USA: Lovforslag kan gjøre det vanskeligere å stemme

«Amerikanske borgere – og bare amerikanske borgere – burde bestemme i amerikanske valg», står det på nettsidene til Det hvite hus.

Et lovforslag med navn «The save America act», ble i februar vedtatt i Representantenes hus.

I natt tok president Donald Trump opp saken i den årlige talen om nasjonens tilstand.

– Jeg ber dere vedta «Redd Amerika»-loven for å stoppe ulovlige innvandrere og andre som ikke har lov til å stemme i våre valg. Juksingen florerer i valgene våre, sa han fra talerstolen. En påstand som flere ganger har blitt tilbakevist.

Lovforslagets forkjempere, de fleste republikanere, mener at den vil beskytte valgintegriteten i USA, ved å stenge ute de som ikke er statsborgere, ifølge Pennsylvania independent.

«Redd Amerika»-loven innebærer nye krav for stemmegivning.

Velgere vil pålegges å vise gyldig ID i føderale valg og bevis på statsborgerskap. Dette kan være pass eller fødselsattest.

I tillegg vil loven gjøre det vanskeligere å stemme via posten.

Nå ligger saken i senatet.

Førsteamanuensis ved institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo, Sofie Høgestøl, tror ikke republikanerne får gjennomslag der.

Et flertall i senatet krever 60 stemmer. Republikanerne har 53.

Minoriteter vil treffes hardest

Demokratene i både senatet og Representantenes hus er negative til forslaget. De mener det vil hindre flere millioner amerikanere fra å stemme.

Ifølge Brennan-senteret, som er tilknyttet New York University, kan det være snakk om fler enn 21 millioner amerikanere som ikke har tilgang på gyldig ID. Det kan også være verdt å merke seg at halvparten av amerikanere ikke har pass.

– Det som blir sagt i MAGA-sfæren, er at den eneste måten demokrater vinner valget på, er at ulovlige innvandrere får lov til å stemme, sier Høgestøl.

Hun legger til at lovforslaget kan være grunnlovsstridig.

Unge og minoriteter vil treffes spesielt hardt av loven dersom den vedtas. Også kvinner som har tatt ektemannens etternavn, kan få utfordringer med å stemme, skriver Brennan-senteret.

I mange land, deriblant Norge, er det vanlig å måtte identifisere seg ved valg.

Høgestøl påpeker at Trump fremstiller dette som et naturlig krav, og setter spørsmålstegn ved hvorfor Demokratene er så negative til lovforslaget.

– Republikanerne bruker uenigheten som en symbolsak for å male det demokratiske partiet som et parti som ønsker slappe valglover. Republikanerne fremstilles imidlertid som garantisten for strenge valglover som forhindrer valgfusk.

Skepsis til ID-lover

– Men det er viktig å ha som bakteppe at ingen forskning avdekker noen som helst tegn på at det er mange ulovlige innvandrere som stemmer ved amerikanske valg.

En studie gjennomført av Associated press, mener å vise at valgfusk er sjeldent i USA, skriver NBC Chicago.

Studien gjennomført i Michigan fant at 15 av 5,7 millioner stemmer ikke tilhørte mennesker som hadde stemmerett.

Har Trump et poeng i at det burde være et minstekrav?

– Fra et norsk standpunkt, må man identifisere seg når man stemmer. Men i motsetning til i Norge, er det veldig mange amerikanere som ikke har pass, fordi de ikke har råd til det. Men hvem er det som ikke har råd til det? Jo, ofte fattige minoritetsvelgere.

Høgestøl påpeker at borgerrettighetsstriden er bakteppet for skepsisen rundt nye ID-lover i USA.

Interessert i utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast: