Ut mot norske butikker: – Det er kjempeskummelt

Nordmenn spiser store mengder ultraprosessert mat, der en rekke produkter kommer i hermetikk- og metallemballasje. 

Men, skal man tro funn i en fersk analyse, kan det være i hermetisk mat være mer enn bare gode ingredienser.

I en artikkel på forskning.no viser nemlig ingeniører fra forskningsinstituttet Nilu til funn som kan være alarmerende. 

Langt over grensen

Ifølge senioringeniør Jøran Solnes Skaar fant de nemlig at mye mer bisfenol A lakk ut fra aluminiumsbokser og hermetikk, enn fra samme produkter i plast-, glassflaske eller kartong. 

Det kjemiske stoffet brukes i beholdere av blant annet mat og drikke, og kan være hormonforstyrrende, påvirke immunforsvaret og skade reproduksjonssystemet.

Bisfenol A er ikke akutt helsefarlig, men kan over tid øke risikoen for skadelige effekter.

Ifølge Nilu ble det i en 500g porsjon hermetisk lapskaus funnet 223 ganger mer Bisfenol A enn anbefalt daglig inntak. 

Se hva Orkla, som produserer lapskausen, samt resten av dagligvarekjedene, svarer lenger nede i saken.

Kritisk

Nå retter Verdens Naturfond (WWF) en kraftig pekefinger mot dagligvaregigantene, og ber dem bør kutte ut de potensielt helsefarlige produktene umiddelbart.

– Jeg blir rett og slett frustrert og bekymret. Her kan man ikke skyve reguleringer eller myndighetene foran seg. De som produserer og selger disse produktene må de ta ansvaret og fase de ut, sier generalsekretær Karoline Andaur til TV 2.

Hun er bekymret for at stoffet kan være særlig farlig for barn og fertile kvinner.

BEKYMRET: Generalsekretær i WWF, Karoline Andaur, håper norske forbrukere kan være trygge på at ingen mat eller drikke kan ha for høye nivåer av bisfenol i seg. Foto: Martin Leigland / TV 2

Allerede i 2011 forbød EU emballasje som sprer bisfenol A i produkter til barn under tre år, i tillegg til forbud mot bruk i tåteflasker og tutekopper.

– Det er kjempeskummelt, og jeg syns det er synd at vi har kommet der at det er de mest sårbare som blir mest skadelidende. Det i seg selv burde være nok til at man handler offensivt og proaktivt. 

Ville ikke fjerne

Ifølge Mattilsynet jobber produsenter allerede med å fase ut bisfenol A, der overgangsordninger er gitt for å finne tryggere alternativer. 

Til VG har Mattilsynet tidligere opplyst at de ikke vil trekke fem barnematprodukter som, ifølge Nilus analyser, inneholder overskridende mengder bisfenol A.

BOBLENDE: Nilus analyser viste også at brus kan inneholde for store mengder bisfenol A. Foto: Christer John Auger / TV 2

Grunnen er at Nilu har brukt en metode Mattilsynet ikke godkjenner i sine analyser, skriver avisen.  

Der svarte også produsent Nestle at en grundig vurdering er i gang, og at de behandler saken med høyeste prioritet.

Uenige

Rema 1000s kommunikasjonsrådgiver Anders Midtbø sier de ikke har fått tilgang til Nulis rapport. 

– Vi har derfor i sommer gjennomført egne tester på noen av produktene Nilu mener inneholder BPA, som har migrert fra emballasjen. Disse testene er gjennomført av et av Europas ledende laboratorium, med en godkjent metode i henhold til gjeldende EU-krav. Her ble det ikke funnet BPA eller BPF.

Midtbø mener Nilus metode er svært følsom og usikker, og kan fange opp svært små spor. 

Til TV 2 utdyper Mattilsynet hva de mener om forskningen: 

– Det er ikke akkrediterte analyser, men de følger anerkjent metodikk. Når Mattilsynet gjør analyser for å kontrollere grenseverdier, så er hovedregelen at metoden og laboratoriet må være akkreditert.

Har endret

Matvaregiganten Orkla svarer at prøvene av lapskausen ble tatt før emballasjen ble endret i fjor, og at den nå er fri for bisfenol A. 

– Det gjelder for alle produkter utenom Picnic-skinke, som får ny emballasje i høst. Det var utfordrende å finne en løsning som sikrer riktig kvalitet for dette produktet, men det er nå løst. sier kommunikasjonssjef Kristoffer Barbøl Vikebak.

ENDRET: Lapskaus produsert av Orkla, hadde altfor høye mengder bisfenol A i Nilus analyse. Siden den gang har Orkla skiftet emballasje. Foto: Nico Sollie / TV 2

Norgesgruppens kommunikasjonssjef Kine Søyland sier de hadde en egen retningslinje om at ingen produkter skal inneholde bisfenoler, lenge før EUs direktiv i 2023. 

– Når det gjelder metallhermetikk, så har vi jobbet med utfasing av BPA-belegg i forbindelse med matkontakt lenge, og dette er nå blitt standard. Produsentene har lenge jobbet med å finne gode alternativer, og akkurat for drikkevarebokser har det først i nyere tid kommet opp alternativer.

Kommunikasjonssjef Silje Verlo Alisøy sier Coop har krav om at bisfenoler av alle slag ikke skal brukes i primæremballasje for matvarer. 

– Vi stiller strenge krav til både egne merkevarer og til industrien. Når det kommer til egne merkevarer, gjennomfører vi også bisfenol-analyser av stikkprøver.

Fortsatt problem

Dagligvaregigantenes klare tale betrygger ikke senioringeniør Jøran Solnes Skaar, som var involvert i Nilus analyser.

– Vi testet så få produkter, og fant bisfenol A i så stor andel av dem. Jeg tror problemet er stort. Jeg skulle gjerne testet enda mer grundig og omfattende, men det er dessverre veldig tidkrevende og kostbare analyser. 

Han tror man fremdeles hadde funnet høye mengder bisfenol A i flere produkter på butikken i dag. Senioringeniøren forteller at bisfenoler ikke bare kommer fra emballasjen, men også kan spre seg til maten under produksjonen. 

– Det gjelder all hermetikk i boks, og all brus og øl på boks. Jeg syns dagligvarekjedene og produsentene er lite offensive når de bare avviser problemet, istedenfor å løse det.

Bør jobbe raskt

Marius Kallerud Beck, seksjonssjef for kjemisk mattrygghet i Mattilsynet, sier til TV 2 at forbudet mot Bisfenol A innebærer en betydelig endring i bruken av matkontaktmaterialer og gjenstander, som har vært brukt i flere tiår. 

– Det tar tid å finne trygge alternativer. Noen ferdige gjenstander som brukes flere ganger, for eksempel i profesjonelt matproduksjonsutstyr, kan ikke enkelt produseres uten BPA eller byttes ut. 

Han er likevel klar på at produsentene har et ansvar for å fase ut bisfenol. 

– Selv om det er gitt overgangsperioder, så mener vi matprodusenter så raskt som mulig bør finne alternativer, sier Kallerud Beck.