4 days ago
22
Silje Morild Helland (40) fikk dødsdommen for ti år siden. Så fikk hun cellegift. Nå kritiserer hun Wolfgang Wee-podkast.
KRITISK: For ti år siden fikk Silje Morild Helland (40) alvorlig brystkreft med spredning. Hun tar fortsatt jevnlig cellegift, og kritiserer cellegift-påstander i Wolfgang Wee-podkast. Foto: Privat 
Kortversjonen
- Kreftsyke Silje kritiserer Wolfgang Wee-podkast for påstander om at cellegift ikke har dokumentert effekt på overlevelse.
- Kreftforeningen reagerer kraftig på uttalelsene.
- Haakenstad forsvarer sine påstander og sier at han kommer med «etterprøvbare fakta».
Debatten har rast siden treningsfysiolog Anders Haakenstad sa dette til podkastverten Wolfgang Wee tidligere i mai:
«Jeg hadde aldri tatt cellegift»
Podkasten – som varer i 4,5 timer – har hisset på seg flere fagfolk, deriblant Kreftforeningen og leder for kreftklinikken ved Haukeland sykehus, Oddbjørn Straume.
– Jeg oppdaget etter få minutter at det kom uakademiske påstander som fikk henge i luften som potensielle sannheter, sier Silje Morild Helland fra Kragerø.
Hun lever med uhelbredelig kreft.
– Jeg ble oppgitt og irritert. Når Haakenstad fremstår så troverdig, er det mange som biter på.
Silje var gravid med sitt tredje barn da hun i 2015 oppdaget en kul i brystet. Det viste seg å være en kreftsvulst, og den vokste fort. Legene fant også spredning til lymfene under armen.
– God effekt av cellegift
Avgjørelsen om cellegift måtte hun ta veldig raskt, og hun var litt bekymret fordi det er kjent for å være veldig hardt for kroppen.
– Jeg startet med cellegift da datteren min var ni dager gammel.
NYFØDT: – Når man har en så dramatisk diagnose, har man ikke god tid. Man risikerer livet hvis man bruker for lang tid på å få behandling, sier Silje. Her med datteren Iona Leah, som i dag er 10 år. Foto: Privat– Jeg turte ikke gjøre noe annet, jeg visste at det hastet. Cellegift kunne stoppe det raskt, og det gjorde det også, i mitt tilfelle. Etter en liten stund var alt borte under armen, de fant ikke noe kreft igjen. Så god effekt hadde jeg av cellegift. Kreften forsvant også nesten helt i brystet. Det gjorde at jeg kunne få brystbevarende operasjon i stedet for å fjerne hele brystet.
Derfor ble trebarnsmoren provosert av Haakenstads påstander om at cellegift ikke har dokumentert effekt.
«DØDE JEG?» – Jeg var en stadium 4-pasient med spredning. Døde jeg? spør Silje Morild Helland retorisk. Hun lever fortsatt med uhelbredelig kreft, ti år senere. Foto: Privat– Veldig uheldig
– Det er veldig, veldig uheldig. Han trekker frem en kvinne som døde av kreft til tross for cellegift, og bruker dette som argument. De som får det hardeste behandlingsløpet, er også de som er sykest. Noen av dem dør, men det er ikke fordi cellegift ikke fungerer, sier 40-åringen.
– Dessuten: Han er ingen lege. Og han har referert til gamle kilder på cellegift. Det er i dag et mye bredere felt. Det kommer et hav av ny forskning og nye medisiner hele tiden.
Se Haakenstads svar lenger ned i saken.
«HOLD UT»: – Til andre med hissige kreftformer, vil jeg bare si: Hold ut, det er håp selv om man får den verst tenkelige beskjeden, sier Silje. Foto: PrivatHøy dødelighet
Kort tid etter bedring, oppdaget legene at kreften hadde spredt seg til Siljes skjelett, og det er uvisst når dette skjedde.
– Gjennomsnittlig levetid for min diagnose var 18 måneder til tre år, basert på den statistikken som fantes da. Jeg hadde den verste typen brystkreft, og er i live i dag, takket være nettopp medisiner som målrettet cellegift. Man kan ikke se aktivitet i kreften mer.
MED BARNA: Bildet er fra 17. mai midt i behandlingsløpet etter primærdiagnosen brystkreft. Etter cellegift og operasjon, før stråling, forteller Silje. Foto: PrivatKreft og kosthold
Siden hun er over gjennomsnittet opptatt av kosthold hos kreftpasienter, ble hun nysgjerrig på podkasten med Haakenstad som gjest.
– Jeg savner veiledning fra helsevesenet om hva vi kan gjøre selv. Ellers blir vi nødt til å hente informasjon andre steder, og det er vanskeligere å navigere alene hvis man ikke er vant til å lese studier og sånn, sier hun.
Faktisk helt feil
På egen hjemmeside, selger idrettsfysiolog Anders Haakenstad seg inn slik: «Hvor vitenskap møter sjel». Han spesialiserer seg på «hvordan kosthold og livsstil kan helbrede kroniske tilstander, autoimmune sykdommer og optimalisere helse og prestasjon».
I podkasten til Wee påstår han blant annet at det ikke finnes dokumentasjon på at cellegift forlenger pasientenes liv.
Dette avviser Faktisk.no, som har gjennomgått Haakenstads påstander og forskningen på området.
Resultat: Forskning viser at cellegift øker sjansen for å overleve kreftsykdom.
– Å gamble med livet
– Det er nesten vanskelig å vite hvor man skal begynne. Det er så useriøst å trekke dette i tvil, og at det får stå uimotsagt. Det er ganske rystende, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.
Hun er redd for at noen skal få inntrykk av at cellegift er unyttig.
«USERIØST»: Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, reagerer kraftig på Haakenstads cellegift-påstander og at de får stå uimotsagt i podkasten til Wolfgang Wee. Foto: Jorunn Valle Nilsen– Det er i verste fall å gamble med livet.
– Vi har fått så mange henvendelser fra pasienter som er redde, usikre og sinte. Det har tatt mye av vår tid å oppklare dette. Når det gjelder noen former for kreft, er man helt avhengig av cellegift for å overleve.
Stoler du på cellegift som kreftbehandling? aJa! bNei, jeg er skeptisk ... cUsikker, men hadde ikke turt å la være– En slags anbefaling
– Har han også noen poenger i podden?
– Han har et poeng i at cellegift er en tøff behandling. Mange opplever senskader, og det forskes masse på hvordan man skal bruke cellegift i kombinasjon med andre medisiner, for å få det mer treffsikkert. Vi trenger en debatt om overbehandling, og det er ikke svart-hvitt, men det er ikke det samme som å si at det ikke virker.
I HARDT VÆR: Wolfgang Wee får kritikk for å gi Anders Haakenstad en plattform, uten å stille kritiske spørsmål. Foto: Skjermdump– Det at han ikke selv ville tatt cellegift, hørte jeg som en slags anbefaling til andre, og det er vi dypt uenig i.
Kreftforeningen publiserte nylig mange lenker til studier for cellegift mot ulike typer kreft.
Dette viser forskningen om kreft og cellegift:
Blodkreft- The Influence of Chemotherapy on Survival in Acute Leukemia | Blood | American Society of Hematology
Denne studien fra 1959 viste at cellegift kunne forlenge livet til pasienter med akutt leukemi som fikk lindrende behandling, sammenlignet med pasienter som ikke fikk behandling tidligere. Forskerne sammenlignet pasienter behandlet i ulike tidsperioder, hvor selve behandlingen også var litt forskjellig.
Når man så på hele pasientgruppen samlet, økte gjennomsnittlig overlevelse fra 3 til 6 måneder. Men da man delte opp gruppen i mindre grupper, så man at det særlig var pasienter med lymfoblastisk leukemi som hadde nytte av behandlingen, spesielt de som hadde lavere nivåer av hvite blodceller (leukocytter).
Pasienter med myeloblastisk leukemi hadde derimot lite effekt, og dette gjorde at forskerne så et behov for å utvikle andre medisiner som kunne fungere bedre for dem.
Kilde: Kreftforeningen
Denne studien fra 1970 viste at det å bruke en kombinasjon av flere ulike cellegiftmedisiner ga bedre overlevelse for pasienter enn det man hadde sett tidligere med andre behandlinger. Flere pasienter levde altså lenger når de fikk flere typer cellegift sammen.
Kilde: Kreftforeningen
Denne gjennomgangsartikkelen fra 2002 viser hvordan innføringen av cellegift gjorde en stor forskjell for pasienter med testikkelkreft med spredning. Før cellegift ble tatt i bruk, var det bare rundt 5 prosent som ble friske. Etter hvert som behandlingen ble utviklet, økte andelen som ble kurert til hele 60 prosent. Artikkelen oppsummerer også flere andre studier og forklarer hvordan cellegiftbehandlingen har blitt forbedret over tid.
I dag overlever så godt som alle som får testikkelkreft med spredning i Norge, rundt 99 prosent, viser tall fra Kreftregisteret.
En studie fra 1985 viste at pasienter med testikkelkreft med spredning levde lenger når de fikk en kombinasjon av cellegift med cisplatin, vinblastin og bleomycin. Fem år etter behandling var flere i live enn det man hadde sett i tidligere studier, noe som tyder på at denne behandlingen ga bedre resultater.
Kilde: Kreftforeningen
På midten av 1970-tallet kom to banebrytende studier som endret hvordan man behandlet brystkreft etter operasjon. Dette er behandling som gis for å hindre tilbakefall av kreften.
Den første studien viste at cellegiften L-phenylalanine mustard (L-PAM) kunne være effektiv, spesielt for kvinner før overgangsalder. Behandlingen ga gode resultater og få bivirkninger.
Den andre studien testet en kombinasjon av cellegift og fant at betydelig færre fikk tilbakefall sammenlignet med de som ikke fikk behandlingen.
Siden 1970-tallet har det blitt gjennomført et stort antall randomiserte studier som ser på effekten av ulike behandlinger etter brystkreftoperasjon. Resultatene fra disse er samlet i store internasjonale databaser. Her har forskere analysert data fra mer enn 140 000 kvinner med oppfølging over 15–20 år (Early Breast Cancer Trialists’ Collaborative Group (EBCTCG).
Gjennomgangen av alle studiene viser at cellegift reduserer risikoen for å dø av brystkreft med omtrent en tredjedel i løpet av 10 år.
Hormonbehandling, som tamoksifen i fem år, gir rundt 30 prosent reduksjon i dødsrisikoen hos kvinner med hormonfølsom brystkreft.
Hvis man kombinerer cellegift og hormonbehandling, kan dødsrisikoen etter 15 år reduseres med mellom 45 og 57 prosent.
Kilde: Kreftforeningen
De første forsøkene på å bruke cellegift (kjemoterapi) mot prostatakreft ble gjort for mange år siden, men dokumentasjonen var svak, og resultatene var usikre. Behandlingen var eksperimentell og ble ofte brukt som siste utvei.
Etter hvert ble studiene større og mer grundige. Man begynte å bruke såkalte PSA-målinger som en måte å vurdere effekten av behandling. I mange tilfeller så man at PSA-nivåene falt etter behandling med cellegift. Senere studier viste også at overlevelsen økte for enkelte grupper pasienter.
Denne studien fra 2018 testet om det ga bedre resultater å kombinere hormonbehandling (ADT, også kalt kastrasjonsbehandling) med cellegift (docetaxel), sammenlignet med hormonbehandling alene. Resultatene viste at pasienter med mange spredninger i bestemte områder av kroppen, levde lenger når de fikk begge behandlingene sammen.
Denne studien fra 2004 sammenlignet to typer cellegift: docetaxel og mitoxantron. Studien klarte å dokumentere at cellegift kunne forlenge livet til menn med langtkommen prostatakreft. Docetaxel viste seg å gi bedre overlevelse.
Kilde: Kreftforeningen
Tarmkreft behandles ofte med kirurgi. Men flere store studier har vist at cellegift, enten før eller etter operasjon, kan gjøre behandlingen enda mer effektiv.
En internasjonal studie testet effekten av å gi cellegift før operasjon til pasienter med tarmkreft som kunne opereres. Målet var å se om dette kunne gjøre svulsten mindre og dermed lette selve inngrepet.
Og det gjorde den. Svulstene krympet. Det ble færre tilfeller der kirurgene ikke klarte å fjerne hele svulsten. Etter to år hadde flere pasienter mindre risiko for tilbakefall.
Denne store metaanalysen så på hva som skjer når pasienter med endetarmskreft får cellegift etter operasjon, altså som en såkalt adjuvant behandling. Dette er ofte gjort for å ta knekken på eventuelle kreftceller som måtte være igjen i kroppen.
Gjennomgangen viste at flere pasienter levde lenger. Og flere unngikk tilbakefall.
