Ut mot fraværs-kaos i videregående

1 day ago 3

Simen Velle (Frp) og Martine Svendsen i Elevorganisasjonen vil fjerne dagens fraværsregler i vgs.
De mener regler som gjør helsehjelp til ugyldig fravær skader elevenes helse.
Også leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet mener reglene er for byråkratiske og arbeidskrevende for lærerne.
Kunnskapsdepartementet står fast ved de nye reglene, til tross for kritikk fra både elever og lærere.

Denne duoen har du neppe sett sammen før. Simen Velle (Frp) og Martine Svendsen i Elevorganisasjonen vil begge fjerne dagens fraværsregler i videregående skole (vgs).

Begge synes det er fryktelig ugreit at helsehjelp fra helsesykepleier og i noen tilfeller sykdom er ugyldig fravær, slik fraværsreglene tolkes nå.

– Avlyser hos helsesykepleier

– Tidligere har skolehelsetjenesten vært unntatt fra fraværsgrensen, men slik er det ikke lenger. Nå er alt fravær «likestilt». Elever rapporterer at de avlyser timer hos skolehelsetjenesten for å unngå å nærme seg fraværsgrensen, noe som rammer psykisk og fysisk helse hardt, sier Simen Velle til VG.

Han sitter i Stortingets utdanningskomité og har inne et forslag der for å endre fraværsreglene.

I oktober i fjor kom det også tall som viser økende fravær i videregående.

Bakgrunn om fraværsgrensen

Da fraværsgrensen ble innført i 2016, var bakgrunnen et høyt og økende fravær blant elevene i videregående skole.
Det var bred enighet om at det var behov for regler på området. Reglene - ble initiert av Solberg-regjeringen og Høyre, og fikk etter hvert stor oppslutning i skolesektoren.
Elevorganisasjonen kjempet hele veien imot en egen fraværsgrense.
Innføringen av fraværsgrensen ga resultater: En sluttevaluering som kom i 2019, viste 20 prosent nedgang i fravær.
Det opprinnelige reglementet hadde behov for justering - blant annet fordi belastningen på fastlegene ble for stor.
I tillegg begynte fraværet å øke igjen under- og etter pandemien.
Derfor fant den nye Støre-regjeringen det nødvendig å innføre nye regler for fravær fra og med skoleåret 2025–2026.
Regjeringens endringer i reglementet har imidlertid møtt mye kritikk, forvirring rundt reglene og ekstraarbeid for lærere og skoleledere.
De nye fraværsreglene i videregående skole, som trådte i kraft 1. august 2025, tillater elever å bruke egenmelding for sykefravær opp til 10 prosent per fag, før legeerklæring kreves for unntak.
Dette har ført til en rekke negative reaksjoner fra elever, helsesykepleiere, lærere, fagforbund og politikere, som peker på økt fravær, forvirring og urettferdige konsekvenser for sårbare grupper.
Tidligere har skolehelsetjenesten vært unntatt fra fraværsgrensen, men slik er det ikke lenger. Nå er alt fravær «likestilt».

(Kilder: Stortinget, Fremskrittspartiet, Utdanningsforbundet, Utdanningsdirekoratet.)

Martine Svendsen er leder for 180.000 elever i Elevorganisasjonen. Hun bekrefter det Velle sier om de nye fraværsreglene.

– Elever dropper å gå til helsesykepleier. Mange oppsøker ikke den hjelpen de trenger. Det er også prinsipielt ugreit at sykdom, helsehjelp og helsetjenester skal være ugyldig fravær. Det blir sett på som straff fra elevenes side, sier Svendsen til VG.

– Skal vi gidde å ha en så komplisert og urettferdig fraværsgrense som gjør at flere stryker, - at flere drar på skolen, - at flere er syke uten å oppsøke helsehjelp? spør hun.

– Selv om Elevorganisasjonen egentlig er mot hele fraværsgrensen, så støtter dere forslaget fra Frp?

– Ja. Vi mener stryksanksjonen i fraværsreglene ikke er greit, men vi støtter forslaget til Frp om å justere dagens regler, svarer Martine Svendsen.

Simen Velle i Frp er glad for støtten. Han løfter paraplyen sin galant over Svendsen for å beskytte henne mot nedbør på Løvebakken utenfor Stortinget.

– Prinsippet rundt at ugyldig fravær ikke skal lønne seg, er et viktig prinsipp i norsk skole som har tjent oss godt. Men Ap-regjeringen og kunnskapsminister Nordtun har gått for langt med de endringene som har kommet, sier Velle.

Han sikter spesielt til at styresmaktene de siste årene har brukt store ressurser på å finansiere en mer solid og utbredt skolehelsetjeneste.

– Paradoks

– At de samtidig gir elevene ugyldig fravær for å oppsøke skolehelsetjenesten, er et ganske fascinerende paradoks, sier Velle til VG.

