Ut mot kjønnstest for kvinner før OL: – Vi tenker at dette er basert på frykt

Torsdag presenterte Den internasjonale olympiske komité (IOC) et nytt lovverk for obligatorisk kjønnstesting for å delta i blant annet sommer- og vinter-OL.

Alle kvinnelige utøvere må nå gjennom en SRY-test for å delta i kvinneklassen når regelen inntrer før OL i Los Angeles om to år.

– For utøverne betyr det at man beskytter kvinnekategorien, at man får fair play og at man får drevet med idretten sin i trygge rammer, sier idrettspresident Zaineb Al-Samarai til NRK.

Testen gjennomføres via spytt- eller blodprøve og sjekker om utøvere har SRY-genet. Genet ligger på Y-kromosomet og er avgjørende for utvikling av testikler i fosterlivet.

IOC forklarer at forskingen tilsier at en positiv SRY-test er «høyst nøyaktig bevis for at en utøver har gått gjennom mannlig seksuell utvikling» – og at det er derfor de har landet på denne testen.

Debatten ble blant annet aktualisert etter at den algeriske bokseren Imane Khelif tok OL-gull i Paris i 2024.

26-åringen ble disket fra kvinnenes bokse-VM i New Delhi i 2023 på grunn av underkjente kjønnstester, men slapp likevel til i Paris.

World Boxing svarte med å innføre obligatorisk kjønnstesting i 2025. Det nye lovverket fra IOC vil stenge døra for hennes deltakelse i Los Angeles.

– Et ønske om å skille mellom «oss» og «dem»

Etter at det nye regelverket ble gjort kjent torsdag, har det mottatt både kritikk og støtte.

FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, stiller seg skeptiske til avsenderen av det nye lovverket.

– Først og fremst er vi veldig bekymret, for vi tenker med en gang at dette kommer fra et politisk hold. Vi tenker at dette er basert på frykt og det er et ønske om å skape et skille mellom «oss» og «dem». Og vi er redde for at dette påvirker transpersoner og intersex-personer spesifikt, sier FRI-leder Stephen Adom til NRK.

– Jeg tenker jo først og fremst at alle skal kunne delta på lik linje. Når man da gjør en sånn kjønnstest, så er det jo et mål om at man skal ønske å definere hva som er hvem.

Adom påpeker at selv om man tar en kromosomtest kan bildet være mer komplisert enn som så.

– Alle kropper er ulike. Det er også vitenskapelig bevist, og det finnes forskning som støtter at det ikke har noe å si om det er testosteron eller andre forhold i kroppen som påvirker hvordan man yter i idretten. Derfor tenker vi at dette bare er med på å motvirke det menneskelige.

– Undergraver prinsippet om likestilling

Franske myndigheter sier de er «dypt bekymret»

– Vi motsetter oss en generalisering av gentesting, som reiser en rekke etiske, juridiske og medisinske spørsmål, særlig i lys av fransk lovgivning som ikke tillater slike tester, sa Frankrikes idrettsminister Marina Ferrari i en uttalelse fredag.

– Denne avgjørelsen reiser dype bekymringer, fordi den spesifikt retter seg mot kvinner og skaper et skille som undergraver prinsippet om likestilling. Videre definerer den kvinnekjønnet uten å ta hensyn til de biologiske særtrekkene til tvekjønnede personer, hvis seksuelle egenskaper viser naturlige variasjoner, noe som fører til en ensidig og potensielt stigmatiserende tilnærming, sier Ferrari.

Uenig med idrettspresidenten

Både i Frankrike og Norge er testen ulovlig å bruke til å bestemme kjønnstilhørighet, men i februar anbefalte Bioteknologirådet å gjøre det lovlig i Norge.

– Idrettsstyret har også selv vedtatt at man ønsker at kvinnekategorien fortsatt skal være en meningsfull konkurransekategori i toppidretten, og vi har avventet en avgjørelse fra IO, sier Al-Samarai.

Adom i FRI kjøper ikke idrettspresidentens argumenter om å beskytte kvinnelige utøvere mot kvinner som har forhøyet testosteronnivå i kroppen.

– Vi er alle mennesker og har ulike fordeler eller ulemper i våre naturlige kropper. Det å mene at dette skal få verne noen, når vi vet at det finnes folk av alle ulike kjønn som har ulike fordeler og ulemper, gir ikke helt mening for meg, sier han.

Kan oppstå vanskelige situasjoner

Kjønnstesting av kvinner har også vært på agendaen til Utøverkomiteen i Olympiatoppen. Også der har man valgt å stille seg bak det nye lovverket.

– Dette er noe vi synes er greit for å bevare kvinnekategorien som en rettferdig konkurranseform, sier leder Magnus Nedregotten til NRK.

Han lener seg blant annet på anbefalinger de har fått fra Idrettens etikkutvalg.

– Hvis det kommer en transperson til deg og sier at dette gjør at jeg ikke får utført idretten min i kvinneklassen der jeg selv føler at jeg hører hjemme, hva vil du si til den personen da?

– Det synes jeg er en veldig vanskelig situasjon å være i, men det er noen regler som ligger til grunn for å hvordan man skal sikre konkurranse på et rettferdig grunnlag, og da er rollen å sikre at den kategorien slik den er i dag, og det er bestemt at det skal være per nå, at vi trygger den først, svarer han.