5 hours ago
6
- USA har angrepet iranske atomanlegg.
- Putin og Xi fordømmer angrepet.
- Irans utenriksminister drar til Russland.
- Iran vurderer å stenge Hormuzstredet, mens USA tilbyr forhandlinger.
Bare timer etter USAs angrep mot tre av atomanlegg i Iran annonserte Irans utenriksminister Abbas Araghchi at han reiser til Russland for å møte president Vladimir Putin.
Både Russland og Kina har fordømt USAs angrep på Iran.
I etterkant av angrepet har verden holdt pusten. Flere frykter en eskalering av konflikten – og en av scenarioene som har blitt trykket frem er angrep mot amerikanske militærbaser i Midtøsten.
Dette er bakgrunnen
- Israel startet krigen med å gjennomføre et massivt luftangrep mot Iran natt til fredag forrige uke. Flere iranske militærtopper og atomforskere ble drept.
- Iran svarte med å angripe Israel. Begge landene har fortsatt angrepene og hundretalls av mennesker er blitt drept.
- Kjernen til konflikten er at de to landene er erkefiender, der Iran støtter Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza – som Israel også er i krig med.
- Israel mener Iran forsøker å utvikle atomvåpen, noe Iran benekter og internasjonale eksperter har avvist. Israel har flere ganger tidligere sabotert iranske anlegg og drept iranske atomforskere. Men denne gangen har det eskalert til en krig mellom landene.
- Natt til søndag bombet USA tre iranske atomanlegg. De er dermed involvert i krigen på israelsk side.
En rekke stater – blant dem flere NATO-land – mener angrepet er et brudd på folkeretten.
– USA har med dette vist at de kan demonstrere militærmakt. Det kan ha en avskrekkingseffekt som kan påvirke i hvert fall Moskva – og kanskje også Beijing, sier hovedlærer Tom Røseth ved Forsvarets høgskole.
Tom RøsethHovedlærer ved Forsvarets høgskole
Han mener angrepet kan gi økte bekymringer i Moskva om at USA er villige til å bruke militærmakten sin.
– Det kan bedre kortene i å påvirke Putin, sier Røseth.
Røseth påpeker også at Irans våpenstøtte til Russland nå endres som følge av angrepene, og at det vil redusere Russlands tilfang av droner, komponenter og missiler.
– I beste fall kan det slå positivt ut for amerikansk press i Ukraina-krigen, eller avskrekke Kina i Taiwan og Sør-Kina-havet.
USAs angrep i Iran kan ha sendt et signal til Vladimir Putin om at USA er villige til å bruke militærmakten sin. Foto: MKHAIL METZEL / SPUTNIK / Kreml POOL / EPA / NTBDet er fortsatt usikkert hvor store ødeleggelse angrepene faktisk har påført.
– Irans viktigste atomanlegg er fullstendig og totalt ødelagt, hevdet president Trump etter angrepene.
I etterkant har han beskrevet det som en «spektakulær suksess» – se hele talen her:
Men det er for tidlig å si om dette er en suksess, mener eksperter VG har snakket med.
– Det å angripe et land er lett. Det å vinne hele konflikten og krigen er noe helt annet.
Røseth mener atomprogrammet bør settes ut av spill mer en fem år for at det skal regnes som en suksess.
– Og ikke bare utsatt, og at man dermed har fått et enda større problem. Jeg hører Iran siteres på at det er mindre skader, en sånn kilde er selvfølgelig ikke troverdig sier Røseth.
– Og så er det mange måter å definere militær suksess på. Er operasjonen en suksess, eller er det konsekvensene av angrepet som er en suksess.
Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit gir uttrykk for at vi ikke sitter med fasiten ennå.
Cecilie HellestveitMidtøsten-ekspert
– Hvor stor suksessen er kan nok ettertiden vise i forhold til hvor dette går videre. Det er for tidlig å slå fast.
– Men det kan ha vært en «great success» med tanke på å vise kapasitet. Den form for «bunker buster» – uten å ga over til atomvåpen – som amerikanerne bruker, er det bare amerikanerne har, sier hun.
Les også: Slik lurte amerikanerne «alle» med unnamanøvre i forkant av angrepet
Hellestveit påpeker at hverken Russland eller Kina ønsker at Iran skal ha atomvåpen.
De er fortsatt en del av atomvåpenavtalen som ble fremforhandlet med Iran – og som USA trakk seg fra forrige gang Donald Trump var president.
– Det betyr at man ikke står på motsatt side her. Vetomaktene har en felles interesse av at Iran blir med på en ny avtale. Den forrige avtalen hadde bristende forutsetninger, amerikanerne er også ansvarlige for dette, sier hun.
Bildet viser et B-2-fly. USA sendte syv slike med 14 megabomber for å bombe iranske atomanlegg.Irans nasjonalforsamling har i etterkant av at USA-bombingen ønsket å stenge Hormuzstredet. Men den endelige beslutningen blir opp til landets sikkerhetsråd.
Rundt 30.000 skip går årlig gjennom stredet.
– Spørsmålet er om Iran velger å internasjonalisere konflikten enda mer. Så langt har Gulf-statene tatt parti med Iran, i motsetning til i høst og i fjor vår.
– Hvis de stenger Hormuzstredet er det først og fremst Gulf-statene som lider, sier hun.
Nå tilbyr amerikanerne Iran å møte ved forhandlingsbordet.
– Du åpner en vei mot en forhandlet løsning som ikke fantes før det amerikanske angrepet. Samtidig sier amerikanerne nå at iran har lite vern. Delvis fordi proxyene – Hizbollah og Shia-militsen ikke er med i krigen på Iransk side, sier Hellestveit.
Men hun tilføyer at mellom linjene ligger det en skjult trussel.
– Hvis Iran ikke velger å sette seg ved forhandlingsbordet kan de virkelig slå til. De har lite beskyttelse mot amerikansk militærmakt.
DREPT: Den iranske militære lederen Qasem Soleimani ble likvidert av USA i 2020.– Husk Qasem Soleimani som Trump drepte i 2020. Han var den mest høytstående USA har likvidert siden andre verdenskrig. Denne likvideringen nevnte Trump igjen i talen sin. Det er en implisitt trussel. Hvis Iran ikke setter seg ved forhandlingsbordet, kan de gå etter øverste leder, sier Hellestveit.
Ifølge Reuters og AFP har Trump tidligere avvist en plan lagt fram av Israel om å drepe Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei.
Samtidig har Trump på egne sosiale medier skrevet at han vet nøyaktig hvor Khamenei «gjemmer seg».
English (US)