I forslaget fra Frp likestilles alle former for sykefravær - slik at det blir gyldig fravær i vgs.

– Slik vil vi gjøre tiprosent-grensen til en reell grense for egenmelding og for ugyldig fravær.

Simen Velle og Frp foreslår i samme slengen at kjøreopplæring på moped og på lett motorsykkel gir gyldig fravær på samme måte som å ta kjøropplæring på bil.

Ditt syn på at høyere fravær enn 10 prosent i faget kan hindre en elev i å få karakter i faget?

aDet støtter jeg. Viktig å få ned fraværet, men ordningen må ikke bli for byråkratisk.bDet er for strengt. cDette kan jeg for lite om til å ha en mening.

VG er kjent med at også en rekke skoleledere og lærere synes den nye fraværsgrensen er både byråkratisk og vanskelig å praktisere.

Det siste rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet om fraværsgrensen er på 16 sider.

Her heter det blant mye annet at. «Dersom en elev har overskrevet fraværsgrensen i et fag skal ikke læreren gi halvårsvurdering med karakter ved skoleårets slutt i gjennomgående fag eller standpunktkarakter, selv om læreren har vurderingsgrunnlag i faget.»

Kronglete koding av fravær

Flere har klaget på at de nye reglene er kronglete, byråkratiske og krevende å etterleve for skolene.

Lærere må blant annet kode fravær ulikt per fag basert på elevens akkumulerte fraværsprosent, noe som tar tid fra andre læreroppgaver.

Blant andre har leder Geir Røsvoll i lærernes store organisasjon, Utdanningsforbundet tatt til orde for endring.

– Dessverre har ikke innføringen vært grundig nok, og det har medført et langt større trykk på lærerne, forvirring blant elevene og ulik praktisering mellom skoler og fylker. Nå må noe gjøres, og det fort krevde Utdanningsforbundets leder på forbundets egne nettsider i oktober.

Røsvoll mener at Utdanningsdirektoratet og fylkeskommunene må ta tak i situasjonen og sikre felles retningslinjer og enklere rutiner som skaper mindre byråkrati.

KD: Ingen planer om endring

Statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap) i Kunnskapsdepartementet (KD) ser ingen grunn til å justere de nye fraværsreglene til tross for kritikken.

– Regjeringen har ingen planer om å endre fraværsreglene enda en gang. Nå er det viktig å få erfaringer fra de nye reglene. Vårt mål er at fraværet skal gå ned. Videregående opplæring er ikke obligatorisk, men vi må stille krav til de som får finansiert utdanningen at de faktisk møter opp til undervisningen når de ikke er syke, skriver han til VG.

Han minner om at det siste året med de tidligere fraværsreglene i skoleåret 2024/2025 - ga de høyeste fraværstallene siden før fraværsregelen ble innført i vgs.

– Den utviklingen vil Arbeiderpartiet snu med nye regler. Skattebetalerne bruker nærmere 50 milliarder kroner årlig på elevene som tar videregående utdanning. Da er det viktig at elevene møter opp når de er friske. Det mener Arbeiderpartiet at ungdommen har godt av å lære seg, selv om Frp åpenbart har en annen tilnærming, skriver Jacobsen i en e-post.

Nordtuns høyre hånd

Statssekretæren fra Stavanger - som ses på som statsråd Kari Nessa Nordtuns høyre hånd, mener de nye fraværsreglene stiller klare forventninger til oppmøte for elevene i videregående skole.

Og samtidig ikke belaster fastlegene like mye som før.

Øyvind Jacobsen (Ap)

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet under kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap)

– Så har vi respekt for at endringer i regler kan ha noen innkjøringsutfordringer. Utdanningsdirektoratet har derfor en veileder til bruk for skolene når utfordringer dukker opp, minner han om.

– Hva synes politisk ledelse i KD om at et 16 siders rundskriv skal «klargjøre» bruken av fraværsreglene?

– Veiledningen fra Utdanningsdirektoratet til reglene har en enkel og klar oppsummering i starten. Så beskriver den også grundig ulike spesielle tilfeller og situasjoner. Blant annet er det egne regler for ungdom med kroniske sykdommer, svarer Jacobsen.

Les også: Flere drar til legen for utmattelse

Han mener også at det er viktig å presisere at de nye reglene ikke hindrer elevene i å gå til helsesykepleiere eller andre tjenester når de trenger det.

– Det er først når det egenmeldte fraværet når ti prosent at elevene må begynne å dokumentere fravær hos disse tjenestene. Andelen som får «ikke vurdert» har vært stabil på rundt 2,6 prosent de siste årene, så det er svært få som mister karakterer, og de fleste som gjør det har et særdeles høyt fravær fra undervisningen, poengterer Ap-statssekretæren.

Read Entire Article