Dette er første gang en så grundig analyse har bekreftet den positive effekten av cellegift etter operasjon for endetarmskreft.
Kilde: Kreftforeningen
For pasienter med ikke-småcellet lungekreft som kan opereres, har kirurgi lenge vært den viktigste behandlingen. Men hva skjer hvis man gir cellegift før operasjonen? En stor, internasjonal studie viser at pasientene lever lenger.
Kilde: Kreftforeningen
- Preoperative Chemoradiotherapy for Esophageal or Junctional Cancer | New England Journal of Medicine
En stor internasjonal studie publisert i New England Journal of Medicine sammenlignet to pasientgrupper med spiserørskreft. Den ene gruppen fikk bare kirurgi, mens den andre fikk en kombinasjon av cellegift og strålebehandling før operasjon.
De som fikk cellegift og strålebehandling før operasjon, levde lenger enn de som bare ble operert. I tillegg var bivirkningene av behandlingen innenfor det forskerne kaller «akseptable grenser».
Kilde: Kreftforeningen
– Helt uetisk
Haakenstad peker blant annet på at det ikke finnes randomiserte, kontrollerte studier som viser at cellegift virker.
– Det er helt uetisk å sette opp en randomisert studie der halvparten får cellegift og halvparten tror de får det (placebo), nettopp fordi vi har tusenvis av studier som viser at det virker, sier generalsekretæren.
– Det er også grunnleggende feil at (Haakenstad) ikke har tillit til kreftleger som har viet livet til dette, at «alle de tar feil», liksom. Tre av fire overlever kreft i dag, og cellegiften har en stor del av æren for dette.
Haakenstad: – All medfølelse
– At cellegift «aldri» virker er en stråmann – poenget er hvor sjeldent det er. Og når bivirkningene er immunsvikt, risiko for sekundær kreft og i verste fall dødelighet fra selve behandlingen, burde opplyst, tallfestet informasjon være et minimum, sier Anders Haakenstad til VG.
Han understreker at han ønsker Silje alt godt.
– All medfølelse til Silje – det er oppløftende å høre hun har hatt effekt av behandlingen, noe studier viser at er mer sannsynlig for premenopausale kvinner. Glad hun var en av dem, sier Haakenstad til VG.
STÅR PÅ SITT: I podkasten snakker treningsfysiolog Anders Haakenstad i 4,5 time om kreft og cellegift. Foto: Skjermbilde, Youtube– Men det jeg tar opp i podkasten handler ikke om enkelthistorier, men om manglende åpenhet om cellegiftens dokumenterte effekt på overlevelse – ikke bare tumorrespons og tilbakefall.
– Det finnes over 50 randomiserte studier og meta-analyser på >30 000 brystkreftpasienter som sammenligner cellegift versus ingen cellegift – akkurat det Kreftforeningen kaller «uetisk». Overlevelsesgevinsten er generelt lav, ofte marginal – og helt fraværende for flere store pasientgrupper.
– Dette er etterprøvbare fakta – uavhengig av min bakgrunn, sier han.
Etterlyser Wee-svar
Ross i Kreftforeningen er sterkt kritisk til Wee som gir Haakenstads påstander en plattform.
– At en person med kontroversielle holdninger får holde på i timevis – uimotsagt – er egnet til å skremme folk, og opplyser ikke debatten. Haakenstad presenteres som en ekspert, og man kan få et sterkt bilde av at det han sier er riktig. Noen kan bli veldig overbevist.
– Det er et ansvar Wolfgang Wee har, det er dit jeg først og fremst retter kritikken, og jeg har til gode å få svar fra ham, sier hun om den populære og omdiskuterte podkastverten.
VG har sendt gjentatte henvendelser til Wolfgang Wee, uten å få svar.
Også Silje Morild Helland kritiserer Wee.
– Han har et stort ansvar, det er han som styrer kanalen som sprer dette.
I dag får hun målrettet cellegift én gang i måneden, som holder sykdommen i sjakk, og forteller at studien på denne oppfølgingsbehandlingen viser veldig lovende resultater for økt levetid.
– Jeg er her ennå, sier hun.
– Og har ikke planer om å dra noe sted.
UFØR: I dag er Silje ufør, men lever et fint liv med tre barn. – Jeg tar cellegift fortsatt, fordi det gjør at jeg lever lenger, sier hun. Foto: Privat
Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)
English (US)