregler – som gjør at vi kan si at dette vil være et ulovlig væpnet angrep, og trolig en aggresjonsforbrytelse.

Derfor betyr folkeretten fremdeles noe. Ikke fordi den alltid respekteres, men fordi den fortsatt setter rettslige grenser, etablerer ansvar og gjør det mulig å stå opp mot urett og uakseptable trusler og press med loven i hånd. Vi håper og tror fortsatt at folkeretten vil gjøre nytten og bidra til å forhindre maktbruk og annektering av Grønland.

Og kanskje var det nettopp den barrieren folkeretten faktisk utgjør, som fikk Trump til å si i Davos at han ikke vil bruke makt.