3 hours ago
3
USAs høyeste rettsinstans fastslår at Trump-administrasjonen må stanse deportasjoner av venezuelanere inntil videre. – En farlig dag for USA, sier Donald Trump.
Publisert 17.05.2025 03:58
USAs president Donald Trump har tatt i bruk loven «Alien Enemies Act» for å deportere gjengmedlemmer. Fredag satte amerikansk Høyesterett en stopper for videre deportasjon.
I rettsavgjørelsen slår Høyesterett fast at loven ikke kan brukes til til å deportere Venezuelanere mens saken behandles i rettsvesenet.
Det er altså snakk om en «frys» av lovanvendelsen til saken er ferdig behandlet.
Får ikke forsvare seg
Saken ble hevet til høyesterett den 19. april.
Advokater fra ACLU (Amerikanske sivilretts union) representerer venezuelanske migranter som ble pågrepet og fraktet til et mottakssenter i Texas. De protesterer blant annet mot at migrantene ikke hadde blitt varslet i forkant. De var ikke gjort kjent med rettighetene sine.
Dette er loven som Trump vil bruke til rask deportasjon
Loven stammer fra 1798 og er ment brukt i krigstid, til å få fortgang i deportasjoner. Den gir presidenten omfattende fullmakter til å spore opp og deportere innvandrere som ikke har lovlig opphold i landet.
Loven skal gjelde «Når det skal erklæres en krig eller enhver form for invasjon eller ondsinnede inngrep blir forsøkt eller truet med» overfor USA, kan alle «undersåtter av den fiendtlige nasjonen eller myndigheten» blir «pågrepet, sikret og fjernet, som utenlandske fiender».
Hensikten med loven har hittil vært tolket som et verktøy for å hindre spionasje og sabotasje innenfra når USA er i krig med et annet land.
Loven ble sist brukt som et ledd i interneringen av japansk-amerikanske sivile under andre verdenskrig. Bare to ganger tidligere i USAs historie er loven tatt i bruk – under første verdenskrig og under 1812-krigen.
Trumps tolkning av loven er en utvidelse av tidligere bruksområder. Kriminelle gjenger har aldri tidligere vært tolket som invasjonsstyrker eller spioner. Det er denne tolkningen og anvendelsen av loven som nå prøves i amerikansk rett.
Kilder: Reuters, BBC, NTB
Migrantene fastholder at de ikke er gjengmedlemmer, og har ikke fått anledning til å forsvare seg mot en slik anklage, ifølge ACLU.
Trump-administrasjonen har ikke prøvet anklagene om gjengmedlemskap for noen rettsinstans. De mener de har rett til å deportere venezuelanerne uten en slik prosess på grunn av den loven fra 1798.
Den føderale retten i Texas stanset utvisningene.
Høyesterett går langt i å si seg enige med migrantenes advokater:
– Under disse omstendighetene, med varsel bare 24 timer før deportasjon, uten informasjon om hvordan de skal hevde sin rett til å motsette seg deportasjon, kan prosessen med sikkerhet ikke være innenfor rettslige standarder, skriver USAs høyeste rettsinstans i sin uttalelse.
De konservative høyesterettsdommerne Samuel Alito og Clarence Thomas tok dissens.
Saken skal i neste instans behandles i en ankedomstol i New Orleans, som skal fastslå hva slags prosess migrantene har rett til «for at grunnloven skal være fulgt i denne saken».
Høyesterett la til at Trump-administrasjonen står fritt til å fortsette utvisninger i henhold til USAs lov om innvandring. Men altså ikke uten varsel og korrekt prosess.
Trump: – En farlig dag
Høyesteretts avgjørelse fikk Trump til å reagere i sosiale medier:
– Dette er en dårlig og farlig dag for Amerika, skriver han på Truth Social.
Videre kritiserte han at ut fra høyesteretts avgjørelse kan ikke «ulovlige, kriminelle innvandrere tvinges ut av landet uten å gå igjennom en lang, proaktiv og dyr rettsprosess» som kan ta flere år.
Trump mener at rettsavgjørelsen vil oppmuntre andre kriminelle til å reise ulovlig inn i USA.
– Gulag-aktig fengsel
Lee Gelernt, som leder ACLUs advokatgruppe i saken, ønsker høyesteretts avgjørelse velkommen.
– Rettens avgjørelse om å holde igjen deportasjonene er en kraftig avvisning av myndighetenes forsøk på å haste mennesker til et Gulag-aktig fengsel i El Salvador. Å påberope seg krigsautoritet i fredstid, uten engang å tillate en rettferdig prosess, reiser dypt problematiske problemstillinger, sier Gelernt til Reuters.
Høyesterett har i en tidligere rettsavgjørelse tillatt Trump-administrasjonen å bruke loven i deportasjonssaker mens rettsprosessene pågå. Men da satte de en betingelse: migrantene må varsles i rimelig tid og får informasjon om rettighetene sine.
Hva rimelig tid er, har deretter blitt tolket forskjellig i føderale domstoler. En dommer i Colorado fastslo for eksempel at 21 dager var rimelig tid. Trump-administrasjonen har hevdet at 24 timer er tidsrammen.
ACLU-advokatene har sett på hvordan dette ble gjort forrige gang loven var i bruk. Siden det var under 2. verdenskrig, dreide deportasjonene seg om blant annet mistenkte nazier med tysk nasjonalitet. De fikk 30 dager på seg til å føre sin sak for retten.
English (